USA, Latin-Amerika og mulighetene for en ny narkopolitikk

Med Julian Assanges Ecuador-asyl har kløften mellom USA og Latin-Amerika i utenriks-og sikkerhetspolitikk fått ny oppmerksomhet. Men det er andre saker som truer med å skape de store konfliktene fremover. I USAs valgkamp brukes kald-krigs retorikk for å skape et trusselbilde der Latin-Amerika fremstår som opphav til terrorisme, narkobaroner og moralsk forfall. Hovedutfordringen er økt narkokriminalitet og svaret er militær krig. Vi får besøk av en amerikaner denne uka som iherdig kjemper for en annen tilnærming, og som på tross av å ha bekjent sin dype skuffelse over Obama administrasjonens narkopolitikk, mener at 2012 har vært etår fullt av positive signaler om en ny tilnærming i regionen – først og fremst takket være de latinamerikanske landene.
Ethan Nadelmann er direktør i den USA baserte NGOen «the Drug Policy Alliance», og denne uka er han invitert av utenriksdepartementet for å gi det norske ambassadørkorpset i Latin-Amerika en oppdatering på situasjonen når det gjelder initiativer for å innføre en ny regulering av narkotikahandel som et middel for å redusere den omfattende narkokriminaliteten som regionen er rammet av. Jeg har tidligere skrevet om Guatemalas utspill for delvis avkriminalisering i forbindelse med seminaret som NorLARNet skulle arrangere med Guatemalas utenriksminister Harold Caballeros i mars. Caballeros kom ikke, men vi hadde likevel et interessant møte med ambassadør Juan Leon og norske og internasjonale eksperter. Senere ble Guatemalas initiativ diskutert på OAS sitt toppmøte i april – som forventet uten konkrete resultater, men likevel som en viktig begynnelse på en prosess. Men det kommer stadig nye signaler og initiativer på nasjonalt og lokalt nivå i Latin Amerika. Det siste var at Colombias riksadvokat foreslo folkeavstemning om avkriminalisering av narkotikahandel og etablering av sentre for rusavhengige som virkemiddel for å redusere vold og kriminalitet i kjølvannet av narkohandelen. Samtidig er "fredskaravanen" fra Mexico ledet av den mexicanske poeten Javier Sicilia på vei igjennom USA med budskapet om at militær krig ikke er veien å gå for å stoppe den narkorelaterte volden.
Det er likevel langt igjen til en latinamerikansk konsensus omkring en alternativ narkopolitikk, og skillelinjene er ikke så forutsigbare her som i annen regional politikk der ALBA-landene følger hverandre, mens det som ble kalt «stillehavsaksen» før Ollanta Humala overtok makten i Peru, gjerne følger USA. I narkopolitikken ser det ut til at pragmatisme snarere enn ideologi styrer politikken: her er det Colombia og Guatemala som har gått klarest ut mot USA sin linje. Det de først og fremst har til felles er at de er hardt rammet av narkokriminaliteten.
Men selv om det skulle komme til en latinamerikansk konsensus så er det lysår igjen til man får USA med på at kriminalisering og militarisering ikke er den beste løsningen, og alle vet at uten at USA er med så vil en ny narkopolitikk bare ha en begrenset effekt. Og her er det litt som i klimapolitikken: det er betydelig bevegelse på deltstatlig og lokalt nivå, men i rikspolitikken konkurrerer man om å være «tough on drugs» som alltid. Den republikanske kandidaten har gått lengst og lover økt militær innsats. Hans visjon for Latin-Amerika er i det hele tatt preget av en kald-krigs logikk der trusselen fra narkobaroner, terrorister og sosialister blir sauset sammen for å rettferdiggjøre en ny kamp for utbredelse av «amerikanske verdier» ved hjelp av våpen og kapital i Latin-Amerika.  
Men Obama administrasjonen har heller ikke viket mange tommer, og Nadelmann har gått hardt ut og kritisert det han kaller en hyklersk narkopolitikk.
Likevel er han optimist og mener det er mulig å skape en mer human narkopolitikk ved hjelp av ny regulering snarere enn militære operasjoner. Vi er i alle fall veldig spent på å høre hva han vil fortelle oss på det åpne møtet som vi arrangerer med ham i forkant av ambassadør-samlingen om hvor initiativene står i dag, og hva slags betydning en ny regulering av narkotikapolitikken kan få å si for Latin-Amerika.
Det eneste som er helt sikkert er at det blir langt viktigere for regionen enn om Julian Assange blir sendt til Ecuador som diplomatisk spesialpost eller får oppleve hele den lange, grå London-vinteren.
Emneord: Guatemala, USA, Colombia, Narkopolitikk, USAs forhold til Latin-Amerika, regionalt samarbeid Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:33 - Sist endret 28. okt. 2016 11:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere