Norsk satsning på kunnskapssamarbeid med Brasil: for lite, for sent, og for lite bærekraftig?

 

På fredag var jeg til stede ved to arrangementer som blant annet handlet om kunnskapssamarbeid med Brasil: Regjeringens Brasil forum og Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) sin internasjonaliseringskonferanse. På SIU sin konferanse ble også samarbeid med andre BRICS land diskutert, og det satt de store ordene om prioritering av Brasil-samarbeidet i perspektiv. Mens Russlandssatsningen nylig ble styrket med 105 millioner, og India programmet med 100 millioner, er det satt av 5 millioner så langt til Brasilforskning. Og det mens andre land står i kø for å styrke samarbeidet med Brasil. Skal Norge igjen komme med for lite, for sent?
Jeg skrev tidligere i år at dette kan bli det året da det endelig skal skje noe i forhold til kunnskapssamarbeid med Brasil. SIU jobber med å utarbeide et bilateralt program med sin søsterorganisasjon i det brasilianske teknologi og forskningsdepartementet, CAPES og Forskningsrådet er i dialog med det brasilianske forskningsrådet CNPq om felles utlysinger. Men hittil er det ingen som har villet komme med noen pekepinn på hva slags størrelsesorden vi snakker om på programmene i kroner, og det ser ikke ut som det kommer noen nye penger fra de bevilgende myndigheter, bortsett fra de 5 millionene ekstra til forskningsrådets Latin-Amerika program som skal øremerkes Brasilforskning.
Det skjer i en kontekst da Brasil selv satser enormt på forskning og høyere utdanning. Det er blant annet bevilget et beløp tilsvarende 10 milliarder norske kroner til utvekslingsprogrammet Science without borders (CSF) med fokus på teknologi og naturfag, som ikke bare er formelt høyt prioritert i den brasilianske regjeringen, men som også er President Dilma Rousseffs personlige prestisjeprosjekt. Årsaken er åpenbar: får ikke Brasil sikret kunnskapsutvikling og kompetanse i nøkkelsektorer vil man ikke klare å holde tritt med sin egen utvikling.
Om man mener alvor med at Brasil skal bli en sentral partner i kunnskapssamarbeid må man posisjonere seg raskt for å sikre at noen av de mer enn 70 000 brasilianske studentene som skal sendes ut på CSF-programmet kommer til Norge. Men programmet varer sannsynligvis ikke lenger enn til 2014 og de store aktørene – USA, Tyskland, Storbritannia, Frankrike og Italia – er allerede tungt inne. Tyskland har blant annet tilbudt plass til 10 000 Brasilianske studenter, og Rousseff har kvittert med en tysklandsvisitt for å takke.
Den reviderte rapporten fra NorLARNet om kunnskapssamarbeid med Brasil (som blir lagt ut på NorLARNets hjemmesider denne uka) peker på måter man kan posisjonere seg raskt i forhold til CSF. Økt informasjon om norske kunnskapsinstitusjoner i Brasil er ett, viktig virkemiddel. Et ekstrastipend til Brasilianske studenter som velger Norge for å dekke høye levekostnader og gjøre det mulig å leve på et brasiliansk CSF-stipend er et annet. I forhold til det siste bør næringslivet på banen: norsk næringsliv i Brasil har alt å tjene på økt tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og norske myndigheter tar allerede sin del av kostnadene for utenlandsstudenter i og med at høyere utdanning er gratis i Norge. Derfor bør næringslivet kunne stille med stipender til brasilianske studenter som velger å utdanne seg i Norge innenfor sektorer som er i deres interesse. I Sverige har SAAB stilt med 100 ekstrastipend for å dekke skolepenger. I Norge burde bedriftene som er tilstede i Brasil kunne gjøre det samme for å dekke ekstrakostnader ved å bo i Norge.
Men utveksling av studenter er bare ett element. Styrket forskningssamarbeid er helt sentralt om man skal skape langsiktig institusjonelt samarbeid som igjen er av betydning for Norge og Brasils fremtidige forhold. Da trengs det midler til felles forskningsprosjekter og utvikling av disse. Jeg er enig med de som hevder at Latin-Amerika programmets mandat er for snevert for å sikre det, i og med at fokuset her er opparbeidelse av Latin-Amerika kompetanse i Norge. Under dette programmet kan viktig kunnskapsgenerering om blant annet Brasiliansk kultur, økonomi, politikk og samfunnsforhold bygges opp. Men i tillegg trenger man programmer som kan sikre langsiktige samarbeidsrelasjoner mellom forskere i Norge og Brasil omkring andre sentrale temaer. Vi kan håpe at Forskningsrådet og SIUs satsninger blir fulgt opp med finansiering som monner til dette, men da trengs helt andre signaler enn vi har fått til nå.
Og sist, men ikke minst: dagens kunnskapssatsning i Brasil er en del av en rivende utvikling som Norge vil være med på. Skal man ta Brasil-strategien seriøst må man ikke bare styrke kompetanse som kan bidra til å videreføre veksten, men også som kan gjøre den kompatibel med andre mål enn økonomisk vekst. Det betyr først og fremst at man må satse mer på miljø. Som Torkjell Leira skrev i sin blogg i forrige uke, gikk Brasiliansk miljøbevegelse da ut med advarsler om at dagens miljøpolitikk i Brasil er den verste man har sett siden militærdiktaturet. Da blir det ganske ensidig når statssekretæren i Olje og Energidepartementet, Per Rune Henriksen, forsikret om at deres samarbeid med Brasil ville bidra med kunnskap om hvordan å øke utvinningstakten i oljeindustrien. Vi kan ikke være bekjent av å bare henge med på en rivende økonomisk vekst i Brasil og støtte opp under den ved kunnskapssamarbeid, uten å også bidra til kunnskap om miljøkonsekvensene av denne veksten og hvordan å få til en mer bærekraftig utvikling. Det må man ta inn over seg også når man nå omsider forhåpentligvis går inn i detaljene i forskningssamarbeidet.
Emneord: studentutveksling, forskning, brasil-strategi, miljø, Brasil Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:33 - Sist endret 15. jan. 2018 13:19

