Reduksjon av kjøtt og animalske produkter er en av de mest effektive måtene å redusere klimabelastningen til den enkelte forbruker. Forskning antyder at endring i forbruksvaner kan gi større mulighet for utslippskutt enn endring i produksjonsmetoder. Matvaner står for en betydelig andel av utslippene fra norske privathusholdninger, og ifølge Klimakur – en rapport som analyserer Norges potensiale for redusere ikke-kvotepliktige utslipp fram mot 2030 – vil en overgang fra rødt kjøtt til et plantebasert kosthold gi størst mulighet for reduksjon av utslipp i jordbrukssektoren.
Til tross for lovnad om «konkrete virkemidler for å følge opp de målene og forpliktelsene vi har», velger regjeringen å peke på holdningsendringer for å redusere forbruket. På spørsmål om hvorfor regjeringen ikke vil gjøre grønnsaker og vegetarprodukter billigere, argumenterte statsministeren for at kjøttkutt handler om «informasjon» og «kunnskap» – om «det å sørge for at den stressede barnefamilien kan lage en lettvint, sunn og klimavennlig middag på 20 minutter».
Vi mener det er naivt å forvente at nordmenn skal legge om til et kosthold med mindre kjøtt uten å samtidig gjøre vegetarisk spising enklere og billigere, og vegetarmat mer tilgjengelig.
Selv om informasjon og kunnskap om kosthold kan bidra i positiv retning trenger vi sterkere virkemidler dersom vi ønsker betydelig endring i norsk kjøttforbruk.
Holdning er ikke det samme som handling
En undersøkelse fra 2020 antydet at sju av ti nordmenn er villige til å redusere eget forbruk for miljøets skyld. Men selv om vi er villige til å ta i et tak, betyr det ikke at vi nødvendigvis gjør det. Mye tyder på at kjøtt er spesielt vrient å kutte. En stor studie fra Universitetet i Oxford og FNs utviklingsprogram har nylig vist at nesten to av tre verdensborgere er bekymret for klimaendringer, men at reduksjon av kjøtt i kostholdet er det minst populære klimatiltaket.
Likevel ønsker over halvparten av Oslos innbyggere å kutte kjøttforbruket, og den økte markedsandelen for vegetarprodukter vitner om en viss holdningsendring i Norge forøvrig. Dette til tross, kjøttkonsumet i Norge har ligget relativt stabilt det siste tiåret, og vi har økt inntaket av alle andre animalske produkter med unntak av melk. En rapport fra OsloMet publisert i 2019 viste dessuten at selv om unge voksne er uttalt mest opptatt av å kutte kjøttinntak av bærekraftshensyn, er de også den aldersgruppen som spiser mest kjøtt. Det ser med andre ord ikke ut til at intensjonen om å redusere kjøtt har gitt store utslag på forbrukstallene.
Alle som har hatt nyttårsforsett vet at det er vanskelig å endre vaner. Og forskning viser at økt kunnskap – og nye holdninger for den saks skyld – ikke nødvendigvis fører til endret atferd. Et annet eksempel er flyving, en annen miljøversting, der selv uttalt miljøengasjerte nordmenn har problemer med å redusere flyreiser i særlig grad.
Forskningen på kjøtt antyder at selv de som er motivert til å redusere eget kjøttforbruk møter utfordringer i dagliglivet. En studie fra 2018 fant at norske forbrukere har vanskelig for å redusere kjøttkonsum på eget initiativ. Vår pågående forskning på husholdningers kjøttvaner støtter opp under dette funnet.
Når kjøtt er normen
Vi kan ikke forvente at nordmenn skal legge om kostholdet så lenge samfunnet tilrettelegger for et høyt kjøttkonsum. Kjøttspising er fortsatt enkelt, billig, raskt og tilgjengelig, på tvers av dagligvarebutikker, hurtigmatutsalg og restauranter. Klimakur-rapporten fastslår at «for kosthold er den største barrieren at det vi spiser styres av våre vaner og verdier, som er krevende å endre».
Når kjøtt er normen, og vi ønsker endring, må vi skape et større mulighetsrom for både motiverte og umotiverte forbrukere.
Det er ikke nødvendigvis dyrt å spise mindre kjøtt. Men å tilberede næringsrike, vegetariske retter fra bunnen av krever en viss kompetanse og erfaring. Mange tenker på kjøtt eller fisk som hovedkomponenten i et ordentlig måltid, og det kan være utfordrende å tilberede lettvinte vegetariske retter som lever opp til egne og andres forventninger. Kjøtterstatningsprodukter gjør det mulig å kutte kjøttet, men likevel beholde innarbeidede, kjøttbaserte vaner. Dessverre er kjøtterstatninger foreløpig dyrere og mindre tilgjengelige enn kjøtt.
