Blir bioenergi fra skogen viktig i den grønne omstillingen?

Bioenergi utvunnet fra norske skoger har potensiale til å bli en viktig del av vår grønne omstilling, viser en studie gjort av Asbjørn Torvanger ved forskningssenteret CICERO. Men skogen har også andre viktige funksjoner – for natur og samfunn. Hvordan veier vi interessene opp mot hverandre?

Skogrydning med tømmerstokker

Foto:  Steinar Johansen, flickr

Norge har mange trær. Hele 37 % av landarealet er dekket av skog. Det gjør skogen til den største potensielle kilden for produksjon av bioenergi i Norge. Det er likevel ikke gitt at bioenergi fra norsk skog blir viktig i den grønne omstillingen. Det avhenger blant annet av hvilke alternativer som finnes for å utnytte skogens ressurser, og av hvordan bioenergiproduksjon kan balanseres med naturvern og friluftsliv.

profilbilde av Asbjørn Torvanger
Asbjørn Torvanger

Dette er forhold Asbjørn Torvanger undersøker i en fersk studie for Include. Torvanger er samfunnsøkonom med lang erfaring fra forskning på klimaøkonomi og politikk. Rapporten fra studien har fått tittelen “Forest-based bioenergy in Norway’s green transition: Balancing production and other societal interests” (24 sider).

Biodrivstoff og biovarme

Det er to hovedtyper bioenergi fra skog: biodrivstoff og biovarme (ved, pellets og flis til fyring). I studien undersøker Torvanger først hva vi har av tilgjengelige skogressurser for bioenergi i Norge. Han finner at produksjon av biodrivstoff per i dag støter på økonomiske barrierer. Det er nemlig mer lønnsomt med tømmerproduksjon for bygninger og produksjon av fiber til industribruk. I tillegg kommer at biodrivstoff er dyrere enn fossile drivstoff. Interessen har riktig nok økt på grunn av at Norge har innført et krav om mer bruk av biodrivstoff til transport, men siden vi mangler produksjonskapasitet, har det meste av biodrivstoffet blitt importert.

Dette etterlater biomassen av lavest kvalitet til biovarme. Produksjon av ved, pellets og flis kan gjøres lokalt og i liten skala på grunn av beskjedne nødvendige investeringer i utstyr. Dermed kan den gi verdifull lokal sysselsetting og inntekt for små skogeiere og bønder. Den klimagassdempende effekten av biovarme er imidlertid begrenset, siden alternativ romoppvarming for det meste er basert på mer eller mindre grønn kraft, påpeker Torvanger i rapporten.

Motstridende interesser

Biodrivstoff vil kunne gi større reduksjon i utslipp av klimagasser ved å erstatte fossilt drivstoff i transportsektoren. Ulempen er større negative konsekvenser for natur, biologisk mangfold og friluftsaktiviteter. Det skyldes at biodrivstoff må produseres i industriell og stor skala, noe som også innebærer mer industriell hogstpraksis, går det fram av rapporten.

I arbeidet med studien har Torvanger intervjuet representanter for skogeiere, industri, miljøorganisasjoner og myndigheter, alle fra Oslo og Viken. Her kommer det fram en del motstridende interesser, og hvordan myndighetene på kommune- og fylkesnivå prøver å balansere disse. Basert på intervjuene ser Torvanger at en mulig løsning for å redusere konfliktene vil være å verne flere skogsområder – spesielt naturskog som har hatt få inngrep, og særlig i nærheten av byer – mens andre områder er åpne for hogst.
 

Her kan du lese rapporten:

Rapportens forside

 

Av Erik Berge
Publisert 7. feb. 2022 11:24 - Sist endret 18. mars 2022 08:18