Lite miljøtankegang å spore i korona-krisepakkene

For å dempe skadevirkningene av koronapandemien vedtok Stortinget en serie økonomiske tiltakspakker. En studie utført for Include og UiO:Energi har undersøkt om tiltakspakkene bidro til en rettferdig miljøomstilling, og ikke bare til å stimulere økonomien.

Statsminister Erna Solberg på Stortingets talerstol

Statsminister Erna Solberg redegjør for håndteringen av koronapandemien i Stortinget 5. november 2020. Foto: Peter Mydske/Stortinget; flickr

Samme uke som Norge stengte ned, i mars 2020, la regjeringen fram den første økonomiske støttepakken. Torgeir Dahl Jørgensen, som våren 2021 fullførte sin master i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo, har på oppdrag fra Include gjennomgått alle de økonomiske støtteordningene i perioden mars 2020 til april 2021. Rapporten har fått tittelen «Bidrar Korona-krisepakkene til rettferdig miljøomstilling?».

Jørgensen har gruppert tiltakene i syv pakker, av ulik størrelse og med ulik hensikt. Illustrasjonen viser når de ble vedtatt, sett opp mot variasjonene i smittetrykket og tilhørende smittevernstiltak som dempet den økonomiske aktiviteten.

Grafisk framstilling av tidspunkt for korona-krisepakker og smitteutvikling
Illustrasjon: Torgeir Dahl Jørgensen

Spørsmålet studien stiller er om de mangfoldige milliardene som ble kanalisert gjennom krisepakkene, ble utnyttet til å fremme en miljøomstilling av norsk økonomi. I sin gjennomgang finner Jørgensen lite vektlegging av miljøhensyn i begrunnelsene for krisepakkene.

–    Det er veldig lite i medienes omtale og i regjeringens pressekonferanser som tyder på at miljøaspektet og grønn omstilling har satt sitt preg på begrunnelsene for disse tiltakspakkene. I hovedsak går begrunnelsene på å opprettholde den økonomiske aktiviteten og unngå unødvendige konkurser, som ville vært dyrt for samfunnet på lengre sikt. Det diskuteres heller ikke i hvilken grad den økonomiske aktiviteten man ønsker å opprettholde er forenlig med grønn omstilling generelt, for eksempel knyttet til støtte til flyplasser og reiseliv, sier Jørgensen.

Kritikk mot oljepakken

Hva da med de konkrete tiltakene? Finner man tegn på at de var innrettet mot endring av økonomien i en grønnere retning? Svaret studien finner på det, er heller ikke særlig oppløftende.

–    De fleste tiltakene var innrettet for å hjelpe bedrifter og husholdninger i en periode der inntektene falt bort grunnet strenge smittevernstiltak. Hverken lønnsstøtte eller lånegarantier kan sies å ha en eksplisitt innretning mot grønn omstilling. Det kan riktig nok hevdes at en grønn omstilling vokser frem gjennom næringsnøytral støtte som ikke vrir investeringene den ene eller andre veien. Valget om å gi mer næringsrettet støtte til olje- og gassnæringen etter hvert tyder derimot på at en grønn omstilling ikke var en viktig del av begrunnelsen, påpeker Jørgensen.

Sommeren 2020 vedtok Stortinget en omdiskutert «oljepakke». Den ble innrettet mot å opprettholde aktiviteten på norsk sokkel og sysselsettingen i industrien som leverer varer og tjenester til oljeselskapene. I rapporten gjennomgår Jørgensen debatten rundt oljepakken.

– Støtten ble kritisert av fagøkonomer og miljøpartiene på Stortinget, som mente at støtten ville binde den norske økonomien til oljen i lang tid og gjøre oss avhengige av oljeinntekter i mange år fremover. Regjeringspartiene, sammen med Senterpartiet og Arbeiderpartiet, argumenterte derimot for at krisepakken ga en positiv effekt, ettersom den gjorde det mulig å opprettholde aktivitet og sysselsetting i de kunnskapsmiljøene som ville gå foran i det grønne skiftet. Dette bygger på en idé om at en konkurransedyktig leverandørindustri er fundamentet i fremtidig grønn teknologiutvikling, som for eksempel havvind og karbonfangst, sier Jørgensen.

Grønn krisepakke

I sammenheng med oljepakken foreslo regjeringen også en grønn omstillingspakke med tiltak for å skape en grønn framtid. Tiltakene var rettet mot det norske næringslivet, og var ment å gi små og store bedrifter intensiver til å velge grønne alternativer og starte nye prosjekter som var mer bærekraftige.

– Pakken ble presentert sammen med oljeskattepakken i forslaget til regjeringen, men basert på utformingen av tiltakene ser det ikke ut til å være noen konkret samstilling mellom dem, for eksempel i form av at leverandørindustrien skulle kunne søke om disse midlene eksplisitt, understreker Jørgensen.

Den vedtatte grønne krisepakken var på om lag 3,6 milliarder kroner, noe som av flere ble kritisert for å være et lite beløp sammenlignet med de allerede vedtatte pakkene. Jørgensen har også gjennomgått internasjonale studier som vurderer Norges krisepakker opp mot andres lands koronatiltak. Sammenligningen viser at vi kommer relativt dårlig ut når det gjelder koronakrisepakkenes bidrag til en grønn omstilling og en bærekraftig fremtid.

– Norges krisepakker har fått negativ kritikk internasjonalt grunnet støtten til oljenæringen og manglende tiltak på å bygge opp grønn industri. På den annen side er det ikke nødvendigvis slik at det tiltakspakkene måles på, er godt egnet til å si noe om hvordan landet vil håndtere omstillingen de neste ti årene. Som vi har sett i etterkant, har for eksempel oljeskatten blitt endret på nytt, framhever Jørgensen.

Sosial rettferdighet et viktig tema

Mens miljøaspektene er vanskelige å spore, finner han derimot at hensynet til sosial rettferdighet har en viktig plass i krisepakkenes utforming.

– Koronapandemien påførte samfunnet store kostnader, lavere økonomisk aktivitet og høy usikkerhet. Uten smittevernstiltak er det lett å tenke seg at det er de svakeste og økonomisk vanskeligstilte som hadde båret mest av disse kostnadene. Derfor har sosial rettferdighet absolutt vært et tema i krisepakkenes innretning, selv om det ikke alltid har vært det som har vært tydeligst kommunisert, sier Jørgensen.

Han nevner diskusjonene rundt dagpenger og permitteringsregler, og avveiningen mellom at noen går lenge uten jobb og behovet for å slå ned smitten, som eksempler på at spørsmålene om rettferdighet har blitt løftet fram i diskusjonen.

– Men i gjennomgangen av tiltakspakkene er det lite bevis på at disse to problemstillingene, grønn omstilling og sosial rettferdighet, har vært drøftet i sammenheng. Regjeringens fokus har vært den vanskelige avveiningen mellom smitteverntiltak og krisepakker, som trekker økonomien i  hver sin retning, påpeker han.


Forside på rapportSe rapporten i sin helhet. Torgeir Dahl Jørgensen: «Bidrar Korona-krisepakkene til rettferdig miljøomstilling?» (Include, 2021)

 

 

 

 

 

 

Publisert 5. okt. 2021 08:53 - Sist endret 5. okt. 2021 14:59