English version of this page

Kommunikasjonspraksis

Dette prosjektet fokuserer på hvordan ulike praksiser innen forskningskommunikasjon bygger opp om eller undergraver gode samarbeidsrelasjoner mellom forskerne på den ene siden og henholdsvis partnere, brukere og offentligheten på den andre siden.

Om prosjektet

Dette prosjektet antar at hvordan forskningskommunikasjon organiseres påvirker hva som blir kommunisert og hvilken form det får. Derfor vil dette prosjektet fokusere på hvordan ulike praksiser innen forskningskommunikasjon bygger opp om eller undergraver gode samarbeidsrelasjoner, heller enn kun å fokusere på formen forskningskommunikasjon til slutt får.

Mål

Prosjektet tar sikte på å gjøre en helhetlig analyse av hele kommunikasjonsprosessen. Vi følger tre forskningsprosjekter over en periode på ca. tre år, med mål om å forstå de institusjonelle betingelsene for arbeid med forskningskommunikasjon, samt hvordan disse former selve kommunikasjonen. De tre prosjektene tar for seg ulike aspekter ved det grønne skiftet: A) Husholdningers energiproduksjon; B) Grønne "styringsstrategier"; C) Urbant landbruk.

Forskningsspørsmålet vårt er: Hvilke deler av kommunikasjonsprosessen bygger opp om eller ødelegger for et produktiv samspill – av tillit, dialog og samarbeid – mellom forskerne på den ene siden og henholdsvis partnere, brukere og offentligheten på den andre siden. Et produktivt samspill viser her til en ideell situasjon der forskningen har verdi for alle involverte aktører, i deres respektive sfærer, men også den verdien forskningsresultatene kan ha for samfunnet som sådan.

Metode

Prosjektet benytter seg av «retoriske feltstudier», en tilnærming inspirert av etnografi, som fokuserer på kommunikasjonsflyten mellom og på tvers av ulike aktører, institusjoner, format/media og situasjoner. Det sentrale spørsmålet for en slik tilnærming er hvordan informasjon sirkulerer gjennom de ulike punktene i en kommunikasjonskrets, hvordan den blir brukt eller ikke brukt, videreformidlet eller omformet, på hvert enkelt punkt i kretsen. Denne tilnærmingen krever at man studerer forskningsformidlende tekster, men at man samtidig ser på praksiser rundt planlegging, produksjon og distribuering av forskningskommunikasjon, så vel som hvordan denne kommunikasjonen mottas av ulike publikum

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Varighet: august 2018 - desember 2020

NFR prosjektkode: 276163

Publikasjoner

  •  (2018). Da Høyre begynte med humor fikk de dobbelt så mange følgere. Problematisk, mener retoriker..
  • Hilde Hartmann Holsten (2018). Mediene har et medansvar for ikke å spre løgn og hat. Aftenposten (morgenutg. : trykt utg.).  ISSN 0804-3116.

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 20. juli 2018 13:35 - Sist endret 31. aug. 2018 09:45