English version of this page

Kommunikasjonspraksis (avsluttet)

Dette prosjektet fokuserer på hvordan ulike praksiser innen forskningskommunikasjon bygger opp om eller undergraver gode samarbeidsrelasjoner mellom forskerne på den ene siden og henholdsvis partnere, brukere og offentligheten på den andre siden.

Om prosjektet

Dette prosjektet antar at hvordan forskningskommunikasjon organiseres påvirker hva som blir kommunisert og hvilken form det får. Derfor vil dette prosjektet fokusere på hvordan ulike praksiser innen forskningskommunikasjon bygger opp om eller undergraver gode samarbeidsrelasjoner, heller enn kun å fokusere på formen forskningskommunikasjon til slutt får.

Mål

Prosjektet tar sikte på å gjøre en helhetlig analyse av hele kommunikasjonsprosessen. Vi følger tre forskningsprosjekter over en periode på ca. tre år, med mål om å forstå de institusjonelle betingelsene for arbeid med forskningskommunikasjon, samt hvordan disse former selve kommunikasjonen. De tre prosjektene tar for seg ulike aspekter ved det grønne skiftet: A) Husholdningers energiproduksjon; B) Grønne "styringsstrategier"; C) Urbant landbruk.

Forskningsspørsmålet vårt er: Hvilke deler av kommunikasjonsprosessen bygger opp om eller ødelegger for et produktiv samspill – av tillit, dialog og samarbeid – mellom forskerne på den ene siden og henholdsvis partnere, brukere og offentligheten på den andre siden. Et produktivt samspill viser her til en ideell situasjon der forskningen har verdi for alle involverte aktører, i deres respektive sfærer, men også den verdien forskningsresultatene kan ha for samfunnet som sådan.

Metode

Prosjektet benytter seg av «retoriske feltstudier», en tilnærming inspirert av etnografi, som fokuserer på kommunikasjonsflyten mellom og på tvers av ulike aktører, institusjoner, format/media og situasjoner. Det sentrale spørsmålet for en slik tilnærming er hvordan informasjon sirkulerer gjennom de ulike punktene i en kommunikasjonskrets, hvordan den blir brukt eller ikke brukt, videreformidlet eller omformet, på hvert enkelt punkt i kretsen. Denne tilnærmingen krever at man studerer forskningsformidlende tekster, men at man samtidig ser på praksiser rundt planlegging, produksjon og distribuering av forskningskommunikasjon, så vel som hvordan denne kommunikasjonen mottas av ulike publikum

Finansiering

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.

Varighet: august 2018 - desember 2020

NFR prosjektkode: 276163

Publikasjoner

  • Holsten, Hilde Hartmann (2023). «Alt er politikk» – Forskere i møte med samfunnet. I Bjørkdahl, Kristian; Leikanger, Iris & Tellmann, Silje Maria (Red.), Formidlende omstendigheter. Universitetsforlaget. ISSN 9788215052571. s. 131–146. doi: https:/doi.org/10.18261/9788215052595-2023-0. Fulltekst i vitenarkiv

Se alle arbeider i Cristin

  • Holsten, Hilde (2021). Å formidle mer er ikke bare opp til hver enkelt forsker. Khrono.no. ISSN 1894-8995.
  • Bjørkdahl, Kristian (2020). Den definitive ikke-fortellingen om Norges forskningsråd. Prosa - tidsskrift for skribenter. ISSN 0805-276X. 26(1), s. 64–67.
  • Carlsen, Benedicte (2020). Brukermedvirkning i forskning.
  • Carlsen, Benedicte (2020). Brukermedvirkning og kvalitativ metode – Hva er forskjellen?
  • Holsten, Hilde Hartmann (2019). Nei, forskere bør ikke alltid uttale seg til mediene. Morgenbladet. ISSN 0805-3847.
  • Holsten, Hilde Hartmann (2019). Bør forskere lære av influencere? . [Radio]. NRK Dagsnytt18.
  • Bjørkdahl, Kristian (2019). Brevitas ad absurdum. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
  • Bjørkdahl, Kristian (2019). Forskningskommunikasjon 1 og forskningskommunikasjon 2. Forskning.no. ISSN 1891-635X.
  • Leikanger, Iris (2019). Brukermedvirkning i klimaforskning: svarer målene til midlene?

Se alle arbeider i Cristin

Publisert 20. juli 2018 13:35 - Sist endret 14. feb. 2023 11:47

Deltakere

Detaljert oversikt over deltakere