Hege Westskog

• Aarsæther, Nils & Westskog, Hege (2022). Transforming Arctic municipalities: The winding road to low-emission communities. I Sørly, Rita; Kårtveit, Bård & Ghaye, Tony (Red.), Stories of Change and Sustainability in the Arctic Regions The Interdependence of Local and Global. Routledge. ISSN 978-0-367-63284-7.
• Westskog, Hege; Julsrud, Tom Erik; Kallbekken, Steffen; Frenken, Koen; Schor, Juliet & Standal, Karina (2021). The role of community sharing in sustainability transformation: case studies from Norway. Sustainability: Science, Practice, & Policy. ISSN 1548-7733. 17(1), s. 334–348. doi: 10.1080/15487733.2021.1969820. Fulltekst i vitenarkiv
• Christiansen, Petter; Stokstad, Sigrid; Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Hvordan har rettferdighetsspørsmål blitt behandlet i byvekstavtalene? Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. s. 48–55.
• Westskog, Hege; Aase, Tor Halfdan & Leikanger, Iris (2021). The Norwegian trekking association: conditions for its continued existence with new tourism patterns. . Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. s. 1–19. doi: 10.1080/15022250.2021.1913219. Fulltekst i vitenarkiv
• Jackson Inderberg, Tor Håkon; Sæle, Hanne; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). The dynamics of solar prosuming: Exploring interconnections between actor groups in Norway. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 70, s. 1–11. doi: 10.1016/j.erss.2020.101816. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Solar prosuming is an emerging phenomenon in which many actor groups are involved in shaping new solutions. Here we study national policymakers, relevant stakeholders such as grid companies, and the prosumers themselves – and the interconnections between them – to provide a contextualised exploration of positions, perceptions and interconnections that influence prosuming activities. Our 65 in-depth interviews in Norway, 33 of which with pioneering prosumers show that this group is not attracted to prosuming primarily for financial reasons, but for pursuing particular identities. However, our results also indicate that if prosuming were to become more widespread, economic considerations would be central. Further, the interplay among actor groups, mediated through current regulations and technologies, and the related perceptions, affect the uptake and organisation of solar prosuming activities. Third-party market actors such as the solar and building industry play important roles, as do grid companies and municipalities that are expected to facilitate prosuming activities. Given the current policy framework in Norway, we conclude that if increasing prosuming activities becomes a desired political goal, this will require stronger financial incentives for individual prosumers, and a deeper understanding of the interplay among actors across arenas and sectors.

• Westskog, Hege; Aase, Tor Halfdan; Standal, Karina & Tellefsen, Sølvi (2020). Sharing among neighbours in a Norwegian suburb. Environmental Innovation and Societal Transitions. ISSN 2210-4224. 37, s. 39–49. doi: 10.1016/j.eist.2020.07.010. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Amundsen, Helene; Christiansen, Petter & Tønnesen, Anders (2020). Urban contractual agreements as an adaptive governance strategy: under what conditions do they work in multi-level cooperation? Journal of Environmental Policy and Planning. ISSN 1523-908X. 22(4), s. 554–567. doi: 10.1080/1523908X.2020.1784115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian urban growth agreement (UGA) is a governance platform combining transport-infrastructure development with land-use and transport policy. It is a policy package of measures involving network cooperation between national, regional and local government levels established to coordinate transport and land-use development. Shared responsibility for goal achievement, autonomy and learning and adaptation as new knowledge and experience arise are clear prerequisites for the UGAs. This makes it relevant to investigate the conditions for the UGAs to work as an adaptive governance strategy because their central features are in line with the attributes of adaptive governance. Further, adaptive governance is an approach to handle complex problems like transport development issues. The study shows that UGAs have several strengths in terms of autonomy and learning. However, the multi-level cooperation in the UGAs is framed by complex underlying structures of roles and powers, which challenge the working and legitimacy of the governance structures. Multi-level adaptive governance processes like the UGAs require attention to issues of power and legitimacy. Securing transparency and democratic anchorage is paramount in bringing such processes in line with the intended benefits of adaptive governance.

• Standal, Karina; Talevi, Marta & Westskog, Hege (2019). Engaging men and women in energy production in Norway and the United Kingdom: The significance of social practices and gender relations. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 60. doi: 10.1016/j.erss.2019.101338. Vis sammendrag

  To achieve an energy transition favouring renewable energy in the face of climate change, several countries in the EU region have pursued different economic incentives to encourage citizens to invest in household solar systems. This enables citizens to become ‘prosumers’ who produce electricity for their own consumption and sell excess produced electricity to the central grid supply. Influencing people's energy consumption in this way can potentially reach EU's renewable energy targets, as prosumers add to the stock of renewable energy nationally. Through in-depth interviews with men and women from 28 households in Norway and the United Kingdom, this article explores the process of becoming a prosumer and the energy practices in prosuming households. Drawing on theories of social practice and domestication, the article pays particular attention to how the phases of appropriation, objectification, incorporation and conversion of household solar systems are gendered in the sense that women and men have different economic, social and cultural capital, and to how this influences their interaction with technology in the transition from consumers to prosumers. Viewing prosuming through the gender lens reveals how policies need to be designed to promote new practices that are attractive for a more diverse group than today's standard subsidies and feed-in tariffs if the aim is to increase the number of residential prosumers and transition to a more sustainable and equitable low-carbon energy system.

• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2018). Omstilling til lavutslippssamfunnet: Hvordan kan kommunene bidra? . I Haarstad, Håvard & Rusten, Grete (Red.), Grønn omstilling: norske veivalg. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02876-7.
• Amundsen, Helene; Hovelsrud , Grete K. ; Aall, Carlo; Karlsson, Marianne & Westskog, Hege (2018). Local governments as drivers for societal transformation: towards the 1.5 °C ambition. Current Opinion in Environmental Sustainability. ISSN 1877-3435. 31, s. 23–29. doi: 10.1016/j.cosust.2017.12.004.
• Westskog, Hege; Winther, Tanja & Aasen, Marianne (2018). The creation of an ecovillage: Handling identities in a Norwegian sustainable valley. Sustainability. ISSN 2071-1050. 10(6). doi: 10.3390/su10062074. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  This paper presents a qualitative study of Hurdal Ecovillage in Norway. It explores how the actors involved have interacted over time and contributed to shaping the ecovillage. The study demonstrates that the ecovillage as a concept is continuously refined both internally on an individual level and in the village, and in mainstream society. At stake is the question of ecovillage identity and what this should entail. The interviewed ecovillagers report two main motives for deciding to move to the village. One is to become part of the ecovillage community, while the other is grounded in the ecovillage as a means to achieve sustainability rather than as a goal in itself. Hurdal Ecovillage has undergone two distinct development phases. First, the members jointly owned the land, built their own houses, and attempted to be self-sufficient. The ecovillage was largely isolated from the local community. In the second phase, professional actors took over responsibility for developing the village, offering ready-made houses to be owned by individual families. This shift resulted in the ecovillage appearing more like conventional settlements. Today’s ecovillagers express a wish to constitute an attractive, sustainable alternative to conventional living, but to do so they have to maintain a distance between themselves and the wider community.

• Winther, Tanja; Westskog, Hege & Sæle, Hanne (2018). Like having an electric car on the roof: Domesticating PV solar panels in Norway. Energy for Sustainable Development. ISSN 0973-0826. 47, s. 84–93. doi: 10.1016/j.esd.2018.09.006. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Worldwide, the number of electricity end-users who produce electricity and feed it to the grid, denoted ‘prosumers’, is increasing. Following innovations in policy, technology (e.g. inverters, smart meters), tariffing and subsidy schemes, solar panels (PV – photovoltaic) connected to the grid have entered the electricity systems in many countries such as the UK and Germany. Norway is an exceptional case in several ways. Because electricity production is mainly based on hydropower, PV does not form a significant part of the government’s vision of the country’s future electricity mix. As a result, governance is limited to prosumer regulations that make it possible to become prosumers in a relatively simple way, but do not actively encourage growth in this market, which is mainly demand driven and only slowly increasing. Norway also has a rapid uptake of electric vehicles at present, potentially influencing the way electricity is managed by households. In this context of pioneering prosumer activities in Norway, this study draws on material from 29 in-depth interviews with prosumers located across the country. The objective is to examine people’s rationales for investing in solar power and how they use this technology to signal identity. We draw on consumption and domestication theory as well as practice-oriented approaches to energy use. The results show that at present there are three groups of prosumers in Norway who have followed distinct domestication paths. We denote the groups as individual prosumers (who have taken the initiative to install solar PV), ‘smart house' dwellers and ecovillagers, respectively. All three share an emphasis on self-consumption in terms of maximising electricity use in periods with sunshine. They also make use of solar technology to signal identity (conversion). However, the groups’ styles of prosuming differ. In terms of incorporating the technology in daily life, the individual prosumers closely follow their own production and engage more actively with the monitoring equipment than the two other groups. As to their underlying values and motivations for prosuming, the individual prosumers, who are largely men, emphasise their interest in testing the new technology. The smart house dwellers associate their type of housing with a high level of comfort and consider the PV to signal a modern way of living. The ecovillagers are primarily concerned with environmentally friendly living. The materiality and physical position of the solar panels on the roofs partly help to create social significance, but only because the dwellers and their observers associate the object with particular values. Each of our three groups draws a particular meaning from PV that serves to strengthen their desired identity. The results indicate that PV may have the potential to spread to a variety of energy customer groups in Norway. However, the issue of diffusion is uncertain, partly because the studied groups are pioneers and do not necessarily represent a general segment of the population. Also, the studied prosumers tend to downplay economic profitability as a rationale for obtaining PV, and Norwegian authorities do not actively promote PV through support schemes.

• Kasa, Sjur; Westskog, Hege & Rose, Lawrence E (2018). Municipalities as Frontrunners in Mitigation of Climate Change: Does Soft Regulation Make a Difference? Environmental Policy and Governance. ISSN 1756-932X. 28(2), s. 98–113. doi: 10.1002/eet.1791. Vis sammendrag

  Soft regulatory measures are argued to represent a useful alternative to hard regulation when policy-makers seek to deal with difficult problems. This article investigates the impact of a national guideline on climate and energy planning adopted in Norway, a soft regulatory instrument, which sought to encourage stronger local climate mitigation policies. To assess the effectiveness of this policy approach the research reported here investigated the impact of the guideline on the institutionalization of local climate policy activity in a set of Norwegian municipalities. Our findings indicate that for municipalities in the early phases of developing their climate mitigation policy the planning guideline contributed to legitimizing climate policy by linking it to other policy areas. For municipalities that had come further in developing their climate mitigation policy, however, the planning guideline made little difference. The findings indicate that even if soft policy instruments might be needed in a situation with complex regulatory issues, it is difficult to achieve results without the support of harder policy measures. This is particularly the case if local authorities face financial constraints and lack manpower in their work in developing effective climate mitigation policy.

• Westskog, Hege; Hovelsrud , Grete K. & Sundqvist, Göran (2017). How to make local context matter in national advice: Towards adaptive comanagement in norwegian climate adaptation. Weather, Climate, and Society. ISSN 1948-8327. 9(2), s. 267–283. doi: 10.1175/WCAS-D-16-0063.1. Fulltekst i vitenarkiv
• Cherry, Todd; McEvoy, David M. & Westskog, Hege (2017). Cultural worldviews, institutional rules and the willingness to participate in green energy programs. Resource and Energy Economics. ISSN 0928-7655. 56, s. 28–38. doi: 10.1016/j.reseneeco.2017.10.001.

