SUM-forskere i media - Side 6

— Det er ei glede å vera med på å vedta dette innspelet, sier Bjørkdahl.

– Is it possible to stay at home when one risks losing one’s daily wage? When one does not have any savings to tide over an extended period of unemployment? When health services are severely limited or may not exist at all? asks Dan Banik.

— I dag har vi stadig mer energikrevende apparater i hjemmene våre og stadig flere elbiler som skal lades. Utfordringen er at mye av forbruket skjer samtidig, og dette har negative konsekvenser for strømnettet, sier Winther.

– I dag er ramsløk hipstermat, men navnet viser til at den vakre planta ble definert som ugress på grunn av smaken. Kyra gresset en gang også i skog og utmark. De likte ramsløken, men den satte samtidig en «ram» løksmak på melka. Derfor ble den utdefinert som ugress, sier Syse.

– With just about a decade to go for the world to achieve the SDGs, what has been the experience so far? What has worked? Where are the gaps? asks Banik.

– One area where there is a direct transfer of knowledge between Oslo and many parts of the world is through public transportation and fossil free mobility, says Dan Banik.

– Det er ikke bare koronakrisen og lockdown som har påvirket landet men også oljeproduksjonen, som Venezuela er helt avhengig av, sier Bull.

–  Vi var allerede i gang med å utarbeide en prosjektsøknad til Forskningsrådets ordinære frist i mai. Da koronakrisen inntraff og hasteutlysningen kom, måtte vi bare kaste oss rundt, forteller Storeng.

–  Det blir jo mye mindre hypoteser og mer konkrete eksempler. Studentene vil jo kunne teste antakelsene i pensum opp mot virkeligheten. Selv om ingen vet hvordan dette kommer til å utspille seg på sikt. Jeg tror det kan bli veldig interessant, sier Storeng.

The latter depends heavily on the former for mining, processing, manufacturing, transport and, even, operation to various degrees. There is a series of  neglected socio-ecological impacts associated with so-called "renewable" and electric technologies, says Dunlap.

– I en verden som er tettere knyttet sammen, der mennesker og varer flyttes i et utrolig raskt tempo, er faren høy for at nye zoonotiske sykdommer kan utvikle seg til pandemier, skriver Aguilar-Støen og Jakobsen.

– Den korte versjonen er at landet i utgangspunktet var i en av de største økonomiske krisene noe land har vært igjennom i fredstid. Kvalifisert personell, inkludert leger og andre helsearbeidere, har migrert og offentlige tjenester er nær kollapset, sier Bull om koronakrisen i Venezuela.

– Koronapandemien er en katastrofe som gjør at vi får øynene opp for matsikkerhet. Selv om vi klarer oss godt i Norge, kan mangel på arbeidskraft i utlandet gi mindre matproduksjon og høyere matpriser, sier Syse.

– Kanskje kan korona bane vei for et langt grønnere skifte enn det vi hittil har sett omrisset av. Et økologisk skifte for alle, og hvor den usynlige veven som samler oss, ikke lenger heter supply chains, men solidaritet.

– Bistands- og utviklingspolitikken later til å ha havnet i en posisjon som risikerer å få det verste fra to verdener: verken en solid kunnskapsbasering av politikken eller offentlig interesse og politisk debatt, skriver Hegertun og McNeill.

– Det som har skapt raseri i Brasil er at president Bolsonaro ikke tar koronasmitten alvorlig. Folk følger med på hva som skjer, særlig i Sør-Europa, og dette gjør at folk blir redde, sier Bull.

– The world's reliance on a cheap supply of essential medicines from India is only likely to increase in a post-Covid19 world, writes Banik.

– Jeg er spesielt bekymret for Mexico, fordi de var veldig sent ute med tiltak. Samtidig har man en befolkning med store helseutfordringer, mye overvekt, hjerte- og karsykdommer og diabetes 2, sier Bull.

– I begynnelsen fikk ikke helsepersonell i Ecuador lov til å bruke munnbind fordi myndighetene var redd de skulle spre panikk:

– Det førte til at en stor andel av helsepersonell ble smittet, forklarer Bull, som også peker på at myndighetene iverksatte nasjonale tiltak for å stoppe viruset sent.

– Venezuela har sett en enorm økning i dødelighet av helseårsaker allerede før Covid-19, sier Bull.

– Kanskje vil vi få en ny statsvitenskapelig grunnsetning etter koronapandemien: at det er i krig og under pandemi at samfunnets maktstrukturer kommer til syne. Det er da vi forstår hvem som virkelig har makt, og hva makten baserer seg på, skriver Bull.

— Det ville vært bedre om man hadde litt mer is i magen, og om man i større grad kunne åpnet opp for at hver enkelt kunne tilrettelegge undervisningen ut ifra sine egne forutsetninger, skriver Bjørkdahl.

– Det ga mening å bruke bistandsmidler til å finansiere Cepi, siden sykdommene Cepi fokuserte på hovedsakelig berørte lavinntektsland og skulle sikre dem tilgang. Med covid-19 er jo situasjonen en ganske annen – her er det snakk om en sykdom som har kommet til lavinntektslandene fra Kina via Europa, og hvor det er høyinntektsland som USA, Italia og Storbritannia som hittil har vært sterkest rammet, sier Storeng.