Yassmín Barrios og 500 års håp i Guatemala

Neste uke blir Yassmín Barrios utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Oslo. Etter hennes foredrag den 1. September vises dokumentarfilmen 500 år av Pamela Yates, der Barrios har en hovedrolle.  Det blir en sterk forestilling om mot og håp.

Yassmin Barrios under den andre store rettsaken hun ledet, Sepur Zarco-saken. Foto: Nobel women initiative

Filmen 500 år omhandler tre viktige episoder i kampen for rettferdighet i Guatemala: rettsaken der tidligere diktator Efraín Rios Montt stod tiltalt for folkemord; de omfattende anti-korrupsjonsdemonstrasjonene i 2015 og kampen for jord og naturressurser. Barrios er dommeren som navigerer gjennom et hav av bevis for de mest ekstreme grusomhetene begått under Guatemalas blodige borgerkrig i folkemordrettsaken. Det er hun som får oppgaven å lytte til oppstykkede og opprivende personlige historier om lidelse og sorg fremført av grupper som aldri før har hatt tilgang til rettsvesenet eller vært beskyttet av en rettstat. Det er hun som må holde tiltalte og hans kobbel av jurister på plass når de forsøker å forlate rettsalen. Juridisk sett dreier jobben seg om å avgjøre om grusomhetene begått utgjør et forsøk på å utrydde en hel gruppe av Guatemalas urfolk – Maya Ixil – og deres kultur, og om Efraín Rios Montt, som Guatemalas diktator fra 1982-1986 var personlig informert og ansvarlig for det som skjedde. Men politisk dreide saken seg om mye mer. Den dreide seg om hvorvidt rettsvesenet i Guatemala skulle være et system for de få eller et rammeverk for en stat som beskytter alle sine borgere. Som tittelen på dokumentaren indikerer så dreide den seg ikke bare om Ixil-folkets ufattelige lidelser på 1980-tallet som var fokus for rettsaken, men om 500 års urettferdighet. Yates har et helt unikt blikk og et nært forhold til Guatemalas samfunn og historie.  Dokumentaren 500 år er en del av en trilogi. De første filmene var When the mountains tremble fra 1983 og Granito: how to nail a dictator fra 2011 der Yates dokumenterte omfattende brudd på menneskerettigheter under borgerkrigen. Yates første film inneholdt bevis på systematisk vold mot maya folket som ble brukt i Rios Montt rettsaken.  Dokumentarfilmen som vises i forbindelse med Barrios sin æresdoktorutnevnelse, er med andre ord nært knyttet sammen med hennes arbeid.  

Å stå opp mot Rios Montt og alle hans mektige allierte må ha vært en voldsom byrde å bære for den relativt unge juristen. Men med sin karakteristiske skjelvende stemme loste hun alle oss som satt oppe den lange natta 10. Mai 2013 gjennom et vell av bevis før hun avsa en fellende dom mot Rios Montt.  Under to uker senere ble dommen kjent ugyldig på grunn av en påstått teknisk feil i saksføringen. Men den ble ikke mindre historisk av den grunn. Som filmen viser tydelig så var bare det å bli lyttet til i en rettsal og tatt på alvor av rettsvesenet, en viktig form for oppreisning for ofrene. I rapporten om Norges bidrag til fredsbygging i Guatemala mellom 1996 og 2016[1] som lanseres om få uker, så er dommen en del av en lang prosess og fikk betydelige konsekvenser. Dommen var resultatet av en bevisst styrkning av rettsvesenet i Guatemala siden fredsavtalen ble underskrevet i 1996. Den har omfattet både styrkning av de sentrale rettsinstitusjonene og organisasjoner som har gjort det mulig for ulike urfolksgrupper å faktisk fremme saker overfor rettsvesenet.  Dommen og rettsaken skapte en oppmerksomhet omkring overgrepene, som fant sted under krigen i fjellene og jungelen, også i Guatemala By og blant urban ungdom som betraktet krigen som et tilbakelagt og fjernt kapittel i landets historie som helst burde glemmes. Den satt lys på det omfattende maktmisbruket og korrupsjonen i staten. Sammen med korrupsjonsavsløringene gjort  av Guatemalas påtalemyndighet i samarbeid med den Internasjonale Kommisjonen mot Straffefrihet i Guatemala (CICIG) var den med å tenne gnisten til de mange måneder lange gatedemonstrasjonene i 2015 som endte med at president og tidligere general Otto Pérez Molina, hans visepresident og flere ministre ble fengslet. 

Guatemala er fremdeles ikke preget av velferd og rettferdighet. Både i filmen og i Barrios sitt foredrag får vi høre om hvordan maktmisbruk og urettferdighet fortsetter. Vi får høre om hvordan gruveselskap tar seg til rette sammen med den nasjonale eliten og deres statlige allierte, og ødelegger livsgrunnlaget for urfolksgrupper. Guatemalas nyere historie dreier seg om at det er langt fra lov og rett på papiret til reelle endringer i virkeligheten. Men filmen tenner et stort håp og viser hvordan mange små endringer kan gjøre en forskjell. Yassmín Barrios er en av dem som har vært med på å kjempe frem disse endringene. Vi skal være veldig stolte av at hun kommer til Norge den 1. September for å bli kreert som æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

 

[1] Rapporten er skrevet på oppdrag fra Utenriksdepartementet av Mariel Aguilar-Støen og Benedicte Bull og vil bli tilgjengelig via hjemmesiden til Norsk Senter for Fredsbygging (NOREF) (www.noref.no).

Av Benedicte Bull
Publisert 21. aug. 2017 09:40 - Sist endret 23. aug. 2017 12:31
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere