Hva om forskerne selv fikk bestemme?

Det er en vanlig oppfatning at om Latin-Amerika forskerne fikk bestemme selv hva vi skulle jobbe med ville vi hengi oss til studiet av obskure plantearter i Amazonas, knøttsmå urfolksgrupper i Andesfjellene, Mexicansk 1600-talls poesi og andre tema av null relevans for norsk politikk og næringsliv i regionen. Skal vi dømme etter siste runde av tildeling av penger til forsker workshops fra NorLARNet så er det langt i fra sannheten: snarere viser den at det begynner å bli både bredde og tyngde i norsk Latin-Amerika forskning og at den er av største betydning for Norges strategier i regionen på både kort og lang sikt.
 
Tildelingen av NorLARNets midler til forskerworkshops kan være en god indikator på hva forskermiljøer som jobber med Latin-Amerika i Norge er opptatt av siden man her kan søke om penger til arrangementer som kan bygge på pågående forskning eller bidra til utvikling av et tematisk nettverk som kan være av nytte i fremtidige prosjekter. Slik ser man her ofte hva forskere ønsker å jobbe med; ikke bare hva de faktisk har fått midler til å jobbe med. Hittil har det vært organisert fem slike forskerworkshops med midler fra NorLARnet.
På fredag fikk fem nye workshops tilsagn om støtte: ett ved Høyskolen i Østfold, to ved Universitetet i Bergen, ett ved Universitetet i Oslo og ett ved Universitetet i Tromsø.
 
Workshopen planlagt i Østfold vil bringe sammen forskere som jobber med sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse i Brasil og Norge, nærmere bestemt Universidade Federal do Espírito Santo (UFES) og Centro Internacional de Estudos e Pesquisas sobre Infância (CIESPI) på den ene siden og Høyskolen i Østfold, Folkehelseinstituttet i Østfold og forskere fra Østfoldforskning på den andre siden. Hensikten er ikke bare å videreutvikle et etablert forskningssamarbeid, men også å gi norske bedrifter bedre grunnlag for å utøve ansvarlighet overfor sine arbeidstakere ved bedre å forstå sammenhengen mellom sosial ulikhet og helse og hva slags tiltak man kan sette inn for å bedre arbeistakeres helsesituasjon. Målgruppen for seminaret er alle aktører innen akademia og næringsliv som på ulike måter har interesse for forskningsbaserte tiltak som berører problemstillinger relatert til helse-, sosial-, og arbeidslivssektoren. Derfor har de også selskapet Brasca med på laget: et norsk konsulentselskap som jobber med næringsutvikling blant norske selskaper i Brasil.
 
Workshopen ved Universitetet i Bergen vil bidra til å styrke og utvide det som er i ferd med å etablere seg som et internasjonalt betydelig miljø for forskning på kultur og samfunnsforhold i Karibia. Under tittelen Kultur, Identitet og Konflikt studerer man sosiale og kulturelle konflikter og prosesser i det som er blitt kalt globaliseringens mikrokosmos: de Karibiske øyene. Denne øygruppen omfatter ikke bare Cuba som med nye og fremtidige oljefunn kan bli et viktig fokus for norske interesser fremover. Oljefunn vil selvsagt også på sikt endre dynamikken det kompliserte trekantforholdet USA-Cuba-resten av Latin-Amerika som alltid er et sentralt tema i internasjonale relasjoner i den vestlige hemisfære. Men Karibia er også viktig for oss på grunn av økende intern karibisk migrasjon til øyer som er inkludert i Schengen-området (Martinique, Guadeloupe og Curaçao). I et stadig mer ”globalisert” Karibia vokser behovet for å identifisere og videreføre lokal og multikulturell arv, og ikke minst identifisere grunnlaget for å bygge en konsistent identitet og en følelse av borgerskap og tilhørighet som er nødvendig for hver øys sosiale utvikling. Dette i sin tur danner grunnlag for at nye kulturmøter tar en fredelig og ikke-voldelig form. At nå en gruppe unge forskere med basis ved Universitetet i Bergen, i tett samarbeid med Karibiske forskere, etablerer et kunnskapsmiljø omkring disse emnene kan vise seg å bli av stor betydniong i fremtiden.
 
I Tromsø har man nylig etablert et lokalt tverrfaglig Latin-Amerika forsknings-nettverk med representanter fra humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanningen. Workshopen som dette nettverket planlegger vil sette fokus på norsk misjon i Latin-Amerika; hva slags bilde har de skapt av Latin-Amerika i Norge og Norden og hva slags innflytelse har den hatt i Latin-Amerika, som et utgangspunkt for videre forskning på temaet. Mens norsk misjon i Afrika har vært gjenstand for forskning i mange år, og dens rolle i norsk bistandspolitikk der er velkjent, er det ikke tilfelle når det gjelder misjonen i Latin-Amerika. Men norsk misjon har vært i Latin-Amerika i over 100 år og er i dag mer omfattende og allsidig enn noen gang. Ikke minst har de protestantiske kirkenes fremmarsj i Latin-Amerika skapt økt misjonsiver fra både aktører knyttet til statskirken og ulike frikirker. Økt kunnskap om dette er ikke bare viktig for å gi oss her hjemme et grunnlag for selv-refleksjon, men også i aller høyeste grad for å forstå politikk og utvikling i Latin-Amerika. Det siste eksempelet vi fikk på det var høstens presidentvalgkamp i Guatemala der en evangelisk pastor og politisk outsider seilet opp som valgets joker og var nær på å fravriste tidligere general Otto Pérez Molina valgseieieren.  
 
Workshopen planlagt ved Universitetet i Oslo er av en helt annen karakter. Den tar sikte på å styrke nettverk mellom Norges-baserte og latinamerikanske forskere på informasjonssystemer i helsesektoren basert på åpne kildekoder. Den vil koble to etablerte nettverk: Health Information Systems Programme (HISP) som er koordinert av Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo og som de siste 15 årene har etablert seg som verdensledende innenfor åpen-kildekode baserte helseinformasjon-systemer, og Enlace Hispano Americano de Salud (EHAS), som er et nettverk av spanske og latinamerikanske forskere som jobber med helseinformasjon-systemer. Workshopen tar sikte på å standardisere applikasjoner basert på åpne-kildekoder og implementeringen av disse med stor nytte for både forskere og helseinformasjon-systemene i landene som er involvert.
 
Sist men ikke minst er det bevilget penger til en workshop arrangert av et nettverk av PhD-studenter som forsker på politikk i Latin-Amerika med base ved Europeiske universitet. Nettverket REPLA (Red Europea de Politica de Latinoamerica) ble etablert av doktorgradstudenter ved de som kanskje er de fremste universitetene for studiet av latinamerikansk politikk i Europa: Science Po, Oxford University og Unviersidad de Salamanca. Nå er flere andre universiteter inkludert, blant annet Universitetet i Bergen, og norske doktorgradsstudenter derfra og fra Universitetet i Oslo er kommet tungt inn. Det er de som vil stå for høstens workshop som vil finne sted i Bergen i september med tittelen: «On the same path? Achievements and challenges in the political transformations of contemporary Latin America». Temaet har åpenbar relevans for alle som ønsker å jobbe med og i Latin-Amerika, men ikke mindre viktig er nettverket som denne type organisasjon skaper mellom fremtidige ledere i regionen og utenfor. Mange av studentene av politikk ved de Europeiske elite-universitetene er fra Latin-Amerika og jeg er villig til å vedde mye på at mange av dem om 10-15 år vil sitte i sentrale posisjoner i sine hjemland.
 
Alt i alt er dette semesterets tildelingsrunde lovende: den styrker inntrykket av at det forskes om stadig flere relevante og viktige tema i stadig sterkere tilknytning til betydningsfulle forskningsmiljøer i Latin-Amerika, Europa og andre steder. Det eneste vi kan beklage oss over er at vi har måttet avvise en rekke gode og relevante søknader blant annet om klimatilpasning, matsikkerhet og katastrofeforebygging. Men de er nok ikke mindre relevante om et halv-år da det blir nye muligheter.
Emneord: Brasil, Cuba, Guatemala, Karibia, forskning, helse, helse-informasjonssystemer, informatikk, misjon, politikk, religiøse bevegelser, ulikhet Av Benedicte Bull
Publisert 23. jan. 2012 12:38 - Sist endret 7. aug. 2015 11:32

NORLARNET og forskningsmidler

Mange gode valg. Personlig finner jeg workshopen om sammenheng mellom sosial ulikhet og helse i Brasil interessant da norske seskap i Brasil ser