Fem kjappe til Asia-eksperten: Marius Korsnes

1. Hva driver du med for tiden?
Eg jobbar som forskar ved Institutt for tverrfaglege kulturstudier ved NTNU. Der leier eg forskingsområde 1 om djup avkarbonisering og breie samfunnsendringar i FME NTRANS - Norwegian Centre for Energy Transition Strategies. I tillegg leier eg arbeidspakke 4 om "Transforming meat-use in Norwegian food practices" i MEATigation-prosjektet (NFR 2020-2024), som går ut på å utforske korleis kjøtt inngår i norske matpraksisar, og å finne måtar å fremje berekraftig kjøttbruk i Noreg. Relatert til Asia har vi akkurat fullført eit EU-prosjekt om berekraftig urbanisering i Kina, TRANS-URBAN-EU-CHINA (2018-2021) der eg leia ei «task» om samfunnsengasjement og samfunnsbygging («community building»).
 

2. Hva gjorde deg interessert i Asia?
Det var eit historiefag på Universitetet i Oslo med Kristine Bruland som handla om teknologi og industrihistorie, der vi kom litt inn på dei ulike innovasjonane og oppfinningane som hadde sitt utspring i Kina (f.eks. dei «fire store», kompass, krutt, papir og trykkekunsten), nokre av oppfinningane kom opp til tusen år før Europa (som f.eks. støypejern). Dette gjorde meg svært interessert i kinesisk historie, og spesielt i arbeidet til Joseph Needham, og eg skreiv ei bacheloroppgåve om kvifor den industrielle revolusjonen ikkje skjedde i Kina først. Deretter tok eg ein master ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo, som handla fokuserte meir på dagens Kina og på fornybar energiutviklinga vi har sett der sidan byringa av år 2000. Sidan den gong har eg vore over gjennomsnittet interessert i både Asia generelt og Kina, og eg har budd i Kina i meir enn to år til saman.
 

3. Hvor lenge har du jobbet med/i regionen og i hvilke land?
Eg leverte bacheloroppgåva mi i 2011, og har jobba med Kina hovudsakleg sidan den tid.


4. Hva er for deg det mest interessante som skjer i Asia om dagen og hva burde man følge ekstra med på fremover?
Det er veldig mykje som skjer i Asia som alle bør følgje med på. Det er diverre for lite om Asia både i allmennlitteratur, nyhende og media generelt, spesielt det som handlar om korleis vanlege folk har det, og kvardagskultur. Vi får knapt nok vite litt om kva som skjer på det øvste politiske nivået i mange asiatiske land, og det er viktig å hugse på at det er stor skilnad på kva styresmaktene gjer og kva vanlege folk gjer. Dette er ein av mine kjepphestar når det gjeld Kina, der det er veldig stort fokus på kommunistpartiet, medan vi får vite veldig lite om den vanlege kinesar i dagens media.
 

5. Hva har gått under radaren i det norske nyhetsbildet i det siste?
Det er veldig mange ting som har gått under radaren. For Kina vil eg anbefale nyheitskjelda Sixth Tone for eit lite innblikk i litt meir daglegdagse saker. Akkurat i desse dager er det stort fokus på «gaokao» i Kina, den store testen i juni som alle må ta for å komme inn på universitet og høgskule. Over ti millionar elevar på vidaregåande skule tok i år testen, som det er knytta stor spenning, mykje stress og høge forventingar til i Kina. Om du er interessert i energi, miljø og klimatematikk vil eg anbefale China Dialogue.