Indias matrasjoner når ikke migranter

Migranter sliter med å få tak i rasjonskort, fordi de ikke har fast bostedsadresse.

Mange av Indias fattige flytter til storbyene i sin søken etter jobb. Men mangel på formell bostedsadresse i byen gjør at matrasjoner ikke når migrantene, viser en fersk masteroppgave. Foto: Prashanth Pinha / Unsplash

Rundt 15 prosent av Indias befolkning er underernærte – det vil si ca. 190 millioner mennesker. Indiske politikere har hatt sultproblemet på agenda lenge, og i 2013 vedtok de en lov som gir alle indere retten til nok og næringsrik mat.

Som en del av denne loven, innførte India flere sosiale støtteordninger. En av ordningene er utdeling av mat gjennom rasjonering. Men byråkratiet hindrer at matrasjonene når migranter, viser en fersk masteroppgave fra Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo.

Migranter fanges ikke opp

Lise Bjerke leverte  masteroppgave på SUM i januar 2018

Lise Bjerke mottok nylig pris for å ha skrevet en av de beste masteroppgavene om bærekraft på Universitetet i Oslo. I oppgaven undersøkte Bjerke tilgangen på mat og støtteordninger blant migranter som hadde flyttet fra bygda og inn til storbyen Bangalore.

For mange av Indias fattige, er det å flytte på seg en viktig strategi i jakten etter jobb, inntekt og et bedre liv. Mange flytter fra bygda og inn til byen, fordi landbruket ikke gir nok avkastning og klimaendringer gjør det stadig vanskelig å dyrke nok mat, sier Lise.

For disse migrantene kan offentlige støtteordninger være avgjørende, blant annet for å hindre underernæring og sult. Men støtteordningene passer ikke alltid overens med virkeligheten til migrantene.

Migrantene jeg intervjuet klarte ikke å skaffe seg rasjonskort for å få tak i sine matrasjoner i byen, sier Lise.

Må bevise at de er fattige

Mange migranter bor i midlertidige boliger i slumområder eller lignende, uten noen gateadresse. Foto: Lise Bjerke

Matrasjonene er målrettet mot de fattige gjennom såkalt behovsprøving. Dette betyr at den indiske staten setter noen kriterier for å «sile ut» de fattige fra resten av befolkningen. Dette kan for eksempel være et maksimalt strømforbruk eller en øvre grense for inntekt. De som kan bevise dette, får et bevis på at de er fattige – i dette tilfellet et rasjonskort. I tillegg må kortet ha en bostedsadresse.

Siden migrantene bodde i områder uten strøm, leiekontrakt eller gateadresse, var det mange av kriteriene for å få rasjonskort de ikke kunne dokumentere, forteller Lise.

Byråkratiet er ikke tilpasset virkeligheten

Argumenter for å behovsprøve støtteordninger er ofte basert på påstander om lønnsomhet – at begrensede midler kun bør brukes på de som er fattige. Masteroppgaven viser at problemet med målretting oppstår når de fattige skal «siles ut».

Universelle støtteordninger, som for eksempel skolemåltider og helsesentre, kan derfor vise seg å være mer effektivt på sikt, da de ofte har en større fleksibilitet som gjør at de faktisk når fram til de som trenger det, fortsetter Lise.

Sidsel Roalkvam, senterleder på SUM, har vært Lises veileder. Hun mener oppgaven reiser viktige spørsmål knyttet til statsborgerskap og rettigheter, som er helt avgjørende nå som antall migranter i verden øker drastisk.

Senterleder og veileder, Sidsel Roalkvam

Denne oppgaven viser til sentrale mangler i eksisterende forskning, nemlig utfordringene knyttet til folk som lever i en midlertidig situasjon og konstant er på flyttefot, sier Sidsel.

Oppgaven til Lise viser at om India skal lykkes med å utrydde sult og underernæring, må de sosiale støtteordningene innrettes så de passer bedre overens med migranters virkelighet.

Les masteroppgaven

Targeting food insecurity of Indians on the move: Access to food security entitlements among internal migrants in Bangalore

Lises masteroppgave var en del av forskningsprosjektet "Food Security in India: The Interactions of Climate Change, Economics, Politics and Trade (FOODSEC)" ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO, OsloMet. Forskningsleder ved SIFO, Arne Dulsrud, var Lises biveileder.

 

En lignende versjon av denne saken er også publisert på Forskning.no

Av Charlotte Kildal
Publisert 23. okt. 2018 14:39 - Sist endret 24. okt. 2018 11:26