SUM-forskere i media - Side 4

– Det at Trump er så uforutsigbar kan definitivt sende ASEAN i retning Kina. Men Kina-skepsisen er mykje større enn USA-skepsisen blant særs mange i Søraust-Asia, seier Hansen.

– Dette er bare begynnelsen på en lang og smertefull kampanje polakkene må gjennom.  Jeg spår at hvis diskusjonene fortsetter, vil vi få en tilsvarende situasjon som i Irland, sier Witoszek.

Vi er enige med Astrup i at sivilsamfunns deltakelse på landnivå er avgjørende for utviklingsarbeidet, men det er også viktig å vurdere sivilsamfunnets makt i den globale arenaen, skriver Storeng og de Bengy.

 – I seg selv kan disse aktørene gjøre mye fint. Spørsmålet er i hvilken måte dette inngår i mottakerlandenes egne planer eller systemer? spør han Hegertun.

– Og når det brukes så er det gjerne tatt ut av sin sammenheng. Dette går rett inn i avkolonialiseringsdebatten, sier Susanne Normann.

– Tildekkingen er taktikken vi bruker for å forsvare for oss selv at vi faktisk spsier døde dyr, sier Lykke Syse.

– De rike kan gjemme seg bort på kjøpesentre og bak murer med piggtråd. De fattige har det verst i verdens farligste byer, sier Bull.

– Når de store hjelpeorganisasjonene sitter på pengene, kan det bli fort slik at grasrota mister evnen til å påvirke sine samfunn slik de vil, sier Kloster.

Wethal presents her research on bacward linkages and China in the Mozambican construction sector in the Belt and Road Podcast.

– Kinas investeringer i Afrika handler ikke bare om råvarer, slik det noen ganger fremstilles i vestlige medier. Det handler for eksempel også om muligheter for kinesiske bedrifter, sier Wethal.

– Det er fint om vi kan bruke alle eplene fra norske hager. Gir ikke mening å importere masse epler og så la eplene vi selv dyrker råtne på bakken, sier Lykke Syse.

Byrådets CO2-fikserte «grønne utbygging» er avhumaniserende, skriver Nina Witoszek.

– Vinner høyrekandidaten Bolsonaro valget kan vi få en enda større militarisering av Brasils gater, der fattige og særlig unge, svarte menn betaler den høyeste prisen, sier Bull.

– Presidentkandidat Bolsonaro har fascistiske trekk. Han kjemper for de militæres rettigheter, mot menneskerettigheter, og for økt bruk av vold og tortur, sier Bull.

 – Et viktig bidrag til å bringe flyktningdebatten ut av et spor der det bare er mulig å drive symbolmarkeringer, skriver Hegertun sammen med Torstein Ulserød og Haakon Riekeles.

– Antall drepte er det fortsatt stridigheter om. Mye tyder på at det er et sted mellom 68 og 108. Men mange ble også torturert og fengslet i årevis, sier Bull.

- Bolsonaros vei til popularitet og hans fiendtlighet mot kvinner, homoseksuelle og fargede kan minne om Trump, men forskjellene er like iøynefallende og skremmende som likhetene, sier Bull.

– Lula da Silvas visepresidentkandidat, Fernando Haddad, er favoritten nå. Men veldig mye kan skje, spesielt de tre ukene mellom første og andre valgomgang, sier Bull.

Aftenpostens Ingeborg Sennesets «folkeopplysning» om influensa og hiv har ikke dekning, sier Storeng og de Bengy Puyvallée.

– Dette er et stort steg mot å sikre et godt og tilgjengelig helsevesen for de fattige i India, sier Banik.

– De fleste av oss er aldri del av prosessen der dyr blir til kjøtt, sier Lykke Syse.

Å bade i nasjonale dyder er farlig og patetisk. En risikerer å havne i tankesett av typen: «Vi er her for å hjelpe de andre. Gudene vet hvorfor de andre er», skriver Witoszek.

Sivilsamfunnsdeltakelse kan gi falsk legitimitet til partnerskap som først og fremst fremmer næringslivets interesser og verdier, sier Storeng og de Bengy Puyvallée.

– Vi har mistet evnen til å godta at kjøtt alltid kommer fra et levende dyr som er blitt drept, skriver Lykke Syse.

Mange varsler et Ragnarok for Nordens møte med digitalisering, migrasjon og ulikhet. Vi er likevel forsiktige optimister, skriver Nina Witoszek og Atle Midtun.