Brasil - Norge - forskningsamrabeide og kompetanseoppbygging

Veldig enig med mye av det Benedicte skriver. Norge er for trege og vi står i fare for å misse det "window of opportunities" som CSF representerer.

Men alt er ikke svart. OED og MCTI er i dialog om forskningssamarbeid innen enrgi og det skal være et møte i Brasilia i neste uke for å forsøke å konkretisere "Guiding Principles". Her vil næringslivet være involvert med STATOIL og PETROBRAS som frontfigurer i en bilateral brukergruppe.

Og - BNCC omtaler i siste innlegg på sin hjemmeside de muligheter som ligger for public/private partnership i CSF. Dette har vi også bedt handelskamrene i Rio og São Paulo ta opp med sine medlemmer.

jeg hper at NorLARNet i sitt Referansegruppemøte denne uken diskuterer det bilaterale samarbeidet innen forskning og hvorledes dere kan bidra til å "speede opp" prossessen. Selv om lobbying ikke er et mål for NorLARNet, er jo internasjonal kommunikasjon av norsk Know-how et delmål og da kan dere kanskje bidra direkte mot brasilianske institusjoner dere allerede har kontakt med?

Hilsen
Terje

Skrevet av: Terje Staalstrøm

anonym@webid.uio.no - 21. mars 2012 15:15

Enig. Vi skal følge saken

Enig. Vi skal følge saken videre med de midler vi har til rådighet og god idé å ta det opp på referansegruppemøtet.

Skrevet av: Benedicte Bull

anonym@webid.uio.no - 22. mars 2012 08:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere