Indiske politikere i kamp om Mor Teresa

Det er ikke hverdagskost at kanoniseringen av katolske helgener opptar oppmerksomheten til flere av Indias mest profilerte politikere.

Mor Teresa i 1981. Foto: Marquette University, Flickr

Mor Teresa reiste fra sin albanske familie til India i 1929 for å bli katolsk misjonær. I 1950 grunnla hun ordenen Missionaries of Charity – Nestekjærlighetens Misjonærer – med hovedsete i Kolkata. Ordenenes kall og misjon er å arbeide med og for byens fattigste, de lidende, de spedalske og de hjemløse. Mor Teresas mangeårige arbeid har gjort henne til et verdenskjent religiøst ikon – en katolsk superstjerne. Hun mottok blant annet Nobels fredspris i 1979, og kort etter hennes død i 1997 igangsatte den daværende pave, Johannes Paul II, den formelle prosessen som skulle føre frem til helgenkåring. Hun ble saligkåret i 2003, og ble altså kanonisert av Pave Frans på søndag, den fjerde september.

Mor Teresa-feber

I forbindelse med kanoniseringen er det i Kolkata, en slags «Mor Teresa-feber» i disse dager. I skolene har man hatt Moder Teresa-quiz, det har vært filmfestival, hvor man har vist tjuefire forskjellige filmer om Mor Teresas liv og virke, man planlegger en kunstutstilling om samme tema senere i måneden, og for et par dager siden avdekket førsteminister i Vest-Bengal, Mamata Banerjee, en bronsestatue av Mor Teresa i full størrelse. Statuen står på Park Street i hjertet av byen der Mor Teresa hadde sitt virke, og førsteministeren Banerjee – som selv var iført ordenens karakteristiske hvite sari med blå kanter, uttrykte sin glede over de mange gangene hun i sitt liv hadde hatt anledning til å møte «Kolkatas stolthet», som hun kalte Mor Teresa.

Det er karakteristisk for Banarjee at hun bruker slike religiøse feiringer og høytider i politisk øyemed. Om det er jul, eid eller Durga puja, så er Banerjee til stede og deltar i folkefesten på lik linje med resten av publikum. Det er ofte populært, og i det konkrete tilfelle har det gitt anledning til kommentarer om at Mamata Banerjee selv er en Mor Teresa-lignende skikkelse i kraft av sitt selvoppofrende arbeid for Bengal og bengalerne.

Tidvis kontroversiell i India

Mor Teresa har imidlertid ikke alltid vært så unisont populær i Kolkata, hvor folk til forskjellige tider har ment at hun bidro til å reprodusere et stereotypisk (og ukorrekt) bilde av byen som full av fattigdom, lidelse og nød. Kolkata er og var naturligvis mye mer enn det, men i kraft av Mor Teresas stjernestatus var hennes arbeid med byens fattigste med på å gi Kolkata et urettferdig dårlig internasjonalt image, mente mange.

I forbindelse med kanoniseringen er det likevel hindunasjonalistene i organisasjonen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) og partiet Bharatiya Janata Party (BJP), som har vært de mest høylydte kritikerne. Bak Mor Teresa og ordenens arbeid ligger det nemlig et skjult motiv om å konvertere så mange hinduer som mulig til kristendommen, hevdet RSS-chefen Mohan Bhagwat i fjor. Og i juni i år gjentok den kontroversielle BJP-politikeren Yogi Adityanath den samme påstanden, i enda sterkere vendinger. Yogi Adityanath tilhører den mest konservative fløyen av BJP og brukte derfor helgenkåringen til å understøtte sin påstand om at Indias hinduistiske grunnvoll er truet av fremmede religioner som kristendommen og islam.

Banerjees parti TMC kritiserte straks Bhagwats kommentar, og også Arvind Kejriwal fra Aam Admi Party (AAP) kom med et sterkt forsvar for Mor Teresa, som han i en twittermeldinger kalte en «edel sjel». Både TMC og AAP er involvert i en mer eller mindre vedvarende konflikt med BJP i henholdsvis Vest-Bengal og Delhi, og brukte altså anledningen til å demonstrere sine egne, mer tolerante og sekulære standpunkter og ikke minst til å markere avstand til BJP.

Mor Teresa fosrvares av statsministeren i India

Til slutt ble likevel både Bhagwat og Yogi Adityanath satt (indirekte) på plass av landets statsminister, Narendra Modi. I sin tale i august i år til nasjonen sa Modi om Mor Teresa:

«All her life she worked to serve poorer sections of the Indian society. When such a person is conferred with sainthood, it is natural for Indians to feel proud.»

Også Modi har et image som statsmann å tenke på, og det er ikke alltid at uttalelser i stil med dem Bhagwat og Adityanath kom med, er formålstjenlige for den internasjonale omdømmepleien. Men Modi gikk ikke så langt som å reise til Roma for å delta i kanoniseringen.

Foto: Al Jazeera

Det gjorde til gjengjeld Kejriwal og Banerjee. Sistnevnte takket nei til å reise sammen med den offisielle indiske delegasjonen med utenriksminister, BJPs Sushma Swaraj i spissen. Og hun ville heller ikke være med på den mottakelsen som Det indiske utenriksministeriet avholdt i Vatikanet i forbindelse med kanoniseringen. I stedet reiste Banerjee som en spesielt invitert gjest av ordenen selv. Hun overværete kanoniseringen sammen med nonnene og resten av det alminnelige publikum, og ikke sammen med de offisielle VIPer, og hennes delegasjon holdt sin egen private middag på en restaurant.

Blogginnlegget stod først på bloggen Fokus India

Av Kenneth Bo Nielsen
Publisert 6. sep. 2016 10:51 - Sist endret 6. sep. 2016 14:01