Vil Guatemala lede vei mot en ny narkotikapolitikk i Latin-Amerika?

 

 Om et par uker kommer Guatemalas utenriksminister Harold Caballeros til Norge. Han er en del av en konservativ regjering, ledet av den tidligere generalen, Otto Perez Molina, og han har selv en fortid som evangelisk predikant. Likevel er et av temaene han vil ta opp ganske radikalt: den Guatemalanske regjeringens forslag om en ny regulering av narkohandel, en form for regulering som vil innebære avkriminalisering av handel, produksjon og konsum av en del narkotiske stoffer. Dermed er han nok en representant for en helt ny type politiske aktører som har tatt til ordet for en ny narkotikapolitikk, noe menneskerettighets- og solidaritetsorganisasjoner har stått for lenge. Spørsmålet er nå hva en slik ny politikk vil innebære og om det er blitt mer realistisk at noe slikt blir diskutert seriøst. Det blir tema på et åpent møte NorLARNet arrangerer med Caballeros og norske eksperter den 21. Mars.

 
Pérez Molinas forslag om avkriminalisering av narkotika kom som en overraskelse på de fleste i et intervju med Associated Press den 11. Februar, og det representerer noe nytt ikke bare i Latin-Amerika men i verden. Det er ikke første gang et slikt forslag kommer opp i Latin Amerika. I 2009 stod en rekke tidligere presidenter og andre prominente personer bak en rapport som tok til orde for en ny narkotikapolitikk som ville innebære legalisering av mildere stoffer og en ny form for regulering. Et FN utvalg der Thorvald Stoltenberg deltok foreslo det samme.  I november sa sittende president i Colombia, Juan Manuel Santos, det samme men åpnet ikke bare for legalisering av hasj og marihuana men også for kokain, noe som har vakt stor debatt i Colombia.
Men det er bare Otto Perez Molina blant sittende regjeringssjefer som har formulert dette som et konkret forslag som han vil bringe videre til et internasjonalt forum. Det kan bli et viktig tema på det Inter-Amerikanske toppmøtet i Cartagena i Colombia i april. I forkant av dette forsøker han å samle støtte for forslaget blant presidenter i regionen; hittil har bare Costa Ricas Laura Chinchilla gitt klar støtte, mens andre vurderer det og noen tar avstand som tegningen over illustrerer. USA på sin side har allerede blankt avvist forslaget og sender visepresident Joe Biden på en «fortur» i regionen blant annet for å demme opp for støtte til forslaget.
Otto Perez Molina’s bakgrunn og generelle sikkerhetspolitikk gjør ikke forslaget mindre oppsiktsvekkende. Mens en slik politikk vanligvis knyttes til radikale og liberale politiske grupperinger kan ikke Perez Molina beskyldes for å være del av noen av delene. Han har bakgrunn som general i det Guatemalanske militæret der han tjenestegjorde frem til 2000. I løpet av sin tjeneste har han vært del av de beryktede Guatemalanske spesialstyrkene Kaibiles; kjent for omfattende menneskerettighetsovergrep men også for å være opphav til mange avhoppere som blant annet har vært med på å etablere en av Mexicos farligste kriminelle organisasjoner, Los Zetas. Pérez Molina er også beskyldt for å ha vært medvirkende til folkemord og tortur under Guatemalas blodige borgerkrig,uten at han er funnet skyldig i noen rettsinstans. Men Pérez Molina var også instrumentell i å gjenopprette demokratiske institusjoner etter et kuppforsøk i 1993, og var en pådriver for fredsforhandlinger for å gjøre slutt på krigen. Han var selv sjefsforhandler for de militære styrkene i disse forhandlingene.
Pérez Molina inntok presidentstolen i Guatemala den 14. Januar etter å ha blitt valgt på løfter om en «jernhånd» mot kriminelle for å konfrontere voldsbølgen som har rammet Guatemala og nabolandene de siste årene. Han har nå lansert en bred plan for å konfrontere voldssituasjonen, blant annet ved å  styrke det militære nærværet i ulike deler av landet.
Hans profil er derfor ganske forskjellig fra grupper som har tatt til orde for en ny narkotikapolitikk i Latin-Amerika i mange år, som for eksempel the Washington Office for Latin America. De har gjerne vært knyttet til menneskerettighetsorganisasjoner som har søkt å humanisere narkopolitikken og fjerne grunnlaget for den omfattende narkotikarelaterte volden i Latin-Amerika. Spørsmålet er hva som har fått disse nye aktørene til å ta til orde for en slik agenda.
Spekulasjonene går høyt i Guatemala om Pérez Molinas spesifikke motivasjon, men generelt kan vi peke på at forslaget har tre formål. For det første er kriminelle organisasjoner som handler med ulovlig narkotika i ferd med å overta kontrollen fra staten i deler av landet, i likhet med det som skjer i i alle fall tre fylker i nabolandet Honduras. I Guatemala er den kriminelle aktiviteten styrt av en håndfull familier som har drevet smugling av mennesker, våpen, etc. i lang tid. Det nye nå er at disse er i nære allianser med  Mexicanske organisasjoner, først og fremst Los Zetas, som har fokusert på nabolandene i sør etter at de Mexicanske myndighetene begynte sin «narkokrig» med militære virkemidler i 2006. Det har ført til eksplosjon i volden knyttet til virksomheten. En avkriminalisering ville bety en svekkelse av disse organisasjonene og de delene av myndighetsapparatet som er knyttet til dem. Det ville gi resten av statsapparatet en sterkere posisjon og mulighet til å gjenvinne kontroll med disse områdene. I tillegg kunne man skattlegge narkohandelen som igjen ville styrke staten.
For det andre ville en avkriminalisering føre til betydelig reduksjon i volden som narkohandelen er omfattet av i dag. Guatemala har sett en viss reduksjon i drapsratene på landsbasis de siste to årene, men i områdene kontrollert av narkotrafikk organisasjoner er de fremdeles skyhøye. Om handelen ble legal og konflikter omkring den kunne løses på samme måte som konflikter innenfor andre deler av næringslivet, ville med all sannsynlighet volden bli betydelig redusert.
For det tredje ville det bety en lettelse for det ekstremt overbelastede retts- og fengselssystemet i Guatemala dersom man slapp å gå etter «smådealere», og man ville dermed stå bedre rustet til å ta hånd om de viktigste sakene og redusere straffefrihet for dem. 
Alle vet at avkriminalisering ikke er noen «tryllemedisin». En legalisering av handel, produksjon og konsum ville ikke fjerne volden over natten. Det er etter hvert en stor gruppe mennesker som ikke kjenner annen måte å operere sin business på enn ved hjelp av vold og trusler, og mange har alternative kriminelle inntektskilder, som kidnapping, våpensmugling, pengeutpressing og menneskehandel, som ikke ville bli avkriminalisert. Mange av fordelene som er skissert over fordrer også eksistensen av en velfungerende rettstat som faktisk er i stand til å løse konflikter mellom aktører i legale bransjer, og innkreve skatter, noe verken Guatemala eller Honduras kan skryte på seg i nevneverdig grad. Det vet også Otto Pérez Molina og Harold Caballeros som snart kommer til Norge. Man spekulerer derfor i at dette også er et spill med USA: ved å vise at man er villig til å gå langt i retning av å bryte med USAs linje signaliserer man både hvor desperat situasjonen i Mellom-Amerika nå er, og – muligens – at man ønsker USA skal bremse presset på «utrenskning av politi og militære styrker» for personer som er tilknyttet narkotrafikk – en prosess som ofte har store politiske kostnader. Noen mener også at dette er en strategi for å presse USA til å gjenetablere støtte til det Guatemalanske militæret. Og alle vet at uten at USA er med, så vil en avkriminalisering av narkotika i Latin-Amerika ha begrenset effekt siden det tross alt er i USA de viktigste markedene finnes.
Uansett hva som er det egentlige motivet, så har dette utspillet skapt stor debatt og på mange måter brutt et verdensomspennende tabu når det gjelder narkotikapolitikk. Utenriksminister Harold Caballeros vil nesteonsdag diskutere regjeringens planer for å styrke sikkerhet og rettsvesen inkludert forslaget om avkriminalisering med professor på politihøyskolen Paul Larsson, og redaktør i Minerva Nils August Andresen, som begge har engasjert seg sterkt i debatten om en ny global narkotikapolitikk. Der håper vi å komme nærmere et svar på hva et slikt forslag vil innebære og hvorvidt det vil bli debattert seriøst på høyt politisk nivå i Latin-Amerika i fremtiden.
 
Emneord: Narkotikahandel, regulering, kriminelle organisasjoner, Mexico, Guatemala, sikkerhet, Honduras Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:33 - Sist endret 28. okt. 2016 11:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere