Er Foucaults biopolitikk død?

Filosofen Byung-Chul Hans bok Pscychopolitics: Neoliberalism and New Technologies of Power utforsker framvoksende former for kontroll og styring. Dette er kritisk teori for dagens teknologiske verdensorden.

Bildet kan inneholde: grønn, protest, offentlig arrangement, begivenhet, banner.

Photo: Pxhere

George Orwell forutså ikke smarttelefonen. Dagens digitale verden skiller seg grunnleggende fra det overvåkingssamfunnet Orwell beskrev i 1984. I stedet for en Storebror som ser oss – utenfra – og innskrenker mulighetene til å tenke og handle, preges livene våre nå av frivillig utlevering.

Gjennom sosiale medier, stadig mer intelligente internettalgoritmer og kontinuerlig lagring av massive datasett – Big Data - om hva vi foretar oss, ønsker, tenker, ja, føler, trengs det likevel ingen Storebror for å styre oss. Mens vi tidligere ble styrt utenfra, er vi nå i ferd med å bli styrt mer og mer innenfra.

Utbytting av frihet

Vi går inn i en tid der utviklingen av former for kontroll og styring krever nye begreper. Benthams panoptikon og Foucaults disiplinerende makt er ikke lenger dekkende for maktens nye former. I boka Psychopolitics: Neoliberalism and New Technologies of Power fra 2017 tar den sørkoreanskfødte tyske stjernefilosofen Byung-Chul Han for seg hvordan nye teknologier for styring dreier seg inn mot menneskesinnet. Boka er en velskrevet, tankevekkende og, ikke minst, skremmende reise inn i en teknologisk dystopi som ville fått Orwell til å gispe.

Psychopolitics beskriver en teknologisk verdensorden der menneskelig frihet står i fare for å forsvinne. Dette er en nyliberal verdensorden der menneskelige subjekter er i ferd med å forvandles til «prosjekter» for selvutvikling (og selvpromotering, som den florerende bloggesfæren viser). Forestillingen om at vi har frihet til å forme våre egne livsløp, gjøre oss selv om til kontinuerlig foranderlige, effektiviserende entreprenører ubundet av hemmende strukturer er i seg selv en forestilling som omgjør frihet til tvang. Nyliberalismen er et effektivt system for å utbytte frihet, skriver Han. Vi utbytter oss selv. På denne måten utøver kapitalismen sin iboende trang til å maksimere avkastning og ekspandere. Og den kan gjøre dette uten å avhenge først og fremst av ytre tvang, ytre styringsteknologier.

Fra «biopolitikk» til «psykopolitikk»

Overgangen fra subjekter til prosjekter, fra ytre styring til indre styring, samsvarer med en overgang fra materiell produksjon til immateriell produksjon, argumenterer Han. Med andre ord har vi å gjøre med en omstilling – «mutasjon», skriver Han – av kapitalismens form. En slik kapitalistisk omstilling innebærer en forandring av former for styring eller, som forfatteren sier, subjektivering. Denne omstillingen går fra «biopolitikk», som Foucault kalte det, til en fremvoksende «psykopolitikk».

Foucaults «biopolitikk» og «disiplinerende makt» beskrev den industrielle kapitalismens styringsformer som knyttet til kroppen, til befolkninger og til «harde» teknologier for tvang. Til tross for at Foucaults arbeider var banebrytende i å undersøke konturene av den framvoksende nyliberalismen, var det også noe han ikke fanget tilstrekkelig opp, skriver Han, nemlig at nyliberalismen beveger seg inn i psyken – ved «psykopolitikk».

I stedet for å virke «negativt» utenfra som biopolitikk gjennom tvang og disiplinering, er den nye formen for makt og styring «smart» og «positiv». Psykopolitikken virker på våre indre ønsker, drømmer og håp. Ved å virke gjennom vår forestilte frihet, kan kontroll bli total, overvåkning total.

Facebook og andre sosiale medier fremstår som paradigmatiske for psykopolitikken. Disse teknologiene får oss til å trykke «likes» og utlevere frivillig våre indre sjeleliv til kommersielle aktører. De muliggjør en innsamling av Big Data som overgår enhver fantasi og som kanskje til og med, hevder Han, kan komme til å muliggjøre at selskaper blir i stand til å forutsi våre valg på måter som gjør at «frihet» blir et fullstendig uthulet ord. Under psykopolitikkens logikk blir samtidig våre indre liv uthulet, noe som fører til eskalerende depresjon og angst.

Provokasjonens begrensninger

Boka er en teoretisk provokasjon. Denne provokasjonen hjelper oss å begrepsfeste nye former for makt og kontroll. Den setter også mye på spissen. Nyliberalismen som politisk form fremstår som ganske absolutt. Overgangene mellom produksjonsformer og subjektiveringsformer er kanskje overdrevne. For eksempel er det vanskelig å si seg enig med at disiplinerende makt – vold, fengsling, tortur – og biopolitikk er et avlagt stadium. Subjektiveringsformene utfyller i virkeligheten hverandre, overlapper hverandre lagvis. Store deler av jordens befolkning, særlig i det globale sør, ville utvilsomt si at de kjenner biopolitikken nært, alt for nært.

Det er dessuten lite som antyder på at for eksempel bønder på karibiske kaffeplantasjer eller kinesiske bygningsarbeidere ville hevde at dagens kapitalisme er preget av «immateriell produksjon». Ei heller ville de først og fremst anse seg selv som «prosjekter» eller «entreprenører». Boka er skrevet av en filosof som befinner seg klart innenfor et euro-amerikansk landskap – og beskriver først og fremst dette landskapet. Men det er lite tvil om at digitale teknologier brer om seg verden rundt. Smarttelefonen er global. Vi blir klokere på nåtiden, men trolig dessverre også framtiden, ved å lese Psychopolitics.

 

Byung-Chul Han, Psychopolitics: Neoliberalism and New Technologies of Power, trans. Eric Butler, London, Verso, 2017, 80pp.

Av Jostein Jakobsen
Publisert 27. nov. 2019 10:21 - Sist endret 27. nov. 2019 10:21
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

Farm land

About Terra Nullius

This blog disseminates activities and research rendering visible ideas, conflicts, frictions and movements taking place in so-called “rural areas” of the world. The blog is produced by the research group Rural transformations in the new century. Read more about our blog here.