Bybøndene mobiliserer!

Selvdyrking er selvdyrking.

For en tid tilbake skrev tre av oss – Endreson, Lykke Syse og Bjørkdahl – et essay med tittelen «Selvdyrking er selvdyrking», som ble trykket i Morgenbladet. Vi pekte på det vi oppfattet som en trend, nemlig det å dyrke i egen hage – eventuelt i parseller og andre byhager – og på den tilhørende tendensen til å fronte dette som et vesentlig bidrag i kampen mot klimaendringer. Som de kranglefantene vi er, sa vi sa at dette fenomenet ikke først og fremst burde ses som klimapolitikk, men snarere som et uttrykk for noen grønne idealisters sosiale posisjonering. Med andre ord: Selvdyrking er selvdyrking. Vi sa ikke at det er noe i veien med urbant landbruk; vi sa bare at vi må tøyle forventningene til hva det kan gjøre.
 
Teksten skapte en viss harme blant selvdyrkerne – unnskyld, jeg klarer visst ikke motstå fristelsen – og det rant inn med arge svar til Morgenbladet. Vi tok det meste av dette som et tegn på at vi hadde rett, for hvorfor skulle bybøndene ta det så personlig om vår kritikk ikke hadde rørt ved deres selvforståelse?
 
Uansett, fra vår side er det no hard feelings, og vi har aldri ment noe annet enn at det er fint å dyrke selv. Og kanskje vil bybøndene med tid og stunder motbevise oss? Siden vi skrev essayet, har hovedstadens selvdyrkere nemlig mobilisert ganske voldsomt. For eksempel har Kooperativet kommet til, med den hensikt å skape bedre distribusjon, og tettere bånd, mellom økologiske/biodynamiske bønder og grønne forbrukere i byen. Majobo-initiativet har vokst, og gir et mer samlet og profesjonelt inntrykk enn tidligere. På UiO har studentene – sågar noen av våre egne – startet Blindern studenthage.
 
Og nå, neste uke, 14. til 20. oktober, arrangeres Oslos første «økouke», Økoslo. Jeg må innrømme at det hele ser imponerende velkomponert ut. Her kan man høre debatter om økologisk landbruk og om det internasjonale matsystemet; man kan gå på ystekurs; man kan feire den internasjonale matdagen, 16. oktober, på arrangementet Mat-Beat; man kan delta på biodynamisk vinsmaking; og dessuten kan man smake lam fra hele verden (altså, tilberedt som rundt omkring i verden) på Geitmyra gård. Man kan også oppleve mye mer, som man kan lese om på Økoslos websider eller på Facebook.
 
Jeg skal holde meg for god til kommentarer om at man her først og fremst feirer seg selv. Isteden vil jeg ønske bybønder og andre hovedstadshipstere bon appétit!
 

 

Emneord: Majobo, Kooperativet, Geitmyra, Økoslo, urbant landbruk, Økouka, Blindern studenthage, selvdyrking Av Kristian Bjørkdahl
Publisert 7. okt. 2013 17:33 - Sist endret 22. mai 2017 11:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

illustrasjon

Matlære

En blogg om mat, miljø, etikk og politikk. Her legger vi ut våre egne og andres tanker og tekster om hvordan mat lages, distribueres, selges og konsumeres.

Også prøver vi å forstå hvorfor det er så vanskelig å spise riktig i dagens samfunn.