Steder i endring (WP2)

Energiforbruk henger tett sammen med utforming av byer og urbane regioner. Hverdagslige praksiser og forbruksmønstre formes i takt med utvikling av boligområder, næringsliv, tjenester og infrastruktur. Vi setter søkelyset på energiomstillingen i utformingen av byregioner og de sosiale implikasjonene den får.

Logo, sykkel med syklist

Pågående forskningsprosjekter

  • Bærekraftige boligprosjekter
    Boligprosjekter og attraktive lokalsamfunn: fire dimensjoner i den grønne omstillingen
  • Kvardagsliv under Covid-19
    Forbruk og kvardagsliv under lockdown: Covid-19, sosial praksis og berekraftig omstilling
  • Bærekraft og forbruk
    Hva hindrer og muliggjør en overgang til mer bærekraftig og rettferdig forbruk i Norge?
  • Byplanlegging etter koronakrisen
    COVID-19, boligpreferanser, reisevaner, og by- og stedsutvikling
  • Byspredning
    Byspredning – hvem vil det, og hva er det bra for?
  • Bærekraftig byregional utvikling
    Smarte og energipositive satellittbyer: Sollihøgda plussby og Oslo Airport City
  • Virkelig offentlige byrom
    Virkelig offentlige byrom – en studie av offentlige rom og mulighetene for å utvikle sosialt inkluderende rom i transformasjonsområder
  • Elektriske kjøretøy og prosumenter
    Romlig og sosial distribusjon av elbiler og solceller
  • Vestre Billingstad
    Utvikling av et sosial inkluderende og miljøvennlig urbant boligområde på Vestre Billingstad
  • Bærekraftig proteinforbruk (ph.d.-prosjekt)
    Mot et bærekraftig proteinsystem? Kartlegging av barrierer og muligheter for å oppskalere bærekraftig proteinforbruk i norske husholdninger

Avsluttede forskningsprosjekter

  • Massedeponier
    Massedeponier og masseforvaltning i Oslo-Viken, et pilotprosjekt

Sentrale tema

Suburbanisering, byspredning og utvikling av byregioner med lav befolkningstetthet har sammen med høy personbilbruk ført til økt bruk av energi i bygninger og til transport. Offentlige myndigheter har lagt opp til knutepunktsutvikling og fortetting for å motvirke denne utviklingen og redusere energibruken. Dessverre kan en fortettings- og knutepunktspolitikk som er klimasmart, ha uheldige sosiale og geografiske konsekvenser, ved å opprettholde eller forsterke sosial ulikhet mellom bydeler og mellom byer og regioner.

Sosial ulikhet manifesterer seg også i demokratiske prosesser, på den måten at privilegerte samfunnsgrupper bosatt i visse områder profiterer og får sterk innflytelse på beslutningsprosesser, mens andre som har mindre innflytelse på beslutningene, bærer en større del av kostnadene og blir utsatt for energirelaterte ulemper.

I denne arbeidspakken undersøker vi disse sosiale implikasjonene og ønsker å utvikle strategier for en sosialt inkluderende avkarbonisering av byer og regioner.

Praktiske verktøy

I arbeidspakke to ønsker vi å komme fram til strategier og metoder for å redusere energibruk og utslipp fra folks reisepraksiser og boligrelatert konsum på en sosialt inkluderende og rettferdig måte.

Vi vil også undersøke fysisk byplanlegging, lokalisering og utforming av boligområder kan gjøres ikke bare energi- og klimavennlig, men også sosialt inkluderende. Ved bruk av kvalitative og kvantitative metoder, samt geografiske informasjonssystemer, vil vi undersøke de direkte og indirekte konsekvensene av dagens planleggingspraksis for bygninger og transport-systemer, samtidig som vi undersøker de sosiale og geografiske implikasjonene.

Vi anerkjenner at inkluderende prosesser, som tar hensyn til marginaliserte grupper, i by- og regional planlegging er avgjørende for å oppnå en bærekraftig og sosialt inkluderende energiomstilling. Vi vil derfor se på hvordan planleggingspraksiser kan utvikles og forbedres gjennom samskamping og medvirkning.

Noe av forskningen vil også se nærmere på hvordan kommunen, utbyggere og innbyggere iverksetter og gjennomfører energismarte innovasjoner i dagliglivet, som bruk av bildelingstjenester eller el-sykler. 

Det overordnede målet er å gi kunnskapsbaserte anbefalinger om hvordan by- og regionalplanlegging gjennom samskapingsprosesser kan bidra til en energiomstilling som er sosialt inkluderende.

Publisert 3. feb. 2020 10:44 - Sist endret 6. mai 2022 10:13