– Brasils president beskriver korona som en liten forkjølelse folket hans er immunt mot - og anklager mediene for å lage hysteri, sier Bull.
– I Latin-Amerika har de aller fleste landene innført strenge tiltak, men så har du noen unntak der landets ledere avfeier koronakrisen og viser mistro til helseeksperter.
– For et diktatur betyr ofte å erkjenne en krise det samme som å erkjenne egne begrensninger, sier han.
– No er dette rett kurs til rett tid, og det er fint å kunna revidera det med eit optimistisk blikk, seier Banik
- USA fortsetter å tro at dette er et godt tidspunkt å presse myndighetene mot kollaps på, selv om dette vil ha dramatiske implikasjoner og vil koste mange menneskeliv, sier Antulio Rosales.
– Over the past few weeks, I have travelled across the country in gorgeous weather and interacted with a diverse group of people. Three broad sets of issues emerged during these interactions, writes Dan Banik.
– Although it is too early to predict the impact of various measures to combat the further spread of the virus, one thing appears clear. The need of the hour is informed, inclusive, committed, compassionate and visionary leadership, writes Banik.
De fleste landene i Latin-Amerika har innført strenge tiltak mot smittespredning, men unntakene er Brasil, Mexico og Nicaragua. I Brasil sammenligner statsminister Bolsonaro korona med en liten influensa.
- I returned home to Norway exactly a week ago. A few hours before landing at Oslo airport, the government announced a drastic set of measures aimed at preventing further spread of the coronavirus, writes Dan Banik.
— Koronakrisen belyser mer grunnleggende problemer, vi ser at det er de som er fattige og som står uten tilgang til helsetjenester som virkelig vil rammes av koronakrisen, sier Storeng.
– For eksempel har Chile vært preget av voldelige demonstrasjoner og folk har null tillit til politikerne. Hvem skal man da høre på når man ikke har tiltro til politikerne, sier Bull.
Bistandsministeren lover at det ikke skal kuttes i bistandsbudsjettet. Det har bistandsekspert Nikolai Hegertun ved Universitetet i Oslo liten tro på.
Latin-Amerika kan bli pandemiens neste kjerneområde. Koronaviruset kommer på toppen av og forverrer eksisterende kriser, skriver Bull.
— Jeg er både midlertidig ansatt, forsker og postdoktor i ulike stillingsprosenter. Mange vil også på et tidspunkt være begge deler. Jeg stiller spørsmål ved hvor hensiktsmessig dette skillet er, sier Bjørkdahl.
There is an ongoing debate on the role and impact of development planning. Supporters of five-year or 10-year plans claim that countries and their governments require a clearly articulated vision that will guide public policies aimed at achieving certain desirable outcomes, writes Banik.
– Vi går inn i en revolusjonær tid. Her er jeg enig med Turchin. De fleste variabler er der: En overflod av eliter, tap av samarbeidsavtaler, samarbeidskrise og polarisering i politikken, sier Witoszek.
As concern about coronavirus grows, three Washington-based think tanks are proposing that the G7 launch a new health security fund, managed by the World Bank, to help poor countries cope with a possible future pandemic. A researcher in Oslo warns that such a fund would further fragment the complicated global health architecture and weaken the World Health Organisation.
Fra Universitetet i Oslos podcastserie Norgeshistorie.
— Globale helsefond har blitt en hovedkanal for norsk bistand til global helse. Investering i fondene redder liv og gir dermed god «avkastning». Men vi må også snakke om medaljens bakside, for å stake ut en god kurs videre, skriver Storeng.