Se alle arbeider i Cristin

• Westskog, Hege (2022). Rike land koker kloden - hvem tar regninga. [Tidsskrift]. Fri Tanke.
• Winther, Tanja; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege; Smørdal, Ole & Berge, Erik (2021). Møte med Seksjon for innovasjon, samspill og instituttpolitikk, Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid, Kunnskapsdepartementet (KD).
• Westskog, Hege (2021). Prosjekter i WP3, Include.
• Westskog, Hege & Toft, Martin (2021). UiO-forskar med klimavarsel til politikarane. [Fagblad]. Uniforum.
• Westskog, Hege; Hovelsrud , Grete K. & Benestad, Rasmus (2021). Ta tak i klimapolitikken -nå. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Winther, Tanja; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Arbeid med videreutvikling av maler for Midtveisrapportering.
• Winther, Tanja; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Smørdal, Ole; Westskog, Hege & Berge, Erik (2021). Møte med Include-partner Troms og Finnmark fylkeskommune.
• Stokstad, Sigrid & Westskog, Hege (2021). The role of municipalities in achieving a low carbon society?
• Westskog, Hege (2021). Hvordan nå utslippsmålene sine? Er det så enkelt som 60% reduksjon? .
• Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Kortreiste kretsløp - muligheter og dilemma.
• Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Kortreiste kretsløp - muligheter og dilemmaer.
• Maske, Julie & Westskog, Hege (2021). DNT under lupen. [Tidsskrift]. Fjell og Vidde.
• Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Can foreign tourists be trusted to clean Norwegian mountain cabins? . [Fagblad]. Sciencenorway.no.
• Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Er "den norske måten" å være fotturist på truet? . [Fagblad]. Forskning.no.
• Jakobsen, Siw Ellen; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Er «den norske» måten å være fotturist på truet? [Internett]. forskning.no.
• Winther, Tanja; Jordhus-Lier, David Christoffer & Westskog, Hege (2021). Presentasjon av Include.
• Westskog, Hege (2021). NRK Ekko - Om båtdeling. [Radio]. NRK .
• Røe, Per Gunnar; Smørdal, Ole & Westskog, Hege (2021). Includes prosjekter og rød tråd.
• Westskog, Hege (2021). Kortreist-prosjektet.
• Westskog, Hege (2021). Lillestrøms klimastrategi i et omstillingsperspektiv.
• Westskog, Hege & Jensen, Martin Huseby (2021). Storbykommunene skal kutte utslippene de neste årene - men hvordan har det gårr fram til i dag. [Fagblad]. CNytt.
• Sætre, Sjur & Westskog, Hege (2021). Risken med å låne. . [Radio]. NRK.
• Sætre, Sjur & Westskog, Hege (2021). Hjelper det å låne med en app? . [Radio]. NRK.
• Westskog, Hege (2020). Kretsløpsøkonomien må være rettesnor. . Kommunal Rapport.
• Westskog, Hege (2020). Fellesgoder må forvaltes varsomt. . Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Holsten, Hilde; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). Hvem skaffer seg solcellepanel hjemme? [Tidsskrift]. Forskning.no. Vis sammendrag

  Plusskunder er betegnelsen som brukes på dem som har et anlegg ved boligen sin som produserer strøm. Som oftest dreier det seg om solcelleanlegg. I enkelte perioder produserer gjerne anlegget mer strøm enn kunden klarer å forbruke selv. De kan dermed selge strøm tilbake på nettet. Forskerne har undersøkt forholdene i markedet for plusskunder. De har analysert faktorer som hindrer eller fremmer at flere produserer strøm til eget forbruk i Norge. Ifølge forskerne er det særlig to ting som kjennetegner de som tidlig ble plusskunder: De er opptatt av miljø og er gode på teknologi.

• Westskog, Hege (2020). Kortreiste kretsløp - bakgrunn og muligheter. .
• Westskog, Hege (2020). Kommunen som endringsaktør i klimaarbeidet. .
• Westskog, Hege (2020). Kortreist Kvalitet - et rammeverk for bærekraftig omstilling. .
• Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet. Hva, hvem og hvordan? .
• Stokstad, Sigrid & Westskog, Hege (2020). The role of municipalities in achieving a low carbon society?
• Westskog, Hege (2020). Prosjekt delingsøkonomi.
• Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet - hva og hvordan. .
• Westskog, Hege (2020). Omstilling må være rettferdig. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege (2020). Vi må dele enda mer. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege (2020). Deling og bærekraft.
• Westskog, Hege (2020). Deling som omstillingsstrategi (webinar).
• Winther, Tanja; Westskog, Hege; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Røe, Per Gunnar & Smørdal, Ole (2020). Møte med 22 brukerpartnere Include.
• Aasen, Marianne; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Standal, Karina; Sæle, Hanne; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). Hvem kan jevne ut strømbruken sin? Teknisk Ukeblad. ISSN 0040-2354.
• Westskog, Hege (2020). Kommunene er viktige brikker i klimaarbeidet. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2020). Byvekstavtaler - muligheter og utfordringer.
• Winther, Tanja; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege & Smørdal, Ole (2020). Dialogmøte med OED om Include.
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2020). Norske kommuner og klimaomstilling.
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet i norske kommuner – eksempel på stedsutvikling.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Byvekstavtaler - muligheter og utfordringer.
• Westskog, Hege (2019). The case study on sharing of cabins.
• Standal, Karina & Westskog, Hege (2019). The sharing in neighborhood case study.
• Westskog, Hege (2019). Omstilling til lavutslippssamfunnet – hvilken rolle kan kommunene spille?
• Westskog, Hege (2019). Multi-level governance of wicked problems - towards a flexible and co-managing practice.
• Westskog, Hege (2019). Deling og bærekraft.
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2019). Byvekstavtalene som grep for å takle gjenstridige problemer.
• Westskog, Hege & Aase, Tor Halfdan (2019). Sharing of cabins through the Norwegian Trekking Association. Conditions for existence and transferability. .
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Need for change and what to do about it. The role of municipalities. .
• Westskog, Hege (2019). Deling og bærekraft.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Byvekstavtalene som grep for å takle gjenstridige problemer.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Byvekstavtalene som klimapolitisk virkemiddel.
• Selvig, Eivind & Westskog, Hege (2019). Lokalt klimaarbeid - mot kortreist kvalitet.
• Amundsen, Helene; Westskog, Hege & Aasen, Marianne (2019). Pågående klimaforskning - som kan være både nyttig og viktig at saksbehandlere og lokalt folkevalgte er kjent med.
• Amundsen, Helene; Westskog, Hege & Hovelsrud , Grete K. (2018). Local governments as drivers for societal transformation.
• Tønnesen, Anders; Krogstad, Julie Runde; Christiansen, Petter & Westskog, Hege (2018). Byvekstavtalene – balansekunst for nullvekst. Samferdsel. ISSN 0332-8988.
• Westskog, Hege (2018). Delingsøkonomien. Presentasjon prosjekt beboermøte Nedre Djupdalen Vel.
• Westskog, Hege (2018). Foreløpige funn feltarbeid DNT.
• Westskog, Hege & Aase, Tor Halfdan (2018). Sharing cabins, preliminary findings from case studies. .
• Westskog, Hege (2018). Byvekstavtaler og fleksibel samforvaltning. .
• Westskog, Hege (2018). Delingsøkonomien – motivasjon, barrierer og effekter. .
• Westskog, Hege & Standal, Karina (2018). Sharing in neighborhoods. .
• Westskog, Hege; Selvig, Eivind; Aall, Carlo; Jensen, Elisabeth Schøyen & Amundsen, Helene (2018). Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak.
• Westskog, Hege (2018). Transformation to low emission society. The role of municipalities. .
• Westskog, Hege (2018). Strøm fra Folket - hva har vi gjort.
• Westskog, Hege (2017). Omstilling til lavutslippssamfunnet. Klimanettverk Oppland.
• Westskog, Hege (2017). Omstilling til lavutslippssamfunnet i et kommunalt perspektiv.
• Winther, Tanja; Westskog, Hege & Sæle, Hanne (2017). Plusskundenes perspektiver. Oversikt og foreløpige funn fra dybdeintervjuer med plusskunder i Norge.
• Westskog, Hege; Winther, Tanja & Aasen, Marianne (2017). The creation of and ecovillage.
• Westskog, Hege (2017). Hvordan kan kommunene omstille seg til et lavutslippssamfunn.
• Westskog, Hege (2017). Vellykket klimapolitikk.
• Westskog, Hege (2017). Hva skal til for omstilling til en lavutslippskommune.
• Westskog, Hege (2017). Byvekstavtaler.
• Westskog, Hege (2017). Kretsløpsøkonomi – et lokalt perspektiv.
• Westskog, Hege (2017). ShareOn - delingsøkonomien – motivasjon, barrierer og effekter.
• Westskog, Hege; Arnslett, Astrid; Solberg, Nina; Aasen, Marianne; Julsrud, Tom Erik & Standal, Karina (2020). Share-On – prosjekt om lokalsamfunnsdeling og bærekraft. CICERO Senter for klimaforskning. 2020(04). Vis sammendrag

  ShareOn har sett på motivasjon og betingelser for å få til deling samt hvilke effekter deling har på forbruk og sosial interaksjon. Vi har også gjort beregninger av utslippseffekter av deling ut fra ulike forsetninger når det gjelder organisering av delingsordning og hvordan deling er koblet til annet forbruk. Prosjektet baseres på spesifikke casestudier som ble valgt og gjennomført i samarbeid med ulike samfunnsaktører som jobber med delingsløsninger. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse om deling i Norges befolkning. Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet og gir til slutt anbefalinger basert på prosjektresultatene for samfunnsaktørers og da spesielt kommuner som ønsker å initiere og utvikle nye delingsløsninger

• Amundsen, Helene; Christiansen, Petter; Hanssen, Gro Sandkjær; Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2019). Byvekstavtaler i et flernivåperspektiv: helhetlig styringsverktøy med demokratiske utfordringer. CICERO Senter for klimaforskning. 2019(13). Vis sammendrag

  Prosjektet «Byvekstavtaler som redskap for bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling» har som formål å studere byvekstavtalenes potensial for å oppnå en bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling. CICERO Senter for klimaforskning (prosjektleder) har sammen med Transportøkonomisk Institutt, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, samt brukerpartnere og internasjonale forskningspartnere studert tre av de ni byområdene som omfattes av byvekstavtaleordningen; Trondheim, Oslo og Akershus og Nord- Jæren. Rapporten viser at byvekstavtalene er et fleksibelt verktøy med potensial til å øke koordinering mellom partene innen samferdsel og areal. Byvekstavtalekonseptet står imidlertid overfor flere utfordringer som må løses dersom avtalene skal fungere som et virkemiddel for helhetlig bo-, areal- og transportutvikling, hvor demokratisk forankring og legitimitet av avtalene, maktdimensjoner mellom partene og sektorer som er involvert, og muligheter for tilpasning til lokalt kontekst er noen av disse.

• Westskog, Hege; Standal, Karina; Kallbekken, Steffen; Julsrud, Tom Erik; Aasen, Marianne & Wang, Lars [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). ShareOn – midtveisrapport mai 2019. CICERO Senter for klimaforskning. 2019(06). Vis sammendrag

  ShareOn prosjektet er et samarbeidprosjekt hvor både forskningsmiljøer, offentlige aktører, næringsaktører og idedrevne (ideelle) organisasjoner deltar. Prosjektet er rettet mot å belyse deling som strategi i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Denne rapporten omtaler foreløpige funn i prosjektet. Prosjektet ferdigstilles våren 2020

• Standal, Karina & Westskog, Hege (2018). D 4.3 Synthesis Report on the case study “From Consumer to Prosumer". ENABLE.EU. Vis sammendrag

  The Energy Union Framework Strategy laid out on 25 February 2015 aims at fostering a cost-efficient energy transition able to deliver secure, sustainable and affordable energy to all European consumers. It has embraced a citizen-oriented energy transition based on a low-carbon transformation of the energy system. At the end of the day, the successful implementation of the Energy Union will materialise in a change in energy production and energy consumption choices. Such choices are heavily shaped by particular economic prerequisites, value systems, gender-based preferences, efficiency of governance and the maturity of civil society. The ENABLE.EU project attempts to understand the key drivers of individual and collective energy choices, including in the shift to prosumption (when energy consumers start to become also energy producers). The project will develop participatory-driven scenarios for the development of energy choices until 2050 by including the findings from the comparative sociological research. As differences between European countries remain salient, ENABLE.EU will have a strong comparative component. The final aim of this project is to contribute to more enlightened, evidence-based policy decisions, to make it easier to find the right incentives to reach the twin goals of successful implementation of the Energy Union and Europe’s transition towards a decarbonised energy system. To reach this final aim, ENABLE.EU will seek to provide an excellent understanding of the social and economic drivers of individual and collective energy choices with a focus on understanding changes in energy choice patterns. Results will be disseminated to relevant national and EU-level actors as well as to the research community and a wider public.

• Westskog, Hege; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Sæle, Hanne & Winther, Tanja (2018). Strøm fra folket? Drivkrefter og barrierer. CICERO Senter for klimaforskning. 2018(04). Vis sammendrag

