Narkotikakrigens tapre helt(inn)er

Det er ikke mange helter igjen i Latin-Amerika. Simon Bolivar, Che Guevara og Monseñor Romero er for lengst gått heden og mens man i fordums kriger og kamper for sosial rettferdighet kunne skille mellom de gode og de slemme, er det ikke lett å få øye på «the good guys» i dagens største konflikt som dreier seg om kontroll over narkoruter og statsapparater. Her hører vi først og fremst om mafiabosser, leiemordere, korrupte politi og politikere, brutale militære, og ryggesløse dommere – alle banditter på et eller annet vis. Men også i denne krigen finnes det helter. Forrige uke hadde vi i NorLARNet besøk av Francisco Dall’Anese som er leder for den Internasjonale Kommisjonen mot Straffefrihet i Guatemala (CICIG). Han er kanskje en helt selv men var mest opptatt av å snakke om en annen: Riksadvokat i Guatemala, Claudia Paz y Paz samt hennes allierte og likesinnede i andre land.
 Å arrangere foredrag med personer med en offisiell rolle er alltid litt risikabelt. Ofte får vi en ferdigspikret presentasjon som formidler et glansbilde uten å kommentere de viktige sidene av saken. Så ikke denne gangen. Dall’Anese var usedvanlig åpenhjertig, og han hadde mye å snakke om. CICG er en FN oppnevnt institusjon, støttet av en gruppe land inkludert Norge. Den ble fomelt oppnevnt i 2006 og var opertiv fra 2008 etter en forespørsel fra guatemalanske myndigheter, og har som oppgave å etterforske organisert kriminalitet og korrupsjon og bringe skyldige for retten. Bakgrunnen for forespørselen til FN om å etablere en slik institusjon var at regjeringen så seg ute av stand til alene å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet med forgreininger langt inn i myndighetsapparatet. Det manglet selvsagt ikke på kritiske røster: prinsipielt ble dette sett på som en innskrenkning av statens suverenitet. For hva ligger nærmere statens kjerneområder enn å håndheve loven? Andre pekte på at å sette ut slike oppgaver til et midlertidig organ ikke er den beste måten å bygge opp statlig langsiktig kapasitet til etterforskning – en kritikk som på seminaret forrige fredag også ble vektlagt av Morten Bøås som kommenterte på Dall’Aneses innlegg på bakgrunn av erfaringer fra Afrika.
Kontroversene tok heller ikke slutt etter at CICIG begynte sitt virke. Både politi, militære,  næringslivselite og en tidligere president – Alfonso  Portillo – er blitt etterforsket av CICG og stilt for retten. Som en konsekvens har kritikerne satt i gang svertekampanjer, og Dall’Aneses forgjenger, den spanske dommeren Carlos Castresana sa opp i 2010 etter systematiske angrep fra mektige grupper i det Guatemalanske samfunnet. Men CICIG har bestått og har oppnådd mye i en vanskelig situasjon.
Dall’Anese som overtok etter Castresana viste seg også som en uredd maktkritiker under sitt Oslo-besøk. Han kritiserte at man har satt militære inn i kampen mot organisert og karakteriserte forskjellen på militære og politiet i denne sammenhengen som forskjellene mellom en slakter og en laserkirurg. Han kritiserte den lokale næringslivseliten for å bevisst søke å undergrave CICIG, og han kritiserte deler av rettsvesenet i Guatemala. Han mente for eksempel at dommen der Alfonso Portillo ble frifunnet for omfattende korrupsjonsanklager ikke bare ville kvalifisert til stryk, men til utkastelse fra ethvert jusfakultet med respekt for seg selv. Samtidig pekte han på nære sammenhenger mellom dagens problemer i Mellom-Amerika og USAs politikk. Blant annet la han vekt på endringene i USAs strategier på 1990-tallet med blokkeringen av Florida korridoren for kokain og senere etter 11. September 2001 da man stengte kokainruta direkte fra Colombia til USA, noe som gjorde at Mexico og Mellom-Amerika fikk en ny geostrategisk betydning for colombianske og mexicanske kriminelle organisasjoner. Han var heller ikke redd for å navngi myndighetspersoner som står i ledtdog med kriminelle organisasjoner. Men han var også opptatt av å fremholde at uten ekstremt hardt arbeidende, redelige og modige representanter i guatemalanske påtalemyndigheter ville aldri CICIGs arbeid vært mulig. Disse personene blir daglig utsatt for trusler mot seg selv og sin familie og blir systematisk motarbeidet av organiserte kriminelle med kontakterbåde innad i statsapparatet og til mektige forretningsmenn. På tross av alle tilbakeslagene som disse forårsaker, fortsetter heltene i rettsapparatet sitt arbeid og har klart å få dømt mange store forbrytere i et land der bare 2 prosent av alle mord blir etterforsket og under 1 prosent ender med en fellende dom. CICIG er helt avhengig av disse siden institusjonen selv ikke har noen dømmende myndighet.
Dall’Anese ønsker seg nå en internasjonal domstol i både i Guatemala og i nabolandet Honduras som er like hardt rammet av organisert kriminalitet og hvor nasjonale eliter ha satt seg ennå sterkere i mot internasjonalt ledet etterforskning. Men det er lite sannsynlig at det vil skje med det første, og den nest viktigste faktoren vil være å styrke heltene innenfor påtalemyndighetene både politisk og teknisk. Aller høyest av dem satt Dall’Anese Claudia Paz y Paz, en person som har etterforsket og bragt for retten en rekke mektige kriminelle aktører. Hun ble hedret med den internasjonale Crisis Group sin ærespris i fjor for sitt arbeid, men trenger fremdeles støtte for å stå i mot presset fra grupperinger innad i myndighetsapparatet som slettes ikke liker å bli kikket i kortene.
Det offisielle Norge har redusert sin bistand og rolle i Mellom-Amerika betydelig de siste årene. Støtten til CICG er blant de få postene som er igjen på bistandsbudsjettet til regionen. På tross av utfordringer og at spørsmålet om hva som vil skje på lang sikt er uavvendelig, så er dette et bemerkelsesverdig initiativ, ikke bare sett i forhold til en region som er preget av at «the good guys» kjemper en desperat kamp mot innflytelsen til organisert kriminalitet, og at de er langt fra på offensiven. CICIG er også unikt i en internasjonal sammenheng og kan være et viktig eksempel til etterfølgelse selv om enhver kontekst er ulik.
Det som gjorde mest inntrykk på meg i løpet av besøket var beretningene om personer som Claudia Paz y Paz men også å se CICIGs representanter nyte intenst å gå i Oslos gater i bare skjorteermene i sommervarmen uten livvakter, våpen eller pansrede kjøretøy. Kampen for frihet og fred er langt fra slutt i Mellom-Amerika selv om den siste borgerkrigen tok slutt for 16 år siden. Heldigvis ser det ut til at ikke alle helter er døde heller, og i alle fall ikke alle heltinner.
Emneord: Mexico, Honduras, Guatemala, Organisert kriminalitet, Norge, straffefrihet, rettsvesen, Colombia, USA, FN Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:32 - Sist endret 15. jan. 2018 13:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere