SUM-forskere i media - Side 8

– Det er fint om vi kan bruke alle eplene fra norske hager. Gir ikke mening å importere masse epler og så la eplene vi selv dyrker råtne på bakken, sier Lykke Syse.

Byrådets CO2-fikserte «grønne utbygging» er avhumaniserende, skriver Nina Witoszek.

– Vinner høyrekandidaten Bolsonaro valget kan vi få en enda større militarisering av Brasils gater, der fattige og særlig unge, svarte menn betaler den høyeste prisen, sier Bull.

– Presidentkandidat Bolsonaro har fascistiske trekk. Han kjemper for de militæres rettigheter, mot menneskerettigheter, og for økt bruk av vold og tortur, sier Bull.

 – Et viktig bidrag til å bringe flyktningdebatten ut av et spor der det bare er mulig å drive symbolmarkeringer, skriver Hegertun sammen med Torstein Ulserød og Haakon Riekeles.

– Antall drepte er det fortsatt stridigheter om. Mye tyder på at det er et sted mellom 68 og 108. Men mange ble også torturert og fengslet i årevis, sier Bull.

- Bolsonaros vei til popularitet og hans fiendtlighet mot kvinner, homoseksuelle og fargede kan minne om Trump, men forskjellene er like iøynefallende og skremmende som likhetene, sier Bull.

– Lula da Silvas visepresidentkandidat, Fernando Haddad, er favoritten nå. Men veldig mye kan skje, spesielt de tre ukene mellom første og andre valgomgang, sier Bull.

Aftenpostens Ingeborg Sennesets «folkeopplysning» om influensa og hiv har ikke dekning, sier Storeng og de Bengy Puyvallée.

– Dette er et stort steg mot å sikre et godt og tilgjengelig helsevesen for de fattige i India, sier Banik.

– De fleste av oss er aldri del av prosessen der dyr blir til kjøtt, sier Lykke Syse.

Å bade i nasjonale dyder er farlig og patetisk. En risikerer å havne i tankesett av typen: «Vi er her for å hjelpe de andre. Gudene vet hvorfor de andre er», skriver Witoszek.

Sivilsamfunnsdeltakelse kan gi falsk legitimitet til partnerskap som først og fremst fremmer næringslivets interesser og verdier, sier Storeng og de Bengy Puyvallée.

– Vi har mistet evnen til å godta at kjøtt alltid kommer fra et levende dyr som er blitt drept, skriver Lykke Syse.

Mange varsler et Ragnarok for Nordens møte med digitalisering, migrasjon og ulikhet. Vi er likevel forsiktige optimister, skriver Nina Witoszek og Atle Midtun.

– Situasjonen i Sør-Amerika har et helt annet preg og en helt annen sammensetning enn i Europa, så forskjellene i både retorikk og praktisk politikk er ganske store, sier bull.

Professor Benedicte Bull fikk formidlingsprisen.

Lise Bjerke fikk prisen for beste mastergrad om bærekraft.

- Den økonomiske situasjonen i Venezuela er kritisk: plutselig er ikke pengene verd noe og det er omfattende varemangel og vanskelig å vite hva man kan få tak i i morgen, sier Bull.

- Økonomisk har det lenge vært veldig vanskelig. Så har det blitt mye verre de siste månedene, og politisk er situasjonen også ganske håpløs, sier Bull.

– Det er veldig mange som har slåss for dette. Det startet i 1994, da en organisasjon ba domstolen om å fjerne det som blir kalt for paragraf 377, sier Banik.

– Det viktigste er den økonomiske situasjonen: at pengene plutselig ikke er verd noe og at det er omfattende varemangel og vanskelig å vite hva man kan få tak i i morgen. I tillegg kommer utryggheten og kriminaliteten, og det at det nå er lite håp om en snarlig politisk endring, sier Bull.

- Oljeavhengighet og korrupsjon er ikke noe nytt i Venezuela. Samtidig er det en langvarig feilslått politikk som har hovedskylda for den enorme krisen vi ser nå, sier Bull.

- Å investere i og få slutt på en krig er kanskje den meste effektive bistanden som finnes om den lykkes, men sjansene for at den mislykkes er tilsvarende store, sier Bull.

– Polen anno 2018 er en gåte, skriver Witoszek.

–⁠ Jeg har alltid vært nysgjerrig på India – et land som vi i Norge stort sett ikke kan så veldig mye om, på tross av landets størrelse og innflytelse, sier Lise Bjerke som er en av tre vinnere av UiOs pris for beste masteroppgave om bærekraft.