  Prosjektet har hatt som målsetting å identifisere drivkrefter for og barrierer mot at norske husholdningskunder blir plusskunder. Vi har sett på hvorfor noen husholdninger i Norge velger å bli plusskunder, hvilke erfaringer de har, hvordan de bruker energi hjemme og hvordan de oppfatter plusskundeordningen og løsninger som tilbys av sentrale aktører. I tillegg har vi vurdert hvordan et økende antall plusskunder oppfattes og håndteres av sentrale aktører. Funnene fra den norske studien er analysert i lys av utviklingen i Storbritannia og Tyskland for å gi perspektiver på hvordan nasjonal politikk, reguleringer og praksis kan utformes i forhold til det norske markedet for plusskunder. Våre studier viser at: - Dersom det er ønskelig å øke antall plusskunder, er det viktig med et stabilt, generøst, risikoreduserende, forutsigbart og enkelt støttesystem. De mest effektive støttesystemene som dekker disse kravene har vært såkalte Feed-in-Tariffs (FIT). De knytter et forutsigbart støttenivå og enkle byråkratiske prosedyrer til mengden elektrisitet produsert av plusskundene. - Å redusere transaksjonskostnadene er viktig for økningen av antall plusskunder. Betydningen av reduksjon av transaksjonskostnader er tydelig illustrert gjennom de lokale støtteordningene som er utprøvd i Norge. - Sentrale aktører har ulike innfallsvinkler til betydning av plusskunder i energisystemet og ønske om å tilrettelegge for disse kundene. Nettselskapene uttrykker at de ikke ønsker å bremse utviklingen i solcelleteknologi. De har likevel ikke hatt en aktiv markedsføring av solcelleanlegg eller opplegg for å knytte seg til nettet som plusskunde. Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) har liknende perspektiver, og ser der som sin hovedrolle å arbeide med etablerte (vannkraftbaserte) teknologier og regulatoriske løsninger for disse. De gode forholdene for solenergiproduksjon og behovet for miljømessig bærekraft får interesseorganisasjoner og aktører som fremmer solenergi i Norge til å konkludere at det er viktig å stimulere til økt bruk av solceller i Norge, også gjennom aktiv bruk av støtteordninger. - Generelt i den norske befolkningen oppfattes solceller som en dyr investering og mange har ikke særlig kjennskap til solcelleteknologien. I gjennomsnitt oppga husholdningene som deltok i en representativ spørreundersøkelse om solceller, at de var villige til å betale 9.180 kr for installasjon av et solcelleanlegg. - Motivasjon for å investere i solcelleanlegg blant våre plusskundeinformanter er tredelt. Mange oppgir miljø som en viktig motivasjonsfaktor, andre sier de er interessert i teknologi og ser installasjon av solceller som en mulighet til å dyrke denne interessen. Mange av våre informanter som har flyttet inn i hus utstyrt med solceller uten selv aktivt å ha investert i disse, oppgir komfort som en viktig faktor for husvalget sitt. De ønsker å bo i hus hvor de kan leve komfortable liv uten å tenke mye på strømforbruket. - Ingen av våre informanter påpeker en direkte sammenheng mellom det å få solceller og deres samlede energibruk. Når det gjelder energivaner, påpeker de fleste av informantene at de utnytter muligheten for å flytte forbruket sitt til tidspunkter når solcellene produserer strøm. Videre er solceller en viktig faktor for identitetsbygging. Variasjonen i hva som vektlegges samsvarer med deres motivasjon for å anskaffe solceller/flytte inn i hus med solceller. Studiene våre peker på at veksten i plusskunder i det norske markedet i første rekke vil kunne komme som et resultat av markedskrefter hvor husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller er sentralt sammen med videre teknologisk utvikling av solceller. Husholdningenes egen motivasjon for å skaffe seg solceller kan være betydelig og kan bidra til en vesentlig vekst i dette markedet i årene som kommer. Dette skyldes at solceller er interessant for forskjellige kundegrupper...

• Westskog, Hege; Selvig, Eivind; Aall, Carlo; Amundsen, Helene & Jensen, Elisabeth Schøyen (2018). Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak. CICERO Senter for klimaforskning. 2018(03). Vis sammendrag

  I denne rapporten har vi sett på potensial og barrierer for lokale klimatiltak der vi har lagt til grunn at Norge fram mot 2050 må redusere sine klimagassutslipp med 80-90% for å bli et såkalt lavutslippssamfunn. Skal Norge klare disse utslippsmålene vil det kreve at vi både får ned det relative utslippet per enhet (for eksempel per kjørte kilometer), og at vi reduserer omfanget av utslippsintensive aktiviteter der full erstatning med energinøytrale energikilder ikke er mulig. Dette innebærer omstilling. Rapporten viser at kommunene kan ha en vesentlig rolle å spille i et arbeid med omstilling til lavutslippssamfunnet. De kan utløse mange tiltak gjennom virkemidlene de har til rådighet.

Se alle arbeider i Cristin