English version of this page

NGOer og mødrehelse – NGOMA

Hovedmålet med dette studiet er å kartlegge overføringen av global mødrehelse-politikk via internasjonale NGOer.

'NGOMA: en analyse av den styrkede rollen til NGOer

En av de klareste trendene innen global helse de siste tiårene er den styrkede rollen til ikke-statlige aktører, enten selskaper, filantropiske stiftelser, offentlig-private partnerskap eller ikke-statlige organisasjoner (NGOer) og sivilsamfunnsaktører.

Nettopp denne trenden er det NGOMA-prosjektet adresserer ved å undersøke rollen som NGOer har i overføringen av globale normer, politikk og programmer rettet mot kvinners- og unge jenters helse. Disse overføres til det nasjonale helse- og utdanningssystemet og lokalsamfunn i Malawi.

For å forstå NGOenes innvirkning på politikk, styring og praksis - både lokalt, nasjonalt og globalt - anvender prosjektet en kritisk etnografisk metode, og har med dette utviklet et unikt forskningsfokus på rollen til internasjonale NGOer.

På sin reise fra global planutforming, til nasjonale myndigheter og til mødre lokalt, omsettes politiske planer mellom, og i, institusjoner bestående av mennesker med forskjellige interesser, verdier og makt. Disse (om)former så hvordan planen tar form og forstås, og påvirker dermed også hvordan den til slutt virker.

Mødrehelsefeltet i rask endring

Mødrehelsefeltet har nylig vært gjenstand for et raskt skifte i policy-fokus. På slutten av MDG-perioden var fokuset hovedsakelig på at kvinner skulle føde på sykehus med kvalifisert fødselshjelp. Ved utgangen av 2014 var den politiske diskursen snevret inn til tenåringsgraviditeter og hvordan man kan forhindre dette - gjennom å sikre jenter skolegang.

Tilstrømningen av NGOer i helse- og utviklingsfeltet muliggjorde dette hurtige skiftet, hovedsakelig ved å gå utenom den tidkrevende og byråkratiske prosessen det kan være å gå gjennom nasjonale politiske kanaler.

NGOer, som kanaler for disse globale normene, står overfor en ny virkeligheten med høy konkurranse om kortsiktig finansiering innenfor en kontekst som i økende grad er preget av konkurranse. NGOer befinner seg under et konstant press for å produsere suksesshistorier, noe som hindrer at implementeringsprosessen også brukes til kritisk læring.

Denne situasjonen ble ytterligere forsterket da den nyvalgte president Trump gjeninnførte og utvidet Mexico City Policy, eller munnkurvregelen, som forbyr NGOer å informere om, lobbe for eller utføre trygge aborter, eller å samarbeide med organisasjoner som gjør dette.

Dette fører til en ytterligere innskrenkning av det politiske rommet for sivilsamfunnet, som igjen svekker sivilsamfunnetsorganisasjoners mulighet til å ha en tydelig politisk stemme. I lokalsamfunn blir det store antallet NGOer møtt med mistillit og motstand, i deres forsøk på å som gjennomfører alle slags typer småskalaprosjekter.

Den skiftende rollen til frivillige organisasjoner

NGOenes evne og mulighet til å snakke på vegne av lokalsamfunn har blitt svekket, men de er likevel instrumenter for gjennomføringen av globale initiativer. Dermed har de også mistet den unike rollen sivilsamfunnsorganisasjoner har hatt som mellomleddet mellom beslutningstakerne, enten de er offentlige eller globale, og lokalsamfunnene.

Det faktum at giverne omgår statlige strukturer, favoriserer frivillige organisasjoner som implementeringsaktører, svekker ytterligere et allerede skjørt nasjonalt helse- og utdanningssystem.

NGOMA: et aktuelt prosjekt

NGOMA-prosjektet har tydelig politisk relevans, da bilaterale givere, inkludert Norge, kanaliserer betydelige midler gjennom ikke-statlige organisasjoner, først og fremst internasjonale NGOer.

I dag er informasjonen og kunnskapen om disse (implementerings)praksisene produsert av NGOene selv, som igjen er sterkt begrenset av et strengt rapporteringssystem og press om å produsere suksess historier. NGOMA-prosjektet er derfor svært betimelig/aktuelt da vi er i forkant med å beskrive og analysere disse store endringene innen helse- og utviklingsfeltet.

NGOMA-prosjektet benytter denne aktualiteten til å publisere i ledende samfunnsvitenskapelige og folkehelsestidskrifter med mål om å engasjere både samfunnsvitenskapene som forsker på helse og helseforskning, politikk og praksis.

Prosjektet er også forpliktet til kunnskapsutveksling utover det akademiske feltet ved å gi vitenskapelig innspill på policy-relaterte konferanser, panel med givere og ikke-statlige organisasjoner, samt media.

 

 

Emneord: Global helse, mødrehelse, NGOer
Publisert 1. juli 2016 13:38 - Sist endret 17. nov. 2017 09:13