Kunnskapssamarbeid med Brasil i 2012?

Vi har snakket om det og skrevet om det og laget strategier og rapporter om det… skal det endelig skje noe i praksis? 2012 kan bli det året det endelig vil bli tatt grep for å styrke kunnskapssamarbeidet med Brasil.  

Det har ikke manglet på flotte strategier og erklæringer om betydningen av styrket samarbeid om forskning og utdanning med Brasil de siste årene. Det var en målsetning i Kunnskapsdepartementets Brasil-strategi fra 2007 og landrapporten utarbeidet av Senter for Internasjonalisering av Utdanning (SIU) på bakgrunn av den, det var en målsetning med NFRs Latin-Amerika program fra 2008, og det var et sentralt punkt i regjeringens Brasil strategi fra i fjor. Likevel viste en gjennomgang utarbeidet av NorLARNet i November i fjor at både studentutvekslingen og forskningssamarbeidet med Brasil er forsvinnende liten. Og selv om interessen fra norske studenters side for å dra til Brasil har vært økende de siste årene har det ikke vært tilfellet med interessen fra brasilianske studenter for å komme til Norge. Utvekslingen totalt ligger også langt etter det vi finner med andre BRIC’s land.

Og det er kanskje ikke til å undres over, gitt at alle rapportene og festtalene hittil ikke har ført til konkrete tiltak. Årsakene til det er mange. En av dem kan være at det bak ønsket om økt kunnskap samarbeid med Brasil egentlig ligger mange forskjellige interesser og at akkurat hva slags tiltak man ser som ønskelig å innføre avhenger av hvilket sted man står: næringslivet ønsker økt kunnskapssamarbeid fordi de daglig ser problemene med tilgang på kvalifisert arbeidskraft til sin virksomhet i Brasil, Latin-Amerika forskningsmiljøet ønsker økt samarbeid ut i fra en målsetning om kunnskapsgenerering om Brasil, de mer kommersielt orienterte teknologiske forskningsinstituttene ønsker tilgang til et voksende marked for deres tjenester i Brasil, mens norske forskningsmyndigheter ønsker tilgang til sterke Brasilianske kunnskapsmiljøer. Den Brasilianske regjeringen ønsker tilgang til norsk teknologi, mens den norske regjeringen søker å styrke enhver sektor som kan skape en plattform for et bredt, langsiktig og institusjonalisert samarbeid med Brasil. 

Nå ser det likevel ut til at det skjer noe. Senter for Internasjonalisering av Høyere utdanning (SIU) i Bergen har signalisert at det kommer penger til et bilateralt program med finansiering av samarbeid om høyere utdanning mellom norske og Brasilianske institusjoner i løpet av 2012, Norges Forskningsråd vil utlyse midler til forskning om og med Brasil i løpet av året og Utenriksdepartementet har nå satt i gang en ny, grundigere gjennomgang for å kartlegge omfanget av dagens samarbeid og hvordan det kan styrkes. Dette skjer samtidig med at den norske ambassaden i Brasilia er i tett dialog med forskningsrådet CENPq. Blant tiltakene som diskuteres er felles utlysning av forskningsmidler. Brasilianske myndigheter planlegger å sende en større delegasjon til Norge i løpet av våren for å se på hva slags muligheter det fins for samarbeid med norske institusjoner.

Årsaken til at det endelig skjer noe er blant annet økt påtrykk fra UD, men ikke minst Brasils lansering av det gigantiske stipendprogrammet Science without borders i Juni i fjor som vil sende opp til hundre tusen brasilianere til utvalgte universiteter verden over, og det er en opplagt mulighet også for norske Universiteter og Høyskoler. Selv om norske institusjoner glimret med sitt fravær på den første listen som ble offentliggjort over læresteder som de brasilianske stipendiatene kunne dra til, arbeides det nå med å identifisere relevante kunnskapsmiljøer i Norge og man er i dialog med brasilianske myndigheter for å få inkludert flere norske institusjoner.

Vi fra forsknings siden må applaudere den nyvunne viljen til å sette festtalene og planene ut i livet. Samtidig er det på sin plass med to advarsler. For det første må man unngå at forsknings- og høyere utdanningssamarbeid koker ned til å bli et haleheng til næringslivsstrategien og først og fremst noe man gjør for å sikre norske selskaper i Brasils tilgang til kvalifisert arbeidskraft i Brasil. Regjeringens Brasil-strategi legger opp til et kunnskapssamarbeid som både skal være til for å styrke ulike innsatsområder i strategien (som omfatter næringsliv, men også blant annet miljø og urfolk), og være et viktig innsatsområde i seg selv. Den slår fast at: «Forsknings- og utdanningssamarbeid har både en egenverdi og en selvstendig rolle i tillegg til å skape bredde i kontaktflaten mellom to land […] Økt samarbeid innen forskning og høyere utdanning er også viktig for å understøtte de politiske, økonomiske og samfunnsmessige målene i  strategien, og et styrket samarbeid innenfor strategiens fokusområder er derfor særlig relevant».  Fokuset for Science without borders programmet er teknologi og innovasjon, og det er også her den Brasilianske regjeringens hovedinteresse ligger. Men Brasil er mer enn regjeringen og har store forskningsmiljøer innenfor andre fag som både er interesserte i, og skaper interesse for økt samarbeid om viktige fremtidige utfordringer som går utover den enkelte bedrifts interesser.

For det andre er det viktig at utformingen av virkemidlene skjer i nær dialog med de som faktisk skal ta dem i bruk: nemlig forskere og akademisk undervisningspersonell. Ovenfra- og ned tiltak har sjelden mye for seg for å styrke samarbeidet. Samarbeid om forskning og høyere utdanning kommer i stand fordi det finnes personer og institusjoner i de to landene som ser gjensidig nytte i å knytte nærmere bånd. Det viktigste myndighetene kan bidra med er å sikre at det da finnes ressurser som disse kan ta i bruk, og å lette eksisterende byråkratiske hindre for samarbeid og utveksling.  Med det på plass ser vi frem til et 2012 med mange nye initiativer for å styrke kunnskapssamarbeidet. 

 

Emneord: forskning, siu, Brasil, utenriksdepartementet, latin-amerika, kunnskap, norlarnet, NFR, akademia, bric, universitetet, samarbeid, brasil-strategi, staten, regjeringen, forskningsmidler Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:32 - Sist endret 12. aug. 2016 10:45

Kunnskapssamarbeid

Takk for å ha tatt initiativet til denne bloggen og for et velskrevet innlegg.
Jeg er enig med de fleste av dine synspunkter og tror også at vi vil se en konkretisering i 2012 av de mange planer og tanker som har vært kastet fram de siste årene. At NORLARNET ikke har oversikt over alt som foregår av forsknings- og innovasjonsarbeid rettet mot Brasil der norske interesser er involvert, er tilgivelig, da såvidt jeg vet ingen andre i Norge har det heller. La oss håpe at UD kan fremskaffe en oversikt.

På et par områder har vi nok avvikende meninger, men det skyldes nok vår bakgrunn da du kommer fra akademia og jeg fra næringslivet.

Som du sier så har "Science without borders" teknologi og inovasjon som hovedsatsinger og det er dessverre ikke det som det offisielle Norge hittil har finansiert gjennom NORLARNET. Det nye initiativ fra OED mot Kunnskapsministeriet i Brasil kan rette opp denne skjevheten. Det er bra. At vi også må se på hele interessespekteret som Brasil strategien omfatter er jeg enig i, men la oss ikke glemme at det må være til gjensidig nytte.

Jeg er helt enig i din kommentar om at samarbeid kan kun skje når det er personer eller institusjoner i de to land som har gjensidig nytte i å knytte nærmere bånd. Men er dette alltid tilfelle når vi ser på de prosjekter som NORLARNET har mot Brasil (og kanskje LA generelt )? Eller er det norske særinteresser og norsk faglig kompetanse - og idealisme - som av og til er motivator for nye prosjekter? Det er positivt å øke kunnskapene om Brasil blant norske akademikere, men det kunnskapen må jo på et eller annet tidspunkt gi konkrete resultater i form av styrkede relasjoner mellom de to land.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 11. jan. 2012 17:58

Kunnskapssamarbeid med Brasil

Takk for både nystartet blogg og interessant innlegg om Brasil. Jeg klarer ikke å la være skrive noe om innlegget ditt og kommentaren til Terje Staalstrøm, mest fordi det er kroneksempel på hvordan diskusjonen omkring forsknings- og utdanningssamarbeid med andre land i verden arter seg. Vi akademikere ønsker oss færre byråkratiske hindre, mindre toppstyrte ordninger og minst mulig ekskludering av de fagene vi selv representerer. Næringslivet ønsker større fokus på de områdene som i dag er eller i fremtiden kan tenkes å bli sentrale for norske selskaper, og etterspør konsentrasjon om det nyttige og "konkrete resultater". Ofte ender vi opp med satsninger som er merkelige kompromisser av tilsynelatende divergerende og kortsiktige interesser.

Men er ikke egentlig interessene til akademia, næringsliv og staten i dette tilfellet i stor grad sammenfallende, hvis man bare legger an et langt nok tidsperspektiv? Hvis siktemålet ligger 10 eller 20 år fram i tid, og vi ikke styrer etter hva vi ønsker eller kan få til i 2012 eller 2013, vil det ikke da bli enklere å bli enige om ordninger som er tilstrekkelig fleksible til å kunne passe for ulike fag og skiftende interesser, men samtidig robuste og forutsigbare nok til at vi gjøre regning med at de fortsetter å eksistere også når man er ferdig med pågående forskningsprosjekt og når neste kull med masterstudenter er ferdige.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 12. jan. 2012 10:24

Takk for kommentar. Jeg synes

Takk for kommentar. Jeg synes du har gode poeng her, men må bare komme med en oppklaring: NorLARNet-sekretariatet som sådan har ingen prosjekt i Brasil eller andre steder, men i vårt nettverk (som er løst definert) har vi forskere av ulike slag med finansiering fra ulike kilder og prosjekter som sikkert har ulik motivasjon. NorLARnet-sekretariatet er finansiert underNorges Forskningsråds Latin-Amerika program som også finansierer en rekke forskningsprosjekt i Brasil og andre steder. Hvordan ideene til disse forskningsprosjektene er oppstått i utgangspunktet er sikkert ymse: noen er utarbeidet i samarbeid med partnere i de aktuelle landene, mens andre nok som du er sier motivert ut ifra norsk faglig kompetanse - og kanskje idealisme. Det har også vært en svakhet til programmet at det har vært mye lettere å få finansiert lønn til forskere i Norge enn partnere i Brasil eller andre latinamerikanske land og det gjør jo at movtivasjonen blir mindre for latinamerikanske partnere å delta. årsaken er at målsetningen med dette programmet først og fremst var å øke kunnskapsnivået om Latin-Amerika i Norge. De nye programmene som er på trappene i forhold til Brasil har en annen målsetning og vil legge mer vekt på å etablere samarbeid med Brasil. Så, jeg tror at om ikke det alltid har vært sånn til nå, vil tiltakene for å øke kunnskapssamarbeidet med Brasil være tuftet på at det skal skje ut i fra felles interesser, og ikke det norske forskere til enhver tid måtte være opptatt av.

 

Skrevet av: Benedicte Bull

anonym@webid.uio.no - 13. jan. 2012 09:16
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere