Paraguay: et elite-kupp i Brasils bakgård

Fredagens avsettelse av president Fernando Lugo i Paraguay viser at landet i like stor grad er et bakvendtland nå som da det uforglemmelig ble portrettert av Pico Ayer i boka Falling off the map. Lugo ble helt siden han ble valgt i 2008 systematisk motarbeidet av den politiske og økonomiske (jordeiende) eliten i sine forsøk på å endre den skjeve fordelingen av jord i landet og kritisert for å støtte de jordløses carperos bevegelse, og så avsatt av den samme eliten for ikke å ha forhindret de voldelige sammenstøtene som sikkerhetsstyrkenes fjerning av jordokkupanter forårsaket den 15. juni. Men selv om lite har skjedd i Paraguay, så har mye skjedd i nabolaget, og hva som skjer i ukene fremover som et resultat av nabolandenes reaksjon, vil være et unikt «casestudie» av Latin-Amerikas nye regionale samarbeid og Brasils lederskap.
Det politiske kuppet i Paraguay på fredag kom ikke som noen overraskelse. Det har gått rykter om et kupp i Paraguay helt siden kuppet i Honduras i 2009, og det som skjedde på fredag har viktige fellestrekk men også forskjeller med hendelsene i Honduras. Den viktigste likheten var at vi hadde to presidenter som hadde mistet sitt parlamentariske grunnlag i forsøk på å innføre sosiale reformer. Den viktigste forskjellen sett fra denne siden av Atlanteren er kanskje at Paraguays elite hadde lært av den historiske medie-blunderen til kuppmakerne i Honduras: at å kidnappe presidenten i pysjen og sende ham i eksil til nabolandet garantert påkaller verdenspressens oppmerksomhet. I Paraguay unngikk man slike ufrivillige medie-stunt og det som skjedde har da heller ikke fått mye oppmerksomhet her. Men det er andre viktige forskjeller også. En av dem er at Paraguay ligger i Sør-Amerika, inneklemt mellom Brasil og Argentina, og er medlem av handelssammenslutningen Mercosur og den politiske organisasjonen Unasur, mens Honduras ligger i Mellom-Amerika, og ikke har andre internasjonale organisasjoner å lene seg på enn USA-dominerte OAS. Det var tydelig i reaksjonene som kom etter avsettelsen. Først ute med å reagere var Brasils Dilma Rouseff, som foreslo eksklusjon av Paraguay fra Mercosur. Senere har de fleste nabolandene i Sør-Amerika (inkludert konservative Chile og Colombia) fulgt opp med å hjemkalle sine ambassadører for konsultasjoner, mens Argentina og Venezuela har hjemkalt dem for godt. ALBA-landene gikk naturligvis raskt ut med fordømmelse, og Chavez kuttet umiddelbart oljeforsyningene. Videre internasjonale sanksjoner vil bli diskutert i UNASUR i morgen. USA har ikke i skrivende stund kommet med noen reaksjon overhodet, og – kanskje enda mer bemerkelsesverdig – har jeg ikke sett noen som har etterlyst det heller.
Det er med andre ord Brasil som er stormakten her, og Brasils reaksjon som en stormakt var viktig å merke seg av flere grunner. Mens Dilma Rouseff kritiserte presidentavsettelsen fordi den, selv om man med et visst forbehold kunne konkludere med at den noenlunde fulgte konstitusjonelle prinsipper, gikk i mot demokratiets ånd, stod brasilianske økonomiske interesser på spill. Brasilianske jordeiere i Paraguay gikk også raskt ut og forsøkte å presse Rouseff til å anerkjenne Lugos visepresident Federico Franco som Paraguays nye statsoverhode. Hva som blir konsekvensene er imidlertid uklart, og et lite tilbakeblikk på hva som har skjedd i Paraguay gjør en kanskje ikke veldig optimistisk.
Beretningen om et varslet «kupp»
Den tidligere biskopen Fernando Lugo ble valgt som president i Paraguay i 2008 med en god margin til sine konkurrerende kandidater.  Men partiet hans, Det kristendemokratiske partiet, hadde ikke samme støtte som Lugo selv. Kristendemokratene var juniorpartner i en bredt sammensatt koalisjon, med ni partier og 20 sosiale bevegelser, som ble etablert for å gjøre slutt på 60 års styre av Colorado-partiet, hvorav 35 år var i form av general Stroessners diktatur (1954-1989). Men partiene hadde ikke mye annet til felles enn motstanden mot Colorado-partiets styre. Det gikk ikke lang tid før Lugo, som gikk til valg på radikal jordreform og fattigdomsbekjempelse, mistet støtten fra sine tidligere alliansepartnere i kongressen og senatet, selv om de fremdeles satt i hans regjering, deriblant visepresident Federico Franco fra det konservative liberale partiet.
Ironisk nok var det en bestemmelse i konstitusjonen som ble etablert for å hindre den type maktkonsentrasjon som Lugo tidligere var et offer for som forfulgt under Stroessners regime, som til slutt gjorde at han ble felt. Den paraguayanske konstitusjonen gir kongress og senat større myndighet i forhold til presidenten enn andre konstitusjoner i Latin-Amerika, blant annet muligheten for å avsette presidenten ved riksrett. Om den hastig sammenraskede og summariske riksrettsaken mot Lugo på fredag var i tråd med konstitusjonen, er et annet spørsmål. Om man ikke kan kalle det et statskupp, så er det ikke å ta for godt i å kalle det et politisk kupp. Motivasjonen kan man undres over: det var bare 9 måneder igjen av Lugos periode som president, og hans muligheter til å gjennomføre radikale reformer i denne perioden var minimale. Muligens er det snarere visepresidenten sitt parti sin ambisjon om en valgseier i neste omgang som var motivasjonsfaktoren, en valgseier man så ville avhenge av at Franco distanserte seg fra Lugo.
Den utløsende faktoren for kuppet var drapene på 11 småbønder og 6 politibetjenter i Curuguaty, 240 km nord for hovedstaden Asunción, den 15. Juni. Drapene skjedde i trefninger mellom bønder tilhørende Paraguays jordsløses bevegelse (blant dem Los carperos – teltboerne) og sikkerhetsstyrker sendt for å fjerne dem fra jorda de hadde okkupert i tre uker. Hva som egentlig foregikk er ikke klart. Noen mener at medlemmer av Paraguays lille geriljabevegelse (EPP – Ejercito del Pueblo de Paraguay) hadde infiltrert gruppen med bønder og forårsaket voldsbruken. Andre mener det hele var iscenesatt av Lugos politiske motstandere for å ha et påskudd til å fjerne ham. Lugo svarte med å sparke innenriksministeren og politisjefen, men utover det stod han bak sine sikkerhetsstyrker, men etablerte en kommisjon som støttet av OAS skulle etterforske begivenhetene.  Noe av det første Federico Franco gjorde etter innsettelsen var å nedlegge denne kommisjonen.
Det var ikke hvilken som helst jord bøndene okkuperte. Den tilhørte Blas Riquelme, tidligere senator for Colorado partiet. I følge sannhet- og settferdighetskommisjonen etablert i 2003 så er 64 prosent av jorda i Paraguay tilegnet ved hjelp av Colorado partiets utdeling til sine politiske allierte, ofte av jord overtatt uten kompensasjon fra småbønder. Det gjaldt sannsynligvis også for Riquelmes land. På mange måter representerte han tre av Paraguays historisk minst demokratiske aspekter i en og samme person: Colorado-partiet, senatet (som antas å være blant Latin-Amerikas mest korrupte) og de jordeiende elitene. 
En stadig forverret jordkonflikt
Den underliggende årsaken er en ekstremt ulik fordeling av jord. Da Lugo ble valgt, hadde Paraguay Latin-Amerikas skjeveste fordeling av jord: 2 prosent av befolkningen eide 80 prosent av jorda. Det var også uklare eierskaps forhold til rundt 30 prosent av jorda, noe som fikk jordløses bevegelser til å utfordre landeiere ved okkupasjoner. En del av disse foregikk langs grensen til Brasil der brasilianske landeiere i økende grad hadde etablert seg, særlig for å dyrke den lukrative soyaen som har drevet paraguayansk økonomi de siste årene.
Soyaboomen har økt ytterligere konfliktnivået i Paraguay. Landet har en sterk men varierende økonomisk vekst de siste årene: i 2010 var veksten rekordhøye 15 prosent, mens den har vært negativ hittil i år på grunn av en tørke som reduserte landbruksproduksjonen betydelig. Mens Paraguay tidligere har vært et viktig eksportland for bomull og ulike kornsorter, er nå produksjon av soya og soyaderiverte produkter dominerende ved siden av kjøttproduksjon og annen landbruksproduksjon. Den genmodifiserte soyaen legger beslag på store landområder og skaper store eksportinntekter men genererer få arbeidsplasser i landbruket. I Argentina har man tatt konsekvensen av en slik produksjonsstruktur ved å skattlegge soyaeksporten som nå betaler rundt 30 prosent i eksportskatt; i Paraguay er det tilsvarende tallet rundt 3 prosent. Det er ikke så vanskelig å tenke seg at det skaper et system med store inntekter til en jordeiende elite uten å bidra til bedre levekår for de store gruppene bønder som står uten arbeid og uten jord.
Konfrontert med sterke eliter og opposisjon i kongressen har ikke Lugo klart å gjøre mye for å endre eierforholdene i landbruket. Han har innført et nytt helsesystem, subsidier til de fattigste familiene og gratis frokost og lunsj på skolen, men 2 prosent eier fremdeles 80 prosent av jorda og han har ikke engang klart å gjøre mye med skattene. Derfor var han begynt å tape støtte i mange leire.
Hva som skjer nå er fremdeles uklart. Nabolandene står samlet i fordømmelsen av det som har skjedd, og de har betydelige maktmidler. Mercosur-landene er Paraguays viktigste handelspartnere og investorer. Paraguay er helt avhengig av eksport til og import fra disse markedene. USA derimot har visse investeringer i Paraguay, men er en ubetydelig handelspartner: I Latin-Amerika er det er bare Cuba som har mindre handel med USA enn Paraguay. Dette blir derfor en uke hvor vi sannsynligvis vil kunne observere et helt nytt diplomatisk spill rundt en presidentavsettelse enn vi har sett tidligere. Det blir en uke med betydelige diplomatiske utfordringer for Brasil og en skjebneuke for det fremdeles relativt nye institusjonelle apparatet som binder de søramerikanske landene sammen. Hva som skjer vil nok også avhenge av i hvilken grad de nye makthaverne oppfører seg som kuppmakere. Gårdagens overtakelse av den nasjonale kringastingen lover ikke godt. Erfaringene fra Honduras maner imildertid til forsiktighet når det gjelder å ha tro på internasjonale organisasjoners innflytelse på den type situasjon som har oppstått i Paraguay, men interessekonstellasjonen er her en annen, og det vil være en stor seier for Unasur om man klarer å oppnå mer enn OAS gjorde i Honduras.
Emneord: eliter, Kupp, Brasil, jordkonflikt, Paraguay, Argentina, Honduras Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:33 - Sist endret 12. aug. 2016 10:41

Det beste om kuppet så langt....

Hei

Takk for ryddig og opplysende innlegg om silke kuppet i Paraguay. Jeg er bosatt i det forgjettede land og driver med landbruk. Har vært her i et drøyt år nå og det er ille å se hva korrupsjon og skeivfordeling gjør med et land og folk med i utgangspunktet store muligheter for velferd.

At Brasiguyanerne/sojeros ikke betaler skatt er ubegripelig og ødeleggende. Et gjennomkorrupt politisk system og byråkrati likeså.

Mye avhenger av Brasil og Argentina nå, men de balanserer mellom å skulle være ansvarsfulle stormakter i sitt eget nærområde og utnytte Paraguays interne politiske og økonomiske problemer til egen fordel. Slik det ser ut nå blir sanksjonene frem til nyvalget i 2013 politisk/diplomatiske og ikke økonomiske.

For de fleste små og store Paraguayanske bønder, altså brorparten av befolkningen, er imidlertid etterdønningene etter munn og klovsyke utbruddene i september og januar langt alvorligere enn kupp og tørke. Og i det spørsmålet ser man hvordan Brasil og Argentina utnytter situasjonen til egen vinning. De søker like mye å øke egen eksport som å hjelpe Paraguay tilbake til normal eksportstatus.

Jeg håper, men våger ikke helt å tro på, at Mercosur, Unasur eller OAS vil engasjere seg veldig for å hjelpe Paraguay på rett vei før ny president er valgt neste år. Faren er nå at man etter snart ett år med kaos pga stengt kjøtteksport får et år til med stagnasjon og tilbakegang frem til presidentvalget. Uår merkes ikke så godt i Asuncion eller på estanciaene, men gir seg utslag i mer korrupsjon og håpløshet på landsbygda.

Lugo knyttes tett opp til støtte og organisering av campesinos gruppene. Det foregikk etterhvert rimelig åpenlyst og gjorde ham til et "lett" bytte. Den Katolske kirke spiller en sentral rolle her, og som tidligere biskop, far til et ukjent antall barn og homofilt samboende fikk han etterhvert ikke mye støtte fra gamle kolleger. De var tidlig ute med å godkjenne kuppet.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 12. juli 2012 19:39

Tusen takk for veldig

Tusen takk for veldig informativ kommentar! Veldig nyttig å få innspill fra en som følger dette på nært hold. Det er ærlig talt ikke lett å få et godt inntrykk av hva som skjer ved å prøve å følge mediene i Paraguay. Du har kanskje et godt tips til gode, lokale medier som er tilgjengelige på nettet? Synes ikke det jeg har pløyd igjennom er så veldig imponerende. Ville være spennende å høre mer om hvordan det er å drive landbruk i Paraguay - både før og etter det du godt betegner som silkekuppet. Interessant analyse også av Argentina og Brasils rolle. Er - desverre - enig. 

 

Skrevet av: Benedicte Bull

anonym@webid.uio.no - 12. juli 2012 22:23

uinlo

Thank you guys for this information. I think your article is really useful for me.

Lagu Barat Terbaru

Skrevet av: Lagu Barat Terbaru 2015

anonym@webid.uio.no - 23. juni 2015 14:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere