I skyggen av en rettsak: latinamerikanske visjoner om menneskeverd og sosial rettferdighet

Mens religion i mange deler av verden først og fremst er en konservativ kraft, og religiøse bevegelser bidrar til å skape konflikt og semenetere forskjeller, kommer religiøst baserte radikale tanker med potensiale for likeverd, nestekjærlighet og fred fra Latin-Amerika. Det er fokuset for NorLARNets aktiviteter en uke der nyhetsbildet i Norge dreier seg om en rettsak som med sitt fokus på en totalitær hat-ideologi på mange måter dreier seg om det motsatte. Vi får  besøk av  fremstående akademikere som Enrique Dussel, Fortunato Malimacci og Sturla Stålsett. De skal sammen med andre diskutere etiske prinsipper for et samfunn preget av frihet og menneskeverd for alle, og hvordan å sette de fattige og lidendes situasjon i fokus for teologisk tenkning såvel som politisk filosofi. 
Utgangspunktet er ideer og praksis med et religiøst utgangspunkt som søker å skape sosial rettferdighet og bekjempe fattigdom. For meg er det få tema som skaper mer motsetningsfylte assosiasjoner enn religion og sosial rettferdighet i Latin-Amerika hvor religion på mange måter er knyttet til både sosial rettferdighet og urettferdighet.  Tankene mine går til prester og lekfolk inspirert av frigjøringsteologien som utrettelig har jobbet blant de aller fattigste for å gi dem mat, klær og hus men kanskje like viktig, verdighet og en følelse av å bety noe i de større sammenhenger. Jeg tenker på de religiøse grasrot bevegelsene som har gitt folk håp, og et felleskap som har vært preget av solidaritet og ikke undertrykking og ekskludering. Men jeg tenker også på den katolske kirkens maktapparat som har motarbeidet samfunnsendringer som kunne gitt kvinner og jenter større råderett over sin kropp og sitt liv, eller jobbet tett med undertrykkende statsapparat og ekskludert annerledes tenkende, og jeg tenker på nyreligiøse bevegelser som er hånd i hanske med individualismen og markedsorienteringen. Hva religionen i praksis har betydd for sosial rettferdighet, utvikling og fattigdomsbekjempelse i Latin-Amerika er derfor vanskelig å si, men at den har betydd og betyr mye er hevet over enhver tvil.
Det var blant annet derfor vi, sammen med fattigdomsforskningsprogrammet CROP ved Universitetet i Bergen, grep sjansen til å organisere et seminar om religion og utvikling og sosial rettferdighet da Erik Solheim’s religion og utviklingsinitiativ ble lansert i fjor. For å få hit de mest interessante tenkerne omkring temaet ble seminaret utsatt til denne uka fra vi først fikk ideen. Dermed skjedde det imellomtiden at Erik Solheim måtte gå og fremtiden til initiativet er høyst usikker.
Det gjør imidlertid ikke vårt seminar mindre aktuelt. Nyheter relatert til religionens rolle i politikk, utvikling og sosial rettferdighet når oss stadig fra Latin-Amerika. Den politiske rollen til særlig de verdikonservative kreftene innenfor både katolske og protestantiske kirkesamfunn er kommet kraftig til uttrykk i flere nylige valg i regionen, deriblant Guatemala som nå har en tidligere predikant som utenriksminister, og i Brasil hvor Dilma Rousseff lot seg presse av den ellers så radikale Marina Silva mot mer konservative standpunkt i verdispørsmål for ikke å miste de verdifulle evangeliske velgerne. I Brasil og Argentina har kirken protestert mot høyesteretts bevegelse i spørsmål om terapeutisk abort. Men samtidig er det langt i fra slik at de mer radikale kreftene innen den katolske kirken er død. Det jeg har latt meg imponere mest av i det siste er mexicanske religiøse lederes utrettelige arbeid for fattige migranter fra Mellom-Amerika på vei mot nord, som er nærmest rettsløse ofre for organisert kriminalitets brutale utbytting. Blant dem finner vi Rafto-pris vinner fra i fjor og Nobels Fredspris-nominert i år, biskop Raul Vera. Vi skulle også ha hatt hos oss denne uka en tidligere Nobelprisvinner, Adolfo Perez Esquivel, kjent for sitt religiøst baserte arbeid for menneskerettigheter under diktaturet i Argentina, men nå mest opptatt av samarbeid mellom den katolske kirkens og urfolksgrupper for sosial rettferdighet. Han måtte dessverre melde avbud på grunn av dårlig helse.
