Kjøttets mange hensyn

Kjøtt sammenlignes med røyking

Jeg er nå på mitt andre år på masterprogrammet Culture, Environment and Sustainability. Jeg skriver om norsk ernæringspolitikk med fokus på kjøttforbruk. Dette temaet ble nylig aktualisert, da WHO sin rapport angående kjøtt og kreftrisiko kom ut. Tabloidavisene hadde store oppslag om at kjøtt nå er like farlig som røyk og asbest. Kjøttindustrien var raskt ute med å forsvare kjøttet og hevde at rapporten overdriver.

Et sunt kjøttforbruk

Rapportens konklusjoner er verken overraskende eller nye. At bearbeidet kjøtt er kreftfremkallende og rødt kjøtt sannsynligvis er det, er også grunnlaget for helsemyndighetenes kostholdsråd. Det skal også sies at det er grunnet det høye inntaket av mettet fett, som bearbeidet og rødt kjøtt viser seg å være hovedkilde til, at vi anbefales å redusere kjøttforbruket. 500 gram er satt som maksimum per uke. I følge Norkost sin kostholdsundersøkelse i 2011 kom det fram at kvinner spiser 620 gram per uke, mens menn spiser 1022 gram. Helsedirektoratets kostholdsrapport for 2014 viser at kjøttforbruket i Norge har nærmest doblet seg siden 50-tallet.

Et politisk spørsmål

29. Oktober var temaet tatt opp til debatt på NRK. Der møttes blant andre Rasmus Hansson fra MDG og landbruks- og matministeren, Sylvi Listhaug for å diskutere kjøttforbruket. Det som kom ut av debatten var at måten myndighetene ser på kjøttforbruk ikke er ensidig. Landbruksmyndighetene ser det fordelaktig å holde et økt kjøttforbruk, mens helsemyndighetene og klima- og miljømyndighetene ut fra sine felt argumenterer for det motsatte. De sistnevnte har også fått drahjelp fra FNs Klimapanel (IPCC) som i sin femte rapport fra 2014 påpekte at livsstilsendring mot en mindre kjøttrik diett i utviklede land vil ha stor effekt på utslippene av drivhusgasser. Så - hvis det er godt for helsen, kan bidra til å nå folkehelsepolitiske mål, og samtidig være bra for klima og miljø, hvorfor blir ikke mer gjort for å fremme redusert kjøttforbruk? Kjøttforbruk er som antydet et tverrsektorielt tema, hvor ulike myndigheter har ulikt syn på ut ifra deres politikkfelt. Hvordan påvirker dette debatten omkring kjøttforbruket i Norge? Kan en forklaring ligge i kryssende konfliktlinjer og maktstrukturer? Dette gleder jeg meg til å ta en nærmere titt på gjennom masteroppgaveskrivingen!