Prisen for å produsere billig mat

Reportasjen «Griseindustriens brutte løfter» har rystet Norge og satt dyrs lidelser på dagsorden. Virkningene av reportasjen ser ut til å være individualisering av ansvar. Men problemet er mer sammensatt og bunner i måten vi produserer mat.

Bilde av griser

Blir det ofte pølser på grillen om dagen? Forfatterne skriver at vår appetitt for kylling og svin i stor grad er styrt av politikken. Bilde: Robert Bye, Pexels.

Med bilder og opptak tatt av dyrevernaktivister dokumenterer NRK i reportasjen «Griseindustriens brutte løfter» gjentatte og grusomme brudd på dyrevelferd. Bondelaget svarer med å anmelde aktivistene og landbruksministeren vil lage en egen stortingsmelding om dyrevelferd. Metodene brukt av norske dyrevernaktivister er vanlig over hele verden og har blitt brukt i årevis. Men på tross av den sterke følelsesmessige effekten bilder av mishandlede dyr har på oss, har produksjon og forbruk av kjøtt fortsatt å øke over hele verden.

NRK-reportasjen og svaret fra næringa og politikere bidrar til å produsere et narrativ der ansvaret for nødvendige endringer i næringa skyves over enten til individuelle forbrukere som skal klare å sile ut «gode» og «slemme» bønder, eller til individuelle produsenter som skal skjerpe deres praksiser. Dyrevernaktivister, media, politikere og bønders interesseorganisasjoner, enten bevisst eller ubevisst, retter dermed oppmerksomheten mot kun en del av problemet.

bild av griser
Landbrukspolitikkens mantra de siste tiårene har vært å produsere billigst mulig, basert på større gårder med mer effektiv produksjon som igjen gir billig kjøtt. Bilde: Colorbox

Gjennom NRK-reportasjen og i kraft av svarene fra de involverte, fremprovoseres sterke følelser av ubehag, sinne og skuffelse. Å fokusere kun på dyrevern bidrar til å avkople de sosiale relasjoner og de økologiske faktorer som er involvert i kjøttproduksjon og som ligger til grunn for dyrs lidelse. I systemer for matproduksjon som er innrettet mot profittmaksimering er det umulig å produsere billigst mulig kjøtt uten at noen mennesker, dyr og miljøet lider. Et utilsiktet resultat av narrativet skapt av dyrevernaktivister, myndigheter og bondeorganisasjoner kan bli at vi ikke stiller andre kritiske og viktige spørsmål.

Landbrukspolitikkens mantra de siste tiårene har vært å produsere billigst mulig, basert på større gårder med mer effektiv produksjon som igjen gir billig kjøtt. Tall fra SSB viser at kjøttproduksjonen økte med 165 prosent mellom 1959 og 2009. Og trenden har bare fortsatt. Rapporten «Utviklingen i norsk kosthold 2020-matforsyningsstatistikk» produsert av Helsedirektoratet viser at produksjonen av fjørfekjøtt økte fra 2,4 kg per innbygger i 1990 til 10,2 kg i 2019; svinekjøtt økte fra 15,3 kg per innbygger i 1990 til 18,6 kg i 2019. I 1993 siktet jordbrukspolitikken på prisreduksjon i retning av prisnivået i omkringliggende land. Ved jordbruksoppgjørene i 1994-1996 ble avtaleprisen satt mest ned for korn og kraftfôrkrevende dyr: svin og fjørfe.

mat og grilling
På tross av den sterke følelsesmessige effekten bilder av mishandlede dyr har på oss, har produksjon og forbruk av kjøtt fortsatt å øke over hele verden, skriver blogg-forfatterne. Bilde: Markus SpiskePexels

Denne sterkere prisreduksjonen på svin og fjørfe har siden ført til en betydelig økning av forbruket av nettopp fjørfe- og svinekjøtt. Med andre ord har vår appetitt for kylling og svin og deres biprodukter vært i stor grad styrt av politikken. Tall fra SSB viser også at den største endringen i forbrukets sammensetning mellom 1980 og 2017 er at en mindre andel av samlede konsumutgifter går til mat. Forbrukerne bruker nå rekordlave ca. 11 prosent av husholdningsinntekten på mat sammenlignet med 20 prosent i 1980. I Norge har prisen bonden får per kilo svinekjøtt ikke økt noe nevneverdig siden 1980-tallet.

Dette norske regimet for billig kjøtt krever imidlertid ressurser fra andre steder, men uten at dette blir tatt med i norske regnskap på noe vis. Norsk svinekjøttproduksjon er sterkt avhengig av varer som produseres i andre deler av verden. Kraftfôr inneholder som kjent blant annet soya som importeres og hvis produksjon bidrar til avskoging, jordran og tvunget forflytting av urfolk i Sør Amerika, for eksempel, så vel som utbredt bruk av underbetalt arbeidskraft. Avskoging bidrar til globale klimaendringer og tap av biologisk mangfold. Billigprinsippet styrer også produksjonen av andre ingredienser i kraftfôr.

De grusomme praksisene som avdekkes i NRK-reportasjen bør sees i sammenheng med måten kjøttproduksjonssystemet er organisert: dyrevelferden, samt ødeleggelse av økosystemer i tropene og bøndenes lønn, må hele tida veies opp mot økonomien for å sikre, først og fremst, høyest mulig avkastning.

Av Mariel Aguilar-Støen, Jostein Jakobsen
Publisert 25. juni 2021 11:10 - Sist endret 25. juni 2021 11:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Farm land

About Terra Nullius

This blog disseminates activities and research rendering visible ideas, conflicts, frictions and movements taking place in so-called “rural areas” of the world. The blog is produced by the research group Rural transformations in the new century. Read more about our blog here.