Elitenes rolle i migrasjonshistorie

Kunnskapseliten i USA var i årene før andre verdenskrig med på å sikre opphold for flyktninger, på tross av tidens fremmedfrykt og strenge lovverk. Men det gjaldt først og fremst flyktninger som liknet dem selv.

Motsetningene preget Tjekkoslovakia da fascismen kom. Disse tjekkiske kvinnene i Eger er glade for tysk okkupasjon.

Foto: Wikimedia Commons

Hva kan vi lære av internasjonale regelverk og solidaritet i migrasjonshistorien?

I årene før andre verdenskrig trengte flere europeere et sted å flykte fra fascismens ekspansjon. Til tross for at USA kunne vært et slikt sted, var landet på denne tiden preget av ønsket om å forbli isolert fra konfliktene i Europa. Det fantes likevel organisasjoner, politikere og enkeltmennesker som reagerte på nøden i Europa.

Blant dem var den internasjonale tenketanken Carnegie Endowment for International Peace (CEIP). En undersøkelse av organisasjonens lokale medlemmer sitt arbeid for å hjelpe europeiske flyktninger i 1938-1939 nyanserer historien om hvilke flyktninger som fikk komme til USA. Av de som fikk innpass, var det først og fremst intellektuelle på flukt.

Store ideer påvirket lokalt arbeid

Det er skrevet mye om CEIPs rolle som nasjonal og internasjonal organisasjon, fra den ble opprettet i 1911 og frem til i dag. Organisasjonen har det siste århundret vært en sentral kunnskapsprodusent innen internasjonal politikk, krig, økonomi og globale styringsstrukturer.

Vi vet langt mindre om CEIPs arbeid lokalt i USA. Dette kan vi lære mer om ved å undersøke hvordan CEIPs ideer har påvirket arbeidet og menneskene lokalt. Dette er et arbeid som er skreddersydd for historikere.

I min masteroppgave undersøkte jeg en komité som ble opprettet av CEIP og som fikk navnet American Committee for Relief in Czechoslovakia. Den hadde som mål å samle inn mest mulig penger på kortest mulig tid til tsjekkiske flyktninger i 1938-1939. I dette praktiske arbeidet kom CEIPs overordnede opplysningsprosjekt, deres fortolkning av kunnskap og makt, til å gjennomsyre komiteen.

«Peace in our times»

Da American Committee for Relief in Czechoslovakia ble opprettet var det først og fremst som en reaksjon på at det høsten 1938 flyktet 200 000 mennesker fra de okkuperte tsjekkoslovakiske områdene, «Sudetland», til Praha som da var hovedstat i det tidligere Tsjekkoslovakia. Årsaken var at Münchenavtalen, avtalen som fikk den britiske statsministeren Neville Chamberlain til å erklære «peace in our times», ga Tyskland tillatelse til å annektere de områdene i Tsjekkoslovakia der det bodde mer enn 50 prosent tyskere. American Committee for Relief in Czechoslovakia skulle bistå flyktningene der de var, i Praha. Dette innebar å sende amerikanske dollar til aktører på bakken i Praha.

Kunnskapseliter og aktivister

Nicholas Murray Butler var et viktig medlem av New Yorks eliter, og i komiteens oppstart mobiliserte han i sitt eget nettverk av intellektuelle og mektige New Yorkere.
Foto: Wikimedia Commons

Nicholas Murray Butler ble komiteens styreleder. Butler var på dette tidspunktet også president i CEIP og rektor ved Columbia University. Han var med andre ord et viktig medlem av New Yorks eliter, og i komiteens oppstart mobiliserte han i sitt eget nettverk av intellektuelle og mektige New Yorkere. Andre medlemmer i komiteen var aktive i kristen-humanitære organisasjoner.

Komiteens sekretær Brackett Lewis hadde akkurat avsluttet et 10 år langt arbeid for KFUK/M* i Tsjekkoslovakia da han tok på seg ansvaret som sekretær i 1938. De historiske kildene som er igjen etter komiteens arbeid, hovedsakelig i form av brevutveksling, vitner om at Lewis arbeidet dag og natt for å gjøre den amerikanske offentligheten bevisst situasjonen i Tsjekkoslovakia. Lewis’ engasjement synes å ha vært personlig og bygget på tilknytningen han allerede hadde til landet.

Tyskland invaderer Tsjekkoslovakia

Etniske tyskere i Saaz, Sudetland, hilser de tyske soldatene i 1938, samme år som flere hundretusner flyktet fra samme område. Foto: Wikimedia Commons.

Da tyske tropper invaderte Praha 15. mars 1939 merket komiteen press for å endre måten de hjalp flyktningene på. Tidligere hadde komiteen hjulpet flyktningene på avstand, uten å utfordre amerikanernes fremmedfrykt, gjennom å presse på for at flere kunne søke tilflukt i USA. Etter invasjonen var det ikke lenger mulig å fortsette i dette sporet, flyktningene måtte få hjelp til å komme seg vekk.

Komiteen opplevde press fra flere hold for å hjelpe tsjekkoslovakere til USA: fra flyktningene selv, i form av bekymrede brev fra dem på flukt, samt deres nære venner, og fra organisasjoner som arbeidet for å bistå flyktninger.

Det var mange i Tsjekkoslovakia som ønsket å starte på nytt i USA, men bare noen veldig få fikk mulighet. De som kom til USA gjennom CEIP sitt arbeid var gjerne intellektuelle på flukt.

Hvor mye koster det fellesskapet å ta imot en flyktning?

Siden slutten av 1800-tallet hadde amerikanske innvandringsmyndigheter vært preget av «Likely to become a public charge»-politikken (LPC). Denne gikk ut på at de som kom til USA måtte ha mulighet til å forsørge seg selv, og til å bevise dette for amerikanske myndigheter. Nye lovgivninger i samme ånd kom på 1920-tallet.

I den spente tiden før andre verdenskrig var den amerikanske befolkningen preget av frykt: fremmedfrykt, frykt for arbeidsløshet og frykt for å bli dratt inn i en ny konflikt på kontinentet. Samtidig var kvotene for immigranter fra Tsjekkoslovakia fylt opp åtte år frem i tid. Antall flyktninger som ønsket å komme til USA var altså mye større enn hva amerikanske myndigheter tillot. Komiteen forsøkte likevel å hjelpe flere inn i USA.

Skvist mellom en streng, lukket forvaltning og en xenofobisk offentlighet måtte American Committee for Relief in Czechoslovakia benytte seg av smutthull i lovverket. På noe underlig vis betød dette i praksis at komiteen mobiliserte i lokale kunnskapseliter.

De som vet kriger ikke

CEIP hadde blitt opprettet i 1911, og i tråd med dagens CEIP ble den fra start av sentral i produksjonen av kunnskap om internasjonal politikk, økonomi og konflikter. Organisasjonen ble verdens første internasjonale tenketank med mandat «to promote the advancement and diffusion of knowledge and understanding»1. Ledelsen i CEIP var i den tro at kunnskap kunne stoppe krig, og det uttalte målet for kunnskapsproduksjonen var ønsket om fred: Dersom stater forstod hverandre ville de ha vanskeligere for å gå i krig. Denne visjonen synes først og fremst å ha påvirket hvilken gruppe komiteen fikk muligheten til å hjelpe inn i USA.

Universitetene som en del av løsningen?

I tiden etter den tyske invasjonen, våren 1939, ble et brev sendt ut til ansatte ved en rekke universiteter og college i amerikanske delstater. Det var underskrevet komité-sekretær Brackett Lewis som håpet at universitetene kunne bidra til å sikre arbeidsplasser til tsjekkoslovakiske akademikere på flukt. Komiteen hadde siden før Münchenavtalen mottatt brev fra professorer og akademikere som ba om hjelp til å finne arbeid i USA. Når Lewis kontaktet amerikanske akademikere var det i tråd med LPC-politikken som krevde at de som kom til USA måtte kunne forsørge seg selv. Beslutningen om å hjelpe enkelte, tsjekkoslovakiske akademikere istedenfor bredere deler av befolkningen synes pragmatisk: det var i de amerikanske kunnskapselitene CEIPs budskap ble best mottatt og det var i tråd med de strenge kvotene for immigranter fra Øst-Europa. Samtidig er det påfallende at intellektuelle først og fremst hjalp andre intellektuelle, liv som lignet deres liv.

Her hjemme, der ute

Beslutningen om å hjelpe intellektuelle på flukt kan ha hengt sammen med en annen side av CEIPs kunnskapssyn i mellomkrigstiden: erkjennelsen av at folk flest ikke hadde noen forutsetning for å orientere seg i en verden som stadig ble mer kaotisk, mer uoversiktlig, mettere på informasjon. De mente at amerikanere flest trengte å loses gjennom det politiske kaoset og bli opplyst slik at også de kunne bidra i det amerikanske demokratiet, som på slutten av 1930-tallet så seg selv som en modell for andre demokratier ute i verden.

Valget komiteen tok, om først og fremst å hjelpe intellektuelle på flukt, vitner om hvordan de større ideene i CEIP kom til uttrykk i arbeid som først og fremst var ment å skulle være praktisk, humanitært og ikke-politisk.

Referanser

1) Ellen Condliffe Lagemann, The Politics of Knowledge: the Carnegie Corporation, Philanthropy, and Public Policy (Chicago: University of Chicago Press, 1992), 3.


Les mer om masteroppgaven

Anna Marie Nesheim sin masteroppgave er åpent tilgjengelig på UiO DUO Vitenarkiv.

Hun mottok i 2017-2018 masterstipend fra Oslo Academy of Global Governance.


Forskning på globalt styresett

Les mer om forskergruppa
Styresett for bærekraftig utvikling.

 

 

Av Anna Marie Nesheim
Publisert 21. feb. 2019 09:50 - Sist endret 26. feb. 2019 09:50
Interaksjondesign illustrasjon

SUM-bloggen

En blogg for deg som er interessert i utviklings- og miljøspørsmål, global helse, bistand, forbruk og bærekraft. Her skriver forskere og studenter ved Senter for utvikling og miljø, UiO, om forskningsfunn og felt vi mener det bør forskes mer på.