Mennesker, dyr og nypragmatister (avsluttet)

Griser og hunder er sammenlignbare på mange måter, både kognitivt, sosialt, og emosjonelt. Hvorfor behandler vi da disse artene høyst ulikt?

Foto: Colourbox.no

Mens griser brukes som ”råmaterialer” og ”salgsvarer” (John Berger), tas hunder og andre kjæledyr inn i varmen som ”æresmedlemmer i familien” (Roger Scruton). Dette misforhodlet gjør at vi ofte har vanskelig for å danne en stabil ramme for å forstå, diskutere, og handle etter de moralske forpliktelsene vi måtte ha overfor dyr. Hva som i de enkelte tilfeller anses som moralsk overfor dyr kan se ut til å være bestemt av tilsynelatende vilkårlige forhold.
 

Moralfilosofene foreslår gjerne at spenningen rundt dyreetikk kan løses opp kun ved hjelp av normativ, etisk teori. Bare om slik teori kan forklare og begrunne en mer konsistent væremåte overfor dyr, kan vi komme ut av floken.


Med utgangspunkt i Richard Rortys pragmatisme stiller jeg spørsmål til dette. Jeg foreslår isteden at vi ser spørsmålet om våre forpliktelser overfor dyr som et retorisk forhold, som en relasjon mellom en ”taler” og dennes publikum – som begge kommer til situasjonen med sine respektive (men naturligvis ofte overlappende) interesser, prioriteringer, og sett med verdier.
 

Detaljert informasjon om prosjektet finnes på prosjektets engelske nettside.

Publisert 29. sep. 2011 14:10 - Sist endret 15. juni 2016 14:04