English version of this page

Støtte til nytt prosjekt om navigasjon og vårt forhold til naturen

Støtten kommer fra Norges forskningsråd.

Foto: Colourbox.

Vår steddsans er under press i en digital hverdag. Nye teknologier, som GPS, har ført oss lengre unna naturen. Du har sikkert hørt historiene om sjåfører som ukritisk følger GPS-ens forslag, stikk i strid mot sine egne og bedre vurderinger. GPS-stemmen fører dem ned i elva, mot kjøreretningen i enveisgater, langs forlatte skogsstier, eller ut på villspor i ørkenen.

Blir vi dummere når teknologien rundt oss blir smartere?

Førsteamanuensis Karen Lykke Syse vil bli veileder for doktorgradskandidaten som rekrutteres til prosjektet.

Samtidig som navigasjonsteknologi ser ut til å endre hva det vil si å være menneske, har det oppstått en teknologidrevet moralsk panikk som er ganske lik den historikere tidligere har sett rundt nye teknologier. Gjennom historieforskning, vil dette prosjektet vurdere dagens påstander om påvirkningen som lokasjonsteknologier har på mennesker stedssans.

Karen Lykke Syse skal forske på hvordan turister og fjellvandrere siden 1800-tallet har navigert og blitt kjent med naturlandskap ved bruk av ulike teknologier.

Prosjektets kjernegruppe består av Finn Arne Jørgensen og Karen Lykke Syse, i tillegg til en postdoktor- og doktorgradsstilling. Doktorgradskandidaten vil være tilknyttet Senter for utvikling og miljø (SUM), og vil bli en del av SUMs forskerskole. Den nyetablerte Oslo School of Environmental Humanities kommer også til å være et nettverk for doktorgradskandidaten.


Prosjektet The Locative Technologies and the Human Sense of Place er ett av er ett av 27 forskningsprosjekt som har fått støtte fra Forskningsrådets FRIHUMSAM.


Forskning på natur og kultur

Les mer om forskergruppen Kultur, etikk og bærekraft ved SUM.

Av Lise Bjerke
Publisert 7. des. 2018 16:31 - Sist endret 7. des. 2018 16:42