Kan vi forvente at Ola og Kari Nordmann skal bruke mer penger, tid og krefter på mat? Hva med småbarnsfamilien statsministeren refererte til, som gjerne også har kresne barn å ta hensyn til?
Kjøtt har fortsatt markedsfordel
Kjøtt subsidieres gjennom regjeringens egne politiske føringer. Kjøtt har hatt lavere konsumprisvekst enn andre matvarer, melder Nibio. Kjøtt holdes «kunstig billig» gjennom subsidiering og underprising ettersom matvarekjedene selger «lokkekjøtt» med tap. Samtidig har frukt og grønt blitt dyrere, relativt sett.
Til tross for kampanjer for å stimulere nordmenns appetitt på frukt og grønt ser vi kun en liten økning i forbruket. Samtidig bruker aktører som «Opplysningskontoret for egg og kjøtt» store ressurser på å fremme forbruket av kjøtt gjennom blant annet MatPrat - stikk i strid med råd om kjøttreduksjon fra både helse- og miljødirektoratet. Senest i desember 2020 kunne Framtiden i våre hender (FIVH) melde om at norske dagligvarekjeder reklamerer langt mer for kjøtt enn frukt og grønt.
Sosialt ekskluderende?
Regjeringen understreker videre at omstillingen til et grønnere samfunn skal være sosialt inkluderende. Men holdningsendringer er sjelden nettopp det.
Ved å basere tiltak på holdningsendring skaper vi fort et sosialt skille. Undersøkelser viser allerede at de med best økonomi spiser mer plantebasert enn de med dårligere økonomi. Helsedirektoratet rapporterer om at: «Elever fra familier med lav sosioøkonomisk status spiste i mindre grad grønnsaker enn elever fra familier med høy sosioøkonomisk status». En ny studie antyder også at folk med lengre utdanning spiser mer frukt og grønt.
Dersom plantebaserte kjøtterstatninger forblir dyre og lite tilgjengelige sammenlignet med kjøtt, står vi i fare for å ekskludere lavinntektshusholdninger som ikke nødvendigvis ønsker å øke matbudsjettet.
Stort potensiale for gode tiltak
Det er ekstra synd at regjeringen er så tannløse i sin tilnærming til kjøttreduksjon når mulighetsrommet er så stort. Vi ser allerede en holdningsendring – målet bør ikke være å kun øke denne andelen i seg selv, men å utnytte holdningsendringene til å innføre strukturelle tiltak med støtte fra et stadig større segment av befolkningen.
Forbruksforskningen antyder nemlig at holdninger i seg selv har liten evne til å endre atferd. Samtidig kan endring i holdninger være behjelpelig når virkemidler først iverksettes. Et økende marked for plantebasert mat betyr at strukturelle tiltak – som prisjustering, vegetarservering som standard i offentlige kantiner, bedre opplæring i grunnskolen og økt tilgjengelighet av vegetarprodukter – kan ha god effekt. Slike tiltak vil være nødvendig for en raskere overgang til lavere kjøttforbruk i Norge.
Holdningsendringer er dermed et viktig første steg, men langt fra nok i seg selv.
Selvmotsigende råd fra statsministeren
Ved å påpeke at det er folks eget ansvar å følge kostholdsrådene og dermed spise mer klimavennlig, føyer regjeringens klimaplan seg dessverre inn i rekken av tiltak som stiller den enkelte forbruker til ansvar.
Problemet er at regjeringen oppfordrer til holdningsendringer samtidig som de motarbeider nordmenns evne til å omsette holdninger til handling.
Skal vi lykkes med en overgang til lavere kjøttforbruk er det på tide å vende pekefingeren bort fra individet og mot de sosiale, materielle og politiske strukturene som så ofte bidrar til å gjøre kjøtt det rimelige og fornuftige valget.
Statsministerens uttalelse er derfor selvmotsigende: En stresset barnefamilie vil være bedre tjent med tiltak som faktisk gjør det lettere å spise fisk eller vegetarisk enn en holdningsendring. Sannsynligvis er stress og mangel på tid (og kanskje penger) som står i veien for at denne familien skal spise klimavennlige middager – ikke dårlige holdninger.
Vi mener derfor at regjeringen må bidra til økt kunnskap samtidig som det innføres mer omfattende virkemidler. Først da vil det bli enklere for stressede barnefamilier å fikse «en lettvint, sunn og klimavennlig middag på 20 minutter» i en travel hverdag.
En kortere versjon av denne teksten stod på trykk i Klassekampen 09.02.2021.
Les mer
Alle forfatterne er tilknyttet forskningsprosjektet MEATigation, som studerer bærekraftig produksjon og forbruk av kjøtt i Norge
Forskergruppe
Mer informasjon om forskergruppen Berekraftig forbruk og energi.
