Hege Westskog

• Westskog, Hege; Aarsæther, Nils Johan; Hovelsrud , Grete K. ; Amundsen, Helene; West, Jennifer Joy & Dale, Ragnhild Freng (2022). The transformative potential of local-level planning and climate policies. Case studies from Norwegian municipalities. Cogent Social Sciences. ISSN 2331-1886. 8(1). doi: 10.1080/23311886.2022.2033457. Fulltekst i vitenarkiv
• Standal, Karina & Westskog, Hege (2022). Understanding low-carbon food consumption transformation through social practice theory: The case of community supported agriculture in Norway. International Journal of Sociology of Agriculture and Food. ISSN 0798-1759. 28(1), s. 7–23. doi: 10.48416/ijsaf.v28i1.452. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Drawing on a qualitative case study of consumers involved in community-supported agriculture farms in Norway, this article applies social practice theory to understand pro-environmental behaviour transformation in relation to community-supported agriculture. Situating social practice theory in the larger framework of the political economy of low-carbon transformation provides a holistic and grounded perspective on consumer behaviour change and potential for social transformation. In contrast to conventional individualistic and rationalist approaches, our study suggests that there is no linear path of transformation; rather, people join community-supported agriculture to use their consumer power to push for social transformation. Simultaneously, community-supported agriculture influences a reorientation of values and practices because it opens up opportunities and resources for sustainable lifestyles. We argue that the collaborative aspects of community-supported agriculture can challenge unsustainable consumption by emphasising sharing over private ownership and frugality over accumulation of growth. However, the consumer practices of the wider political economy produced by the ‘culture of capitalism’ continue to be ingrained in people’s social relations and contexts, and thus weaken new and more sustainable forms of food consumption.

• Aarsæther, Nils & Westskog, Hege (2022). Transforming Arctic municipalities: The winding road to low-emission communities. I Sørly, Rita; Ghaye, Tony & Kårtveit, Bård (Red.), Stories of Change and Sustainability in the Arctic Regions The Interdependence of Local and Global. Routledge. ISSN 978-0-367-63284-7. s. 178–192.
• Westskog, Hege; Julsrud, Tom Erik; Kallbekken, Steffen; Frenken, Koen; Schor, Juliet & Standal, Karina (2021). The role of community sharing in sustainability transformation: case studies from Norway. Sustainability: Science, Practice, & Policy. ISSN 1548-7733. 17(1), s. 334–348. doi: 10.1080/15487733.2021.1969820. Fulltekst i vitenarkiv
• Christiansen, Petter; Stokstad, Sigrid; Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Hvordan har rettferdighetsspørsmål blitt behandlet i byvekstavtalene? Plan: Tidsskrift for samfunnsplanlegging, byplan og regional utvikling. ISSN 0805-083X. s. 48–55.
• Westskog, Hege; Aase, Tor Halfdan & Leikanger, Iris (2021). The Norwegian trekking association: conditions for its continued existence with new tourism patterns. . Scandinavian Journal of Hospitality and Tourism. ISSN 1502-2250. s. 1–19. doi: 10.1080/15022250.2021.1913219. Fulltekst i vitenarkiv
• Jackson Inderberg, Tor Håkon; Sæle, Hanne; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). The dynamics of solar prosuming: Exploring interconnections between actor groups in Norway. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 70, s. 1–11. doi: 10.1016/j.erss.2020.101816. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  Solar prosuming is an emerging phenomenon in which many actor groups are involved in shaping new solutions. Here we study national policymakers, relevant stakeholders such as grid companies, and the prosumers themselves – and the interconnections between them – to provide a contextualised exploration of positions, perceptions and interconnections that influence prosuming activities. Our 65 in-depth interviews in Norway, 33 of which with pioneering prosumers show that this group is not attracted to prosuming primarily for financial reasons, but for pursuing particular identities. However, our results also indicate that if prosuming were to become more widespread, economic considerations would be central. Further, the interplay among actor groups, mediated through current regulations and technologies, and the related perceptions, affect the uptake and organisation of solar prosuming activities. Third-party market actors such as the solar and building industry play important roles, as do grid companies and municipalities that are expected to facilitate prosuming activities. Given the current policy framework in Norway, we conclude that if increasing prosuming activities becomes a desired political goal, this will require stronger financial incentives for individual prosumers, and a deeper understanding of the interplay among actors across arenas and sectors.

• Westskog, Hege; Aase, Tor Halfdan; Standal, Karina & Tellefsen, Sølvi (2020). Sharing among neighbours in a Norwegian suburb. Environmental Innovation and Societal Transitions. ISSN 2210-4224. 37, s. 39–49. doi: 10.1016/j.eist.2020.07.010. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Amundsen, Helene; Christiansen, Petter & Tønnesen, Anders (2020). Urban contractual agreements as an adaptive governance strategy: under what conditions do they work in multi-level cooperation? Journal of Environmental Policy and Planning. ISSN 1523-908X. 22(4), s. 554–567. doi: 10.1080/1523908X.2020.1784115. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag

  The Norwegian urban growth agreement (UGA) is a governance platform combining transport-infrastructure development with land-use and transport policy. It is a policy package of measures involving network cooperation between national, regional and local government levels established to coordinate transport and land-use development. Shared responsibility for goal achievement, autonomy and learning and adaptation as new knowledge and experience arise are clear prerequisites for the UGAs. This makes it relevant to investigate the conditions for the UGAs to work as an adaptive governance strategy because their central features are in line with the attributes of adaptive governance. Further, adaptive governance is an approach to handle complex problems like transport development issues. The study shows that UGAs have several strengths in terms of autonomy and learning. However, the multi-level cooperation in the UGAs is framed by complex underlying structures of roles and powers, which challenge the working and legitimacy of the governance structures. Multi-level adaptive governance processes like the UGAs require attention to issues of power and legitimacy. Securing transparency and democratic anchorage is paramount in bringing such processes in line with the intended benefits of adaptive governance.

• Standal, Karina; Talevi, Marta & Westskog, Hege (2019). Engaging men and women in energy production in Norway and the United Kingdom: The significance of social practices and gender relations. Energy Research & Social Science. ISSN 2214-6296. 60. doi: 10.1016/j.erss.2019.101338. Vis sammendrag

  To achieve an energy transition favouring renewable energy in the face of climate change, several countries in the EU region have pursued different economic incentives to encourage citizens to invest in household solar systems. This enables citizens to become ‘prosumers’ who produce electricity for their own consumption and sell excess produced electricity to the central grid supply. Influencing people's energy consumption in this way can potentially reach EU's renewable energy targets, as prosumers add to the stock of renewable energy nationally. Through in-depth interviews with men and women from 28 households in Norway and the United Kingdom, this article explores the process of becoming a prosumer and the energy practices in prosuming households. Drawing on theories of social practice and domestication, the article pays particular attention to how the phases of appropriation, objectification, incorporation and conversion of household solar systems are gendered in the sense that women and men have different economic, social and cultural capital, and to how this influences their interaction with technology in the transition from consumers to prosumers. Viewing prosuming through the gender lens reveals how policies need to be designed to promote new practices that are attractive for a more diverse group than today's standard subsidies and feed-in tariffs if the aim is to increase the number of residential prosumers and transition to a more sustainable and equitable low-carbon energy system.

• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2018). Omstilling til lavutslippssamfunnet: Hvordan kan kommunene bidra? . I Haarstad, Håvard & Rusten, Grete (Red.), Grønn omstilling: norske veivalg. Universitetsforlaget. ISSN 978-82-15-02876-7.

Se alle arbeider i Cristin

• Westskog, Hege (2022). Hva er klima- og miljøomstilling? Forståelsesrammer og behov for transformasjon.
• Westskog, Hege; Smørdal, Ole & Solberg, Nina (2022). Mot nye EVU-tilbud innen klima- og miljøomstilling.
• Westskog, Hege & Vindegg, Mikkel (2022). Lokalmat som omstillingsstrategi.
• Westskog, Hege & Sandnes, Thea (2022). Forprosjekt småskalalandbruk.
• Westskog, Hege & Hårklau, Line (2022). I hytte og vær. [Tidsskrift]. Fjell og Vidde.
• Mygland, Reidunn & Westskog, Hege (2022). Rettferdig omstilling.
• Westskog, Hege (2022). Deling som bærekraftig omstillingsstrategi.
• Westskog, Hege (2022). Småskalalandbruk prosjekt - fokus og metode.
• Solnørdal, Mette Talseth & Westskog, Hege (2022). Tromsø kommune -studie bynært landbruk.
• Westskog, Hege (2022). Lokalmat som omstillingsstrategi - noen foreløpige resultater.
• Westskog, Hege (2022). Kommunenes rolle i omstilling til lavutslippssamfunnet - Hole.
• Solnørdal, Mette Talseth & Westskog, Hege (2022). Lokalmat som klima- og miljøomstillingsstrategi. .
• Westskog, Hege (2022). Kommunenes rolle i omstilling til lavutslippssamfunnet.
• Westskog, Hege (2022). Klimaomstilling i distriktene.
• Westskog, Hege & Tønnesen, Anders (2022). Klimaomstilling og sunt bondevett. Adresseavisen. ISSN 0805-3804.
• Westskog, Hege (2022). Rike land koker kloden - hvem tar regninga. [Tidsskrift]. Fri Tanke.
• Winther, Tanja; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege; Smørdal, Ole & Berge, Erik (2021). Møte med Seksjon for innovasjon, samspill og instituttpolitikk, Avdeling for høyere utdanning, forskning og internasjonalt arbeid, Kunnskapsdepartementet (KD).
• Westskog, Hege (2021). Prosjekter i WP3, Include.
• Westskog, Hege & Toft, Martin (2021). UiO-forskar med klimavarsel til politikarane. [Fagblad]. Uniforum.
• Westskog, Hege; Hovelsrud , Grete K. & Benestad, Rasmus (2021). Ta tak i klimapolitikken -nå. Klassekampen. ISSN 0805-3839.
• Winther, Tanja; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Arbeid med videreutvikling av maler for Midtveisrapportering.
• Winther, Tanja; Inderberg, Tor Håkon Jackson; Smørdal, Ole; Westskog, Hege & Berge, Erik (2021). Møte med Include-partner Troms og Finnmark fylkeskommune.
• Stokstad, Sigrid & Westskog, Hege (2021). The role of municipalities in achieving a low carbon society?
• Westskog, Hege (2021). Hvordan nå utslippsmålene sine? Er det så enkelt som 60% reduksjon? .
• Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Kortreiste kretsløp - muligheter og dilemma.
• Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2021). Kortreiste kretsløp - muligheter og dilemmaer.
• Maske, Julie & Westskog, Hege (2021). DNT under lupen. [Tidsskrift]. Fjell og Vidde.
• Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Can foreign tourists be trusted to clean Norwegian mountain cabins? . [Fagblad]. Sciencenorway.no.
• Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Er "den norske måten" å være fotturist på truet? . [Fagblad]. Forskning.no.
• Jakobsen, Siw Ellen; Westskog, Hege & Leikanger, Iris (2021). Er «den norske» måten å være fotturist på truet? [Internett]. forskning.no.
• Winther, Tanja; Jordhus-Lier, David Christoffer & Westskog, Hege (2021). Presentasjon av Include.
• Westskog, Hege (2021). NRK Ekko - Om båtdeling. [Radio]. NRK .
• Røe, Per Gunnar; Smørdal, Ole & Westskog, Hege (2021). Includes prosjekter og rød tråd.
• Westskog, Hege (2021). Kortreist-prosjektet.
• Westskog, Hege (2021). Lillestrøms klimastrategi i et omstillingsperspektiv.
• Westskog, Hege & Jensen, Martin Huseby (2021). Storbykommunene skal kutte utslippene de neste årene - men hvordan har det gårr fram til i dag. [Fagblad]. CNytt.
• Sætre, Sjur & Westskog, Hege (2021). Risken med å låne. . [Radio]. NRK.
• Sætre, Sjur & Westskog, Hege (2021). Hjelper det å låne med en app? . [Radio]. NRK.
• Westskog, Hege (2020). Kretsløpsøkonomien må være rettesnor. . Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege (2020). Fellesgoder må forvaltes varsomt. . Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Holsten, Hilde; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). Hvem skaffer seg solcellepanel hjemme? [Tidsskrift]. Forskning.no. Vis sammendrag

  Plusskunder er betegnelsen som brukes på dem som har et anlegg ved boligen sin som produserer strøm. Som oftest dreier det seg om solcelleanlegg. I enkelte perioder produserer gjerne anlegget mer strøm enn kunden klarer å forbruke selv. De kan dermed selge strøm tilbake på nettet. Forskerne har undersøkt forholdene i markedet for plusskunder. De har analysert faktorer som hindrer eller fremmer at flere produserer strøm til eget forbruk i Norge. Ifølge forskerne er det særlig to ting som kjennetegner de som tidlig ble plusskunder: De er opptatt av miljø og er gode på teknologi.

• Westskog, Hege (2020). Kortreiste kretsløp - bakgrunn og muligheter. .
• Westskog, Hege (2020). Kommunen som endringsaktør i klimaarbeidet. .
• Westskog, Hege (2020). Kortreist Kvalitet - et rammeverk for bærekraftig omstilling. .
• Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet. Hva, hvem og hvordan? .
• Stokstad, Sigrid & Westskog, Hege (2020). The role of municipalities in achieving a low carbon society?
• Westskog, Hege (2020). Prosjekt delingsøkonomi.
• Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet - hva og hvordan. .
• Westskog, Hege (2020). Omstilling må være rettferdig. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege (2020). Vi må dele enda mer. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege (2020). Deling og bærekraft.
• Westskog, Hege (2020). Deling som omstillingsstrategi (webinar).
• Winther, Tanja; Westskog, Hege; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Røe, Per Gunnar & Smørdal, Ole (2020). Møte med 22 brukerpartnere Include.
• Aasen, Marianne; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Standal, Karina; Sæle, Hanne; Westskog, Hege & Winther, Tanja (2020). Hvem kan jevne ut strømbruken sin? Teknisk Ukeblad. ISSN 0040-2354.
• Westskog, Hege (2020). Kommunene er viktige brikker i klimaarbeidet. Kommunal rapport. ISSN 0801-6410.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2020). Byvekstavtaler - muligheter og utfordringer.
• Winther, Tanja; Jackson Inderberg, Tor Håkon; Røe, Per Gunnar; Westskog, Hege & Smørdal, Ole (2020). Dialogmøte med OED om Include.
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2020). Norske kommuner og klimaomstilling.
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2020). Omstilling til lavutslippssamfunnet i norske kommuner – eksempel på stedsutvikling.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Byvekstavtaler - muligheter og utfordringer.
• Westskog, Hege (2019). The case study on sharing of cabins.
• Standal, Karina & Westskog, Hege (2019). The sharing in neighborhood case study.
• Westskog, Hege (2019). Omstilling til lavutslippssamfunnet – hvilken rolle kan kommunene spille?
• Westskog, Hege (2019). Multi-level governance of wicked problems - towards a flexible and co-managing practice.
• Westskog, Hege (2019). Deling og bærekraft.
• Amundsen, Helene & Westskog, Hege (2019). Byvekstavtalene som grep for å takle gjenstridige problemer.
• Westskog, Hege & Aase, Tor Halfdan (2019). Sharing of cabins through the Norwegian Trekking Association. Conditions for existence and transferability. .
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Need for change and what to do about it. The role of municipalities. .
• Westskog, Hege (2019). Deling og bærekraft.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Byvekstavtalene som grep for å takle gjenstridige problemer.
• Westskog, Hege & Amundsen, Helene (2019). Byvekstavtalene som klimapolitisk virkemiddel.
• Selvig, Eivind & Westskog, Hege (2019). Lokalt klimaarbeid - mot kortreist kvalitet.
• Amundsen, Helene; Westskog, Hege & Aasen, Marianne (2019). Pågående klimaforskning - som kan være både nyttig og viktig at saksbehandlere og lokalt folkevalgte er kjent med.
• Amundsen, Helene; Westskog, Hege & Hovelsrud , Grete K. (2018). Local governments as drivers for societal transformation.
• Tønnesen, Anders; Krogstad, Julie Runde; Christiansen, Petter & Westskog, Hege (2018). Byvekstavtalene – balansekunst for nullvekst. Samferdsel. ISSN 0332-8988.
• Westskog, Hege (2018). Delingsøkonomien. Presentasjon prosjekt beboermøte Nedre Djupdalen Vel.
• Westskog, Hege (2018). Foreløpige funn feltarbeid DNT.
• Westskog, Hege & Aase, Tor Halfdan (2018). Sharing cabins, preliminary findings from case studies. .
• Westskog, Hege (2018). Byvekstavtaler og fleksibel samforvaltning. .
• Westskog, Hege (2018). Delingsøkonomien – motivasjon, barrierer og effekter. .
• Westskog, Hege & Standal, Karina (2018). Sharing in neighborhoods. .
• Westskog, Hege; Selvig, Eivind; Aall, Carlo; Jensen, Elisabeth Schøyen & Amundsen, Helene (2018). Potensial og barrierer for kommunale klimatiltak.
• Westskog, Hege (2018). Transformation to low emission society. The role of municipalities. .
• Solnørdal, Mette Talseth; Pedersen, Sigve Ysland & Westskog, Hege (2022). Kommuner som pådrivere for kortreiste kretsløp. En studie om lokalmat i Tromsø kommune . Include – Forskningssenter for sosialt inkluderende energiomstilling. Fulltekst i vitenarkiv
• Westskog, Hege; Sandnes, Thea; Vindegg, Mikkel; Bjørklund, Kjetil & Sæther, Bjørnar (2022). Det er lettere å bevare tiurleik i småskalaproduksjon Et forprosjekt om småskalalandbrukets rolle i lokal klima- og miljøomstilling. Incude - rapport 3/2022.
• Westskog, Hege; Arnslett, Astrid; Solberg, Nina; Aasen, Marianne; Julsrud, Tom Erik & Standal, Karina (2020). Share-On – prosjekt om lokalsamfunnsdeling og bærekraft. CICERO Senter for klimaforskning. 2020(04). Vis sammendrag

  ShareOn har sett på motivasjon og betingelser for å få til deling samt hvilke effekter deling har på forbruk og sosial interaksjon. Vi har også gjort beregninger av utslippseffekter av deling ut fra ulike forsetninger når det gjelder organisering av delingsordning og hvordan deling er koblet til annet forbruk. Prosjektet baseres på spesifikke casestudier som ble valgt og gjennomført i samarbeid med ulike samfunnsaktører som jobber med delingsløsninger. I tillegg har vi gjennomført en spørreundersøkelse om deling i Norges befolkning. Denne rapporten oppsummerer funnene fra prosjektet og gir til slutt anbefalinger basert på prosjektresultatene for samfunnsaktørers og da spesielt kommuner som ønsker å initiere og utvikle nye delingsløsninger

• Amundsen, Helene; Christiansen, Petter; Hanssen, Gro Sandkjær; Tønnesen, Anders & Westskog, Hege (2019). Byvekstavtaler i et flernivåperspektiv: helhetlig styringsverktøy med demokratiske utfordringer. CICERO Senter for klimaforskning. 2019(13). Vis sammendrag

  Prosjektet «Byvekstavtaler som redskap for bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling» har som formål å studere byvekstavtalenes potensial for å oppnå en bærekraftig bo-, areal- og transportutvikling. CICERO Senter for klimaforskning (prosjektleder) har sammen med Transportøkonomisk Institutt, og By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet, samt brukerpartnere og internasjonale forskningspartnere studert tre av de ni byområdene som omfattes av byvekstavtaleordningen; Trondheim, Oslo og Akershus og Nord- Jæren. Rapporten viser at byvekstavtalene er et fleksibelt verktøy med potensial til å øke koordinering mellom partene innen samferdsel og areal. Byvekstavtalekonseptet står imidlertid overfor flere utfordringer som må løses dersom avtalene skal fungere som et virkemiddel for helhetlig bo-, areal- og transportutvikling, hvor demokratisk forankring og legitimitet av avtalene, maktdimensjoner mellom partene og sektorer som er involvert, og muligheter for tilpasning til lokalt kontekst er noen av disse.

• Westskog, Hege; Standal, Karina; Kallbekken, Steffen; Julsrud, Tom Erik; Aasen, Marianne & Wang, Lars [Vis alle 8 forfattere av denne artikkelen] (2019). ShareOn – midtveisrapport mai 2019. CICERO Senter for klimaforskning. 2019(06). Vis sammendrag

  ShareOn prosjektet er et samarbeidprosjekt hvor både forskningsmiljøer, offentlige aktører, næringsaktører og idedrevne (ideelle) organisasjoner deltar. Prosjektet er rettet mot å belyse deling som strategi i omstillingen til lavutslippssamfunnet. Denne rapporten omtaler foreløpige funn i prosjektet. Prosjektet ferdigstilles våren 2020

• Standal, Karina & Westskog, Hege (2018). D 4.3 Synthesis Report on the case study “From Consumer to Prosumer". ENABLE.EU. Vis sammendrag

  The Energy Union Framework Strategy laid out on 25 February 2015 aims at fostering a cost-efficient energy transition able to deliver secure, sustainable and affordable energy to all European consumers. It has embraced a citizen-oriented energy transition based on a low-carbon transformation of the energy system. At the end of the day, the successful implementation of the Energy Union will materialise in a change in energy production and energy consumption choices. Such choices are heavily shaped by particular economic prerequisites, value systems, gender-based preferences, efficiency of governance and the maturity of civil society. The ENABLE.EU project attempts to understand the key drivers of individual and collective energy choices, including in the shift to prosumption (when energy consumers start to become also energy producers). The project will develop participatory-driven scenarios for the development of energy choices until 2050 by including the findings from the comparative sociological research. As differences between European countries remain salient, ENABLE.EU will have a strong comparative component. The final aim of this project is to contribute to more enlightened, evidence-based policy decisions, to make it easier to find the right incentives to reach the twin goals of successful implementation of the Energy Union and Europe’s transition towards a decarbonised energy system. To reach this final aim, ENABLE.EU will seek to provide an excellent understanding of the social and economic drivers of individual and collective energy choices with a focus on understanding changes in energy choice patterns. Results will be disseminated to relevant national and EU-level actors as well as to the research community and a wider public.

Se alle arbeider i Cristin