Vi har likevel mange viktige personer på plass som vi er overbevist om at vil hjelpe oss til å forstå bedre hva slags rolle religion spiller arbeid for sosial rettferdighet og fattigdomsbekjempelse i dag, men som også kan vise hvordan erfaringer og tankegods fra Latin-Amerika kan være et eksempel for andre land og regioner.
Og her er det mye å ta av. Frigjøringsteologien som ble utviklet på 1960–tallet i Latin-Amerika er, på tross av politisk og religiøs motstand i mange varianter, slett ikke død. Snarere har flere av grunntankene funnet veien til filosofi og politisk teori og danner nå grunnlaget for viktige latinamerikanske bidrag til forståelse av hvordan å skape en mer rettferdig samfunnsorden, nasjonalt og globalt. Det er ikke minst på grunn av den mexicansk-argentinske filosofen Enrique Dussel som grunnla frigjøringsfilosofien og som i det siste har arbeidet med prinsipper for hvordan politikken kan bidra til frigjøring og et menneskeverdig liv for de fattige og de lidende. Han kommer til oss og kan høres i Bergen på tirsdag (17.4) og i Oslo på  torsdag (19.4).
I Bergen skal han blant annet samtale med filosofen Gunnar Skirbekk og snakke om fattigdom og politikk i Latin-Amerika. I Oslo skal han snakke om utviklingen fra frigjøringsteologi til frigjøringspolitikk. Her blir samtalepartnerne Sturla Stålsett, Fortunato Malimacci, og Bernt Gulbrandsen fra Caritas. Lars Pharo, Maren Bjune og Arnhild Helgesen – yngre norske forskere som tar for seg andre sider av religionens rolle i Latin-Amerika i dag vil kommentere.
Det er nok likevel tankene om kunnskapens geopolitikk og erobringen av Latin-Amerika og dominansen av «de andre» som premiss for vestlig filosofi som Dussel er mest kjent for. De har vært med på å forme en generasjon av latinamerikanere som har vært kritiske til etablerte politiske institusjoner og en global økonomisk modell som systematisk har ekskludert store deler av befolkningen i Latin-Amerika.
 Man kan spørre seg om hva en slik geografisk betinget kritikk av filosofi og politikk har for seg i en globalisert verden der Brasil er blitt en økonomisk stormakt, der Chile og Mexico er medlemmer av rikmannsklubben OECD, og der fattigdommen i Sør-Europa øker mens den er på vikende front i Latin-Amerika. Jeg er også svært spent på hva Dussel har å si om en del av venstreregimene i Latin-Amerika som han for få år siden var svært optimistisk på vegne av, men som nå selv står for en rekke brudd på premissene for en etisk politikk som han skisserer i sine tjue teser om politikk. Sammen med de andre bidragsyterne håper vi også å få svar på hvor kampen for sosial rettferdighet og mot fattigdom står i de ulike religiøse bevegelsene i Latin-Amerika i dag.
Men tankene som vil bli diskutert denne uka har relevans langt utover Latin-Amerika. Vi vil diskutere både ideer og praksis som kan bidra til og har bidratt til et samfunn hvor nestekjærlighet, solidaritet og kampen mot maktmisbruk står i sentrum. Kontrasten kommer utvilsomt til å bli stor til det som vil foregå parallelt i Oslo Tinghus. Kanskje nettop derfor er det så viktig.
Emneord: fattigdomsbekjempelse, Brazil, Religion, Chile, Mexico, filosofi, frigjøringsteologi, Argentina, sosial rettferdighet, Guatemala Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:32 - Sist endret 12. mai 2017 11:51
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere