I skyggen av fotball-VM: De nest viktigste kampene i Latin-Amerika den siste måneden

Nå som det (kanskje?) igjen blitt lov å mene noe om Latin-Amerika uten å kunne offside-reglene, kommer her en sommerblogg om noe det andre som er verd å følge med på i Latin-Amerika, og som er kommet i skyggen av fotball de siste ukene. Det er helt forståelig at ingenting har klart å konkurrere med en glefser fra Uruguay, de imponerende trippel C (Chile, Costa Rica, Colombia), en mexicansk super-keeper og en viss ydmykelse av hjemmelaget som jeg har skjønt på mine brasilianske kollegaer man helst bør unnlate å nevne. Men det har faktisk skjedd andre ting også.

Argentina-Gribbefondene: 0-1 i første omgang

For den jevne argentiner er det kampene mot Nederland og Tyskland som har vært de viktigste den siste uka. Men for landets økonomiske fremtid har kampen mot de såkalte gribbefondene vært viktigere. I juni kom den amerikanske høyesterett til to kjennelser med stor betydning for Argentinas økonomi: for det første at det ikke var mulig å anke dommen fra en lavere rettsinstans om at Argentina måtte betale fullt ut gjelden til «gribbefondene» (deriblant NML Capital eid av Paul Singer) som ikke tok del i gjeldsomstruktureringen etter krisen i 2001. Og for det andre at disse fondene med retten i hånd kunne gå etter argentinske penger og kreve å legge beslag på dem.  Den 30. Juli er fristen gribbefondene har satt, og om Argentina ikke finner annen løsning enn å måtte betale hele gjelden vil det utgjøre halvparten av landets utenlandsreserver. Hvis Argentina nekter og misligholder gjelden blir landet automatisk utestengt fra internasjonale kapitalmarkeder.                                                                                                           Det er syndere på begge sider her: Argentina har ført en økonomisk politikk de siste årene som har ført til stor inflasjon og redusert betalingsevne. Men det er også lite som rettferdiggjør de såkalte «gribbefondenes» manglende vilje til å forhandle. Til og med IMF mener at deres krav er både urimelige og kan sette en farlig presedens.

Konflikten er økonomisk og juridisk, men den har helt klart også politiske implikasjoner. Fernandez regjeringen er upopulær både blant økonomiske aktører i Argentina og internasjonale investorer. Den amerikanske økonomen Mark Weisbrot skrev i en kommentar at "gribbefondlobbyen" ønsker å svekke den argentinske regjeringen for å sikre seg at man ikke får en videreføring etter at Cristina Fernandez går av etter valget høsten 2015. Singer er en viktig finansieringskilde for det Republikanske partiet i USA, og fondene har derfor nære politiske støttespillere.  Og Fernández regjeringen i Argentina forsøker å spille på nasjonale følelser internt for å samle støtte.  Hun kan trøste seg med at de internasjonale markedene ikke reagerte så negativt på denne situasjonen som de har gjort tidligere, og om det ikke akkurat er noen trøst for henne, så spås Argentina en ny økonomisk bonanza – post-Kirschner/Fernández epoken.

Mellom-Amerika-USA:  0-0 men snarlig omkamp

Mens Mexico, USA og Honduras aldri møtte hverandre i fotball-VM utspiller det seg et stort trekantdrama langs grensen mellom Mexico og USA. De siste månedene er strømmen av barn og unge som prøver å ta seg igjennom Mexico fra Honduras, Guatemala og El Salvador, og inn i USA ulovlig ti-doblet.  Over 50 000 barn er tatt på grensen hittil i år, og man antar at opp til 90 000 barn vil forsøke å krysse grensen i år. Barna er også blitt yngre – mange er under 12 år – og det er blitt flere jenter blant dem. Årsakene er flere: den åpenbart viktigste er den farlige og tragiske situasjonen som barn og unge lever under.  Disse landene har blant verdens høyeste mordrater (Honduras topper med 90 per 100 000 innbyggere), men mordraten blant unge er opp til det dobbelte. Volden de blir utsatt for hjemme, i gata og på skolen har gjort at de nå kalles de nye «krigsbarna», de fordrevne, og narkokrigens virkelige offer. Ironisk nok kan det faktum at narkokrigen har splittet opp karteller og gjort narkorutene mot USA vanskeligere, være med på å forklare hvorfor flere kriminelle organisasjoner ser smugling av barn som en attraktiv, alternativ levevei.

De mexicanske barna som blir tatt i USA blir oftest sendt direkte hjem igjen på grunn av en avtale mellom myndighetene. Men barna fra Mellom-Amerika blir samlet i mottak hvorpå myndighetene har 72 timer på seg til å finne noen som kan ta seg av dem i påvente av en avgjørelse om deportasjon. Ofte er det familiemedlemmer i USA. Den store pågangen fører til lang ventetid på den avgjørelsen, noe som gjør at barna ofte kan være hos sin familie i i mange måneder. Det er i seg selv en motivasjonsfaktor for å dra.

Nå er barnemigrantene gitt høy politisk prioritet av Obama-administrasjonen, i motsetning til Honduras’ president Juan Orlando Hernández som valgte å bli hjemme å se Honduras spille mot Frankrike mens Joe Biden gjestet Guatemala for å diskutere problemet med de mellomamerikanske presidentene. Obama-administrasjonen presses av republikanerne for å øke tempoet på deportasjoner. Kongressen har gitt seg selv frem til august på å finne en juridisk løsning, men lite tyder på at den virkelig vil være en løsning. Andres Oppenheimer i Miami Herald foreslo i forrige uke at istedenfor å øke antall deporterte barn og unge, bør USA heller investere stort i utdanning i Mellom-Amerika. Jeg vil herved foreslå for Erna at neste rundhåndede utenlandstur til fattige barneskoler går til Honduras. Men inntil da, er det bare å konkludere med at det først og fremst er tapere i dette dramaet, og de aller største er mellomamerikanske barn og unge.

Venezuela-USA: 1-1 (begge selvmål)

Etter de massive demonstrasjonene i mars har det vært stille rundt Venezuela i norske medier. Men det betyr ikke at situasjonen er nevneverdig forbedret: økonomisk er situasjonen like vanskelig som før, og den høye inflasjonen har nå (relativt forutsigbart) for alvor slått negativt inn på fattigdomsstatistikken. Maduros regime ser ut til å være splittet i økende grad, men det gjelder også opposisjonen. Den internasjonale opinionen er stadig mer kritisk, inkludert flere og flere intellektuelle ledere i Latin-Amerika blant annet den chilenske historie- og filosofi-professoren Fernando Mires som har drevet en interessant brevveksling med den fengslede opposisjonslederen Leopoldo López de siste ukene. Og hadde det ikke vært for at et overraskende antall andre intellektuelle har hatt nok med å skrive om fotball, så hadde det nok vært fler.

Kongressen i USA diskuterer nå mulige økonomiske sanksjoner mot Venezuela. Hvorvidt dette vil skje eller hva sanksjonene vil gå ut på er ennå ikke klart, men de kritiske røstene er mange. De viktigste innvendingene er at slike sanksjoner først og fremst vil styrke Maduro-regimets argumenter om at de er utsatt for et internasjonalt komplott, samt at et stort flertall av venezuelanere – inkludert de som støtter opposisjonen – er mot. Sannsynligheten er stor for at sanksjoner vil virke mot sin hensikt. Likevel er det en betydelig sjanse for at USA vil vedta dem i løpet av de nærmeste ukene og dermed score et durabelig selvmål.

Og noen fler

Det var noen av de viktigste slagene. Kort oppsummert noen fler: Santos-Zuluaga: 1-0, hjemmeseier (Santos vant som kjent presidentvalget), Costa Ricas president Guillermo Solis mot de som fryktet mer venstrepopulisme: 1-0 (han innførte nylig et forbud mot bilder av seg selv, og navnet hans på offentlige arbeider), Evo Morales-kampen mot barnearbeid: 1-0 (Morales støttet lov i Bolivia som gjør det lovlig for barn fra 10 år å arbeide), Enrique Peña Nieto (Mexicos president)-Carlos Slim (verdens rikeste mann), 1-0 (på grunn av vedtak av ny lov som begrenser Slims monopolmuligheter i telekom sektoren), Russland-Kina: 0-1 (begges statsoverhoder på reise i Latin-Amerika, men Kina lover mye mer).

Det kommer mange nye kamper: om oljesektoren i Mexico, om marihuanaregulering, om en mulig ny konstitusjon i Chile, om gruvedrift i Peru og andre steder, om narkomarkeder og mye mer. Jeg kommer til å legge vekk fotballsjargongen for en stund, og tar ferie før NorLARnet vil ta for seg flere av disse temaene til høsten.

Emneord: Colombia, Peru, Honduras, Venezuela, Chile, Argentina, Demokrati, USA, migrasjon, inflasjon, Utenlandsgjeld, Mexico Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:32 - Sist endret 28. okt. 2016 10:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere