Gode offentlige rom

Hva er årsakene til at noen områder i Oslo får gode offentlige rom og andre ikke?

park, grønt areal, himmel,

Torshovdalen i bydel Sagene er mye brukt både sommer og vinter. Foto: Olle Jönsson, A-lab 

Hvis du bor i Oslo eller annen storby i Norge er du antakelig godt kjent med parker, plasser og andre offentlig rom i nærheten av der du bor. Kanskje lufter du hunden der, tar med barna til lekeplassen eller leser en bok i sola på en av benkene. 

Noen bydeler har mange offentlige rom, mens andre igjen har få. Hovinbyen og Nydalen er eksempler på bydeler hvor det den siste tiden har vært mye diskusjon blant beboere og i media om det er tilstrekkelig med grønne områder og offentlige møteplasser. Hva er årsakene til det? 

Bildet kan inneholde: panne, briller, smil, visjon omsorg, øre.
Per Gunnar Røe

Per Gunnar Røe ved Include-senteret og Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi forsker på blant annet byutvikling og utviklingen av offentlige rom. Han poengterer at utbyggingen i Nydalen og Hovinbyen først og fremst er gjennomført av private eiendomsutviklere og entreprenører. 

– Dette er i tråd med en mer generell trend der kommunene har trukket seg fra rollen som en aktiv part i boligbyggingen. Mens kommunene tidligere hadde et større engasjement ved å initiere og stå for en større del av boligbyggingen, påvirker kommunene i dag først og fremst boligbyggingen gjennom overordnede planer og forhandlinger med de private.

Røe mener at dette kan føre til at det blir vanskeligere å tenke helhetlig i byplanleggingen. 

– At private står for utbygging og utforming av store områder kan føre til at byplanleggingen fragmenteres og at det blir vanskeligere å ivareta samfunnshensyn og helhetlig planlegging. Det kan igjen gå ut over tilgangen til og kvaliteten på offentlige parker og møteplasser, fordi ingen har det helhetlige ansvaret, hevder Røe. 

Ved boligbygging er det utbyggere som må bekoste å opparbeide gode uteområder, og utgiften må dekkes av inntektene fra boligsalg. Dette kan føre til at det i noen områder med lav betalingsvillighet ikke vil lønne seg å legge mye innsats i fellesområdene. Røe er bekymret for at det kan føre til økte forskjeller mellom ulike deler av byene. 

– Å utforme gode uteområder og offentlige plasser koster cirka det samme uansett hvor du bygger. Risikoen er at i områder med lavere betalingsevne, eller der den forventede boligprisen er lav vil kvaliteten på uteområdene kunne bli lavere.

Per Gunnar Røe er prosjekleder i forskningsprosjektet ”Virkelig offentlige byrom”. Prosjektet setter søkelyset på utforming og design av offentlige byrom, hvordan de brukes og i hvilken grad de er sosialt inkluderende. Forskerne undersøker planer og utbyggingsprosjekter og uterom i ulike deler av byen.

Publisert 9. apr. 2021 08:32 - Sist endret 12. apr. 2021 09:48