OL og VM i Brasil: Beretningen om en varslet korrupsjonsfest

For noen få år tilbake var Brasil det forjettede land i norsk næringsliv og utenrikspolitikk. Med en voksende middelklasse, store oljeressurser, en progressiv utviklingspolitikk og et stadig bedre styresett var Brasil ikke bare den store gullgruven, men også kjernealliert i en ny, global verdensorden. At Brasil påtok seg fotball VM i 2014 og sommer OL i 2016 ble sett på som det endelige bevis på at Brasil var på vei til universet av globale stormakter.  I dag merker man en større grad av realisme hos næringsliv og myndigheter, og man begynner å stille spørsmål ved hvem som er vinnere og tapere av de store sportsarrangementene.  Det vil vi få vite mer om i løpet av to arrangement i regi av NIBR med støtte fra NorLARNet denne uka. To ting er innlederne enige om: det blir fest, og det blir korrupsjon.
Det er kanskje en klisjé, men det er sant: brasilianerne er gode på å lage fest, og i følge en av kveldens paneldeltakere, Torkjell Leira, er de fleste brasilianerne stolte av de kommende arrangementene og de gleder seg til en kjempemessig fotballfest i 2014 og en enda større sportsfest i 2016. Men slike arrangementer koster. I følge arrangøren av dagens arrangement vil de to sportsevenementene komme på rundt 10 milliarder dollar til sammen. Til sammenlikning har det storstilte programmet for å oppgradere Rios slumområder et budsjett på 1,5 milliarder dollar frem til år 2020. Det mangler derfor ikke på kritiske røster som peker på hvor mange millioner brasilianere man kunne trukket ut av fattigdom for samme beløpet. Debatten går også høyt om hvem som skal bære kostnadene: Brasils statskasse, eller delstaten og byen Rio de Janeiro som er vertskap for OL og en av flere viktige arrangementsbyer for VM. Mens vi samles på Litteraturhuset i kveld er det varslet demonstrasjoner i Rio mot en ny lov om oljeinntekter som vil fordele dem bredt rundt i landet, og ikke favorisere delstaten Rio de Janeiro som omfatter områdene hvor oljeressursene befinner seg. Etter at loven er godkjent i kongressen truer nå guvernøren i Rio med at hvis president Dilma Rouseff godkjenner den så vil Rio tape så store inntekter at man ikke kan betale for VM likevel.
Men hvem som skal ta regninga er ikke det eneste temaet for debatt. Som en av innlederne til denne ukas seminarer, professor Gilmar Mascarenhas, har skrevet mye om, så vil utbygging av flere stadioner og infrastruktur føre til tvangsflytting av et stort antall familier. Bare etableringen av transportkorridoren Transcarioca – Corredor T5 vil i følge Mascarenhas ekspropriere 3.630 eiendommer i ulike deler av Rio. Samtidig vil VM-sirkuset komme med sine sponsorkontrakter som gir eksklusiv rett til salg på VM-områdene og dermed ekskludere de tusenvis av uformelle mikro-foretakene som vanligvis brødfør store deler av Rios befolkning fra gatesalg. Samtidig er det det velstående Barra da Tijuca-området i det sørvestlige Rio som i størst grad vil bli favorisert med oppgraderinger. VM og OL vil derfor utdype de allerede kollosale forskjellene  mellom fattige og rike bydeler, som har vært tema for NIBR's Einar Braathens forskning.
Arrangementer med den type budsjetter som disse har er også – selvsagt – en korrupsjonsfelle. Og mens president Rouseff har ledet an en prosess mot korrupsjon på det høyeste politiske nivå som savner sidestykke i Brasiliansk historie, florerer historiene om korrupsjon på delstats- og bynivå i forbindelse med byggearbeidene. For ikke lenge siden gikk bilder av Rios Guvernør Sergio Cabral og hans team på fest med byggefirmaet Delta i Paris rundt omkring i brasilianske aviser. Delta var ansvarlige for byggearbeidene på olympiastadion Maracaná. Direktøren for Delta var allerede involvert i en gambling-skandale og etter at Cabrals team ble avbildet dansende på en fransk restaurant med serviettene på hodet – tydelig vel forfrisket av edle franske dråper av ymse slag finansiert av Delta – frøs myndighetene kontrakten om byggingen av stadion.
Ingen venter imidlertid at dette blir siste korrupsjonsskandalen. Forskerne ser tilbake på erfaringene med arrangementet av de Pan Amerikanske lekene i Rio i 2007, som var preget av budsjettsprekk og massiv korrupsjon, og venter linkende tilstander i år.
Det betyr ikke at ikke Brasil og Rio kan klare å sette i scene to flotte sportsarrangement. Som norsk næringsliv og norske myndigheter ser ut til å ta inn over seg, så er endringene i Brasil gradvise, av og til ganske langsomme, og det krever tålmodighet å oppnå det man ønsker, men det er mye som går rette veien. Det som skiller Brasil fra det andre BRICS landet som har arrangert OL, nemlig Kina, er ikke bare et noe mer frynsete rykte når det gjelder effektivitet og presis overholdelse av timeplaner og budsjetter, men også et levende demokrati. Det er allerede etablert ulike bevegelser som søker å dra arrangementetene mer i retning av det denne ukas innleder Mascarenhas kaller en «økologisk» modell for store sportsevenement, som motsetning til en «Brics-modell» preget av megalomani og ovenfra- og ned beslutninger. Mens de ikke kan rokke på det faktum at det blir sportsarrangement, kan de kanskje, om de blir hørt, bidra til å sørge for større grad av positive lokale ringvirkninger og mindre negative. At det blir fest i Brasil i 2014 og i Rio i 2016 er helt sikkert. Kommer du på NIBR og NorLARnet’s arrangementer denne uka vil du få høre mer om hvordan Brasil kan unngå den verste bakrusen.
 
Emneord: VM, korrupsjon, Sportsarrangement, Brasil, OL, fest, fotball Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:33 - Sist endret 12. aug. 2016 10:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere