-
-
-
-
-
-
-
Winther, Tanja
(2023).
Social justice implications of strategies for sustainable energy consumption
.
-
-
-
-
Szulecki, Kacper; Aamodt, Solveig; Smith, Ida Dokk; Houeland, Camilla; Winther, Tanja & Sund-Henriksen, Kathrine
(2022).
Energy security: Are rich country's climate policies colonialism in green?
-
-
-
Winther, Tanja; Bredvold, Torjus Lunder & Inderberg, Tor Håkon Jackson
(2022).
energifattigdom.
Store Norske Leksikon (Nettutgaven).
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Winther, Tanja
(2022).
Refleksjoner rundt kjønn i energiomstillingen
.
-
Winther, Tanja
(2022).
What is fair? Reflections on energy transitions and fairness from a bottom-up perspective
.
-
Winther, Tanja
(2022).
Wider issues of social acceptance in the energy transition with learnings from cases.
-
-
Winther, Tanja
(2021).
En grønn omstilling må være rettferdig (i bilag til Aftenposten).
-
-
-
-
-
-
-
-
Inderberg, Tor Håkon Jackson & Winther, Tanja
(2021).
- Jeg skammer meg sånn
Nina (61) lever på strøm- prisens nåde.
[Avis].
VG.
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
-
Holsten, Hilde; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Westskog, Hege & Winther, Tanja
(2020).
Hvem skaffer seg solcellepanel hjemme?
[Tidsskrift].
Forskning.no.
Vis sammendrag
Plusskunder er betegnelsen som brukes på dem som har et anlegg ved boligen sin som produserer strøm. Som oftest dreier det seg om solcelleanlegg.
I enkelte perioder produserer gjerne anlegget mer strøm enn kunden klarer å forbruke selv. De kan dermed selge strøm tilbake på nettet.
Forskerne har undersøkt forholdene i markedet for plusskunder. De har analysert faktorer som hindrer eller fremmer at flere produserer strøm til eget forbruk i Norge. Ifølge forskerne er det særlig to ting som kjennetegner de som tidlig ble plusskunder: De er opptatt av miljø og er gode på teknologi.
-
-
-
-
-
Winther, Tanja
(2020).
Forskningssenteret Include: Det rasjonale, planer og potensielle utfordringer.
-
Winther, Tanja
(2020).
Frokostseminar - Inkluderende energiomstilling: temaer, perspektiver og erfaringer fra tidligere forskning. Frokostseminar arrangert av Include og CIENS.
-
Winther, Tanja; Westskog, Hege; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Røe, Per Gunnar & Smørdal, Ole
(2020).
Møte med 22 brukerpartnere Include.
-
Aasen, Marianne; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Standal, Karina; Sæle, Hanne; Westskog, Hege & Winther, Tanja
(2020).
Hvem kan jevne ut strømbruken sin?
Teknisk Ukeblad.
ISSN 0040-2354.
-
Winther, Tanja; Standal, Karina; Szulecki, Kacper & Abram, Simone Almond
(2020).
How to achieve a socially inclusive and just transition to a low-carbon society? Innspill til Kunnskapsdepartementet fra Include-forskere.
Vis sammendrag
Response to invitation from the Norwegian Ministry of Education and Research regarding inputs to EU's Higher Education European Commission (European Research Area and European Green Deal)
-
Winther, Tanja; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege & Smørdal, Ole
(2020).
Dialogmøte med OED om Include.
-
Jenkins, Kirsten & Winther, Tanja
(2019).
Energy justice – promises and limitations of a novel concept.
-
Bridge, Gavin & Winther, Tanja
(2019).
Opening remarks: The role of energy and infrastructure in reaching social, environmental and economic development.
-
Winther, Tanja
(2019).
Moderator during session "The role of energy and infrastructure in reaching social, environmental and economic Development".
-
Winther, Tanja
(2019).
Presentasjon av INCLUDE.
-
Böcker, Lars; Holtsmark, Katinka Kristine & Winther, Tanja
(2019).
Bærekraftige bilavgifter 2025 – innspill fra enkeltforskere tilknyttet INCLUDE til Finansdepartementet.
-
Winther, Tanja
(2019).
Establishing ‘INCLUDE’ as a transdisciplinary research centre on environmentally friendly energy in Norway: reflections on the process towards successful proposal – and some challenges ahead .
-
Winther, Tanja
(2019).
INCLUDE - INCLUsive Decarbonisation and Energy transition.
-
Winther, Tanja
(2019).
INCLUDE - et nytt FME Samfunn: planer, mål og forskningen senteret bygger på .
-
Holtsmark, Katinka Kristine; Böcker, Lars & Winther, Tanja
(2019).
Nei, vi har ikke glemt behovet for å kutte utslipp.
Dagens næringsliv.
ISSN 0803-9372.
-
-
-
Winther, Tanja & Gill, Bigsna
(2018).
Key findings RA1.
-
Winther, Tanja
(2018).
Gender equality and Clean energy: Win-win or Conflicting goals?
.
-
Winther, Tanja
(2018).
Nettselskaper og andre aktører
Oppsummering av aktørenes perspektiver og forventninger til solstrøm i det norske kraftsystemet.
-
Winther, Tanja; Westskog, Hege & Sæle, Hanne
(2017).
Plusskundenes perspektiver.
Oversikt og foreløpige funn fra dybdeintervjuer med plusskunder i Norge.
-
Westskog, Hege; Winther, Tanja & Aasen, Marianne
(2017).
The creation of and ecovillage.
-
-
Standal, Karina; Aasen, Marianne; Christensen, Ingrid; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Julsrud, Tom Erik & Matthiasen, Eivind Hjort
[Vis alle 12 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Forbrukerfleksibilitet: Et kunnskapsgrunnlag for å forstå husholdningers oppfatninger
og muligheter.
CICERO Senter for Klimaforskning.
Vis sammendrag
I Norge ble en ny modell for beregning av nettleie innført 1. juli 2022. Formålet med den nye nettleien er å motivere husholdninger til å fordele strømforbruket jevnere utover døgnet. På tidspunktet hvor den nye nettleien ble planlagt innført var det liten kunnskap om virkninger av slike virkemidler på forbrukere. Flexeffect-prosjektet startet har undersøkt virkninger virkemidler for fleksibel strømbruk på forskjellige husholdningsgrupper. Resultatene viser at mange av forbrukerne forstår og er enige med formålet for ny nettleie. Samtidig gjør utformingen det vanskelig å forstå og tilpasse seg i hverdagslivet og det er konkurrerende signaler og hensyn de må ta. Videre har mange uttrykt bekymring for at den nye nettleien kan få uheldige og urettferdige
fordelingsvirkninger. Våre funn viser også at det er krevende for forbrukere å ta i bruk ny teknologi for å øke forbrukerfleksibiliteten. Selv om forbrukerhensyn er nevnt
i den politiske prosessen for å innføre ny nettleie er forbrukerne svakt representert i utformingen og forbrukerhensynene som inngår i konsultasjonene har en tendens til å være generelle. Dimensjoner som systembehov er blitt mer vektlagt enn forbrukerbehov og ikke minst forbrukeres evne til tilpasning.
-
Belsnes, Michael Martin; Bjørndal, Mette; Elverhøi, Anders; Espegren, Kari Aamodt; Fæhn, Taran & Jaehnert, Stefan
[Vis alle 16 forfattere av denne artikkelen]
(2023).
Energikrisen i Europa og det norske kraftmarkedet.
NTNU.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Dette notatet oppsummerer en serie workshoper som ble organisert våren 2022 av FME-sentrene NTRANS,
CINELDI, ZEN, HighEFF, Include, NorthWind og HydroCEN, sammen med NTVA og DNVA. Ved noen workshoper
ble flere partnere invitert inn på arrangørsiden.
Bakgrunnen for workshopene var en lengre periode med svært høye energipriser i Europa, som forplantet seg
til høye strømpriser i Norge og store prisforskjeller mellom regioner. Målet med seminarserien var å diskutere
og systematisere det tverrfaglige faktaunderlaget som forskningsmiljøene har utviklet innenfor tematikken.
Med tanke på tidsperspektivet så vi at dette kunne gjøres som en serie seminarer/workshops med avgrenset
tematikk. Konklusjonene oppsummeres i denne rapporten, som trekker sammen læring og syntese på tvers av
workshopene
-
Vindegg, Mikkel; Sundet, Øyvind & Winther, Tanja
(2023).
Strømkunders oppfatninger om ny nettleiemodell: rettferdighet og fleksibilitet.
CICERO Senter for klimaforskning.
2023(02).
Vis sammendrag
Rapporten oppsummerer funn fra kvalitative undersøkelser knyttet til kunders oppfatninger om ny nettleiemodell for strøm i Norge. Samlet viser resultatene at mange av kundene har en viss grad av bekymring for at den nye nettleien kan få uheldige og urettferdige fordelingsvirkninger. Kundene tar hensyn til faktorer (f.eks. husholdningssammensetning) som ligger utenfor nettselskapenes nåværende mandat å inkludere i tariffberegninger. Kundenes uttrykte bekymringer taler for gradvise endringer i nettariffer framover, framfor omfattende endringer som vil kunne gi store utslag som mange vil oppfatte som urimelige.
-
-
Westskog, Hege; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Sæle, Hanne & Winther, Tanja
(2018).
Strøm fra folket? Drivkrefter og barrierer.
CICERO Senter for klimaforskning.
2018(04).
Vis sammendrag
Prosjektet har hatt som målsetting å identifisere drivkrefter for og barrierer mot at norske husholdningskunder blir plusskunder. Vi har sett på hvorfor noen husholdninger i Norge velger å bli plusskunder, hvilke erfaringer de har, hvordan de bruker energi hjemme og hvordan de oppfatter plusskundeordningen og løsninger som tilbys av sentrale aktører. I tillegg har vi vurdert hvordan et økende antall plusskunder oppfattes og håndteres av sentrale aktører. Funnene fra den norske studien er analysert i lys av utviklingen i Storbritannia og Tyskland for å gi perspektiver på hvordan nasjonal politikk, reguleringer og praksis kan utformes i forhold til det norske markedet for plusskunder.
Våre studier viser at:
- Dersom det er ønskelig å øke antall plusskunder, er det viktig med et stabilt, generøst, risikoreduserende, forutsigbart og enkelt støttesystem. De mest effektive støttesystemene som dekker disse kravene har vært såkalte Feed-in-Tariffs (FIT). De knytter et forutsigbart støttenivå og enkle byråkratiske prosedyrer til mengden elektrisitet produsert av plusskundene.
- Å redusere transaksjonskostnadene er viktig for økningen av antall plusskunder. Betydningen av reduksjon av transaksjonskostnader er tydelig illustrert gjennom de lokale støtteordningene som er utprøvd i Norge.
- Sentrale aktører har ulike innfallsvinkler til betydning av plusskunder i energisystemet og ønske om å tilrettelegge for disse kundene. Nettselskapene uttrykker at de ikke ønsker å bremse utviklingen i solcelleteknologi. De har likevel ikke hatt en aktiv markedsføring av solcelleanlegg eller opplegg for å knytte seg til nettet som plusskunde. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har liknende perspektiver, og ser der som sin hovedrolle å arbeide med etablerte (vannkraftbaserte) teknologier og regulatoriske løsninger for disse. De gode forholdene for solenergiproduksjon og behovet for miljømessig bærekraft får interesseorganisasjoner og aktører som fremmer solenergi i Norge til å konkludere at det er viktig å stimulere til økt bruk av solceller i Norge, også gjennom aktiv bruk av støtteordninger.
- Generelt i den norske befolkningen oppfattes solceller som en dyr investering og mange har ikke særlig kjennskap til solcelleteknologien. I gjennomsnitt oppga husholdningene som deltok i en representativ spørreundersøkelse om solceller, at de var villige til å betale 9.180 kr for installasjon av et solcelleanlegg.
- Motivasjon for å investere i solcelleanlegg blant våre plusskundeinformanter er tredelt. Mange oppgir miljø som en viktig motivasjonsfaktor, andre sier de er interessert i teknologi og ser installasjon av solceller som en mulighet til å dyrke denne interessen. Mange av våre informanter som har flyttet inn i hus utstyrt med solceller uten selv aktivt å ha investert i disse, oppgir komfort som en viktig faktor for husvalget sitt. De ønsker å bo i hus hvor de kan leve komfortable liv uten å tenke mye på strømforbruket.
- Ingen av våre informanter påpeker en direkte sammenheng mellom det å få solceller og deres samlede energibruk. Når det gjelder energivaner, påpeker de fleste av informantene at de utnytter muligheten for å flytte forbruket sitt til tidspunkter når solcellene produserer strøm. Videre er solceller en viktig faktor for identitetsbygging. Variasjonen i hva som vektlegges samsvarer med deres motivasjon for å anskaffe solceller/flytte inn i hus med solceller.
Studiene våre peker på at veksten i plusskunder i det norske markedet i første rekke vil kunne komme som et resultat av markedskrefter hvor husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller er sentralt sammen med videre teknologisk utvikling av solceller. Husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller kan være betydelig og kan bidra til en vesentlig vekst i dette markedet i årene som kommer. Dette skyldes at solceller er interessant for forskjellige kundegrupper...