Periferien i medvind: Et studie av vindkraft og marginalisering

Internasjonal forskning viser at håpet om at vindkraft kan bringe nye arbeidsplasser til et område er en faktor som spiller inn når nye områder skal velges. Men er det slik også i Norge?

vindmøllepark Hitra

Hitra vindmøllepark. Bilde: Statskraft (via Flickr).

Det kan virke som om mange vindkraftprosjekter legges til det som fremstår som marginaliserte områder. Det vil si utkantstrøk eller ikke-sentrale områder, der gjerne færre er bosatt, og der det er mindre infrastruktur og arbeidsplasser.

Vi ønsket å teste en metode for å vurdere om “marginalisering” kan være en nyttig begrep i studien av vindenergi i Norge. Kunnskap om marginalisering og energiproduksjon vil være nyttig for å kunne forstå noen av nyansene og engasjementet omkring vindenergi og motstand mot den. For å finne ut av det gjennomførte vi et forskningsprosjekt sommeren 2020.

Om prosjektet

Prosjektet “Marginalisering og grønn energi i Norge” var en del av av UiO: Energis sommerforskningsprosjekter med mål om å la studenter forske på fornybar energi. Vi var to masterstudenter fra henholdsvis SUM og samfunnsgeografi som under veiledning av erfarne forskere brukte sommeren på å jobbe med dette prosjektet. 

Det overordnede målet for prosjektet var todelt:

  1. Kartlegge hva marginalisering betyr i norsk kontekst? Vi saumfarte store mengder av litteratur og landet på 67 ulike variabler om alt fra skoler til politi som kan si noe om et område kan regnes som marginalisert.
  2. Utarbeide kart basert på mulig marginalisering. Disse kartene sammenlignet vi med kart over områder med kraftproduksjon.

Marginaliseringsbegrepet og rural marginalisering

Hva betyr egentlig marginalisering? I norsk sammenheng så vi at marginaliseringsbegrepet hovedsakelig blir brukt om sosial ulikhet, som for eksempel klasse, utdanningsnivå, deltakelse i arbeidslivet, levestandard og etnisk bakgrunn. Noe vi fort la merke til var at marginaliseringslitteraturen, med noen unntak, nesten ikke nevner geografisk avstand. 

Selv om Norge har en distriktspolitikk med uttalt mål om å forhindre fraflytting fra distriktene til byene, flytter stadig flere vekk fra mange av distriktskommunene. Tilgang på offentlige tilbud som utdanning og helsetjenester avhenger av hvor du bor. Konsekvensene ser vi når det for eksempel er lang avstand til nærmeste fødeavdeling, eller lavere fullføringsprosent for elever på videregående skole som må pendle eller flytte på internat.

I faglitteraturen blir dette avstandsforholdet mellom sentrum og utkantstrøk av og til kalt periferialisering. Vi har derimot valgt å bruke begrepet 'rural marginalisering' for å inkludere ulikheter i både sosioøkonomiske og geografiske forhold. Dette begrepet forteller oss også at mønstrene i sosial og geografisk ulikhet henger sammen, og at disse ikke eksisterer uavhengig av hverandre.

Trøndelag som testfylke

For å teste ut metoden valgte vi Trøndelag fylke som case. Det var fire punkter som avgjorde valget av Trøndelag:

  1. Stor tilstedeværelse av kraftprosjekter
    • Det er 12 vindkraftprosjekter som enten er eksisterende, igangsatt eller under behandling, deriblant de omstridte prosjektene Frøya vindpark og Storheia vindpark i Fosen.
    • Tre av de store områdene foreslått som nye vindkraftområder i Vassdrags- og Energidirektoratets nå forkastede Nasjonal ramme for vindkraft er helt eller delvis plassert i Trøndelag fylke. Den nasjonale rammen for vindkraft møtte veldig mye motstand da den ble lansert, også fra trøndere. Trøndelag har også flere vannkraftanlegg.
  2. Mange aktører og interesser representert i sakene, deriblant sørsamiske interesser som særlig er knyttet til retten til fortsatt reindrift i Saepmie.
  3. Trøndelag er et godt eksempel på norske forhold da fylket er sammensatt av rurale og urbane områder, samtidig som det til dels er store avstander mellom tettsteder. Frem til 2018 var fylket delt i to, Sør- og Nord-Trøndelag, med Trondheim som det store urbane senteret i sør og med en mer spredt bebyggelse i nord.
  4. Trøndelag som testfylke gir stor variasjon i type variabler som kan testes. Dette kan bety at funnene har overføringsverdi til andre norske fylker.

Datafattigdom - en indikator?

Selv om vi fant tydelige mønstre er analysen likevel ikke så nyansert som vi skulle ønske. Vi merket tidlig at det ville være utfordringer tilknyttet datainnsamling og -kvalitet. Mye data er bare tilgjengelig på kommunenivå. I noen tilfeller, spesielt for kommuner med mindre og mer spredt bosatt befolkning, var det også oftere slik at det ikke fantes data for det vi lurte på i det hele tatt. Det er interessant at det virker som det finnes mer detaljert statistisk data tilgjengelig for bykommuner enn mindre tettbefolkede kommuner. Dette kan ha flere årsaker, men kanskje er også såkalt ‘datafattigdom’ som dette noe som kan indikere at et område er mer eller mindre ruralt.

Reindrifta er ekstra utsatt

Sørsamisk kultur er tett knyttet til reindrift, og reindrifta foregår gjerne i de minst tettbefolkede områdene. Reindrifta i Trøndelag er presset fra flere hold, deriblant fra utbygging av vindkraft. Samiske rettigheter har historisk i liten grad vært i fokus for den norske staten, og den sørsamiske befolkningen har opplevd overgrep og vold fra statlig hold. Vi inkluderte derfor blant annet reinbeitedistrikter og flyttleier som variabler. Analysen viste at det i snitt var en større overlapp mellom disse områdene og områder for kraftproduksjon enn for områder hvor det ikke er reindrift. Med andre ord kan energiproduksjon betraktes som en reell trussel mot fortsatt reindrift i Trøndelag. 

Kjønn og helse

I faglitteraturen er det mange artikler som trekker frem at kjønn og kjønnsfordeling kan indikere at et område er mer eller mindre perifert eller marginalisert. Overraskende nok viste ingen av variablene vi testet tydelige mønstre. Med andre ord, kjønn ser ikke ut til å være en indikator for rural marginalisering i Trøndelag. 

Derimot så vi tydelige romlige mønstre i flere variablene for helsetilstand og helsetilbud. De to variablene som pekte seg mest ut var reisetid til nærmeste fødeavdeling og statistikk for for tidlig død som følge av kols og lungesykdommer hos menn. I begge tilfellene viste det seg at områdene hvor det var høyest forekomst av tidlig død grunnet kols/lungesykdommer hos menn eller lengst avstand til fødeavdeling også scoret høyere på andre indikatorer for marginalisering eller periferialisering. 

Turisme - et gode eller et onde? 

En av de største utfordringene vi hadde var om vi i analysen skulle vektlegge turisme som positivt eller negativt. Blant annet kan utbygging av hytter føre til regional utvikling i form av nye arbeidsplasser, økt varehandel og tjenestetilbud. Samtidig fører denne utbyggingen til store naturinngrep, gjerne i nærheten av ‘urørt natur’ som da ofte er ‘trekkplasteret’ for turisme til distriktene.

Kraftproduksjon og rural marginalisering 

Etter å ha testa denne metoden fant vi følgende:

Rural marginalisering i Trøndelag

I kartet under (figur 1) ser vi tydelig hvilke områder som er mest prega av rural marginalisering. De mest marginaliserte områdene er i det tidligere Nord-Trøndelag, og er konsentrert nordøst i fylket. Kommunene Grong, Høylandet, Flatanger og Hitra peker seg ut, men også store deler av Røyrvik og Lierne kommuner. Flere av disse kommunene har lavere befolkningstall, spredte bosetningsmønstre, noe som fører til lengre avstand fra hjem til nærmeste skole, legesenter, post-i-butikk, kollektivtilbud m.m.

kart
Figur 1, Ellingvåg, T. og Handberg, A. V. 

Rural marginalisering i områder med kraftproduksjon

I kartet under (figur 2), som viser rural marginalisering i kraftproduksjonsområdene, så vi de samme tendensene: En klar overvekt av områdene hvor det allerede er eller er planlagt kraftproduksjon, eller hvor NVEs nasjonale ramme foreslår som spesielt egnet, er farget i gult og oransje, som da viser høyest grad av rural marginalisering. 

kart
Figur 2, Ellingvåg, T. og Handberg, A. V. 

Behov for videre forskning

Dette studiet viser at det absolutt finnes romlige mønstre for rural marginalisering i Trøndelag, se kartet under (figur 3). Disse sammenfaller i noen grad med områder hvor det er, er planlagt, eller har vært foreslått energiproduksjon gjennom vann- eller vindkraft. Samtidig er det begrenset hva vi kan slå fast. Studien kan ikke si noe definitivt om hvilke variabler som er mer eller mindre utslagsgivende for grad av periferi og marginalisering. 

Vi kan heller ikke si noe om det er slik at energiproduksjon i et område i seg selv er med på å skape periferi og marginalisering. Hva kom først? Energiproduksjon eller rural marginalisering? Dette er noe som bør forskes videre på. 

kart
Figur 3, Ellingvåg, T. og Handberg, A. V. 

 

Av Aggie Victoria Handberg, Tale Hammerø Ellingvåg
Publisert 3. nov. 2020 12:37 - Sist endret 3. nov. 2020 14:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Farm land

About Terra Nullius

This blog disseminates activities and research rendering visible ideas, conflicts, frictions and movements taking place in so-called “rural areas” of the world. The blog is produced by the research group Rural transformations in the new century. Read more about our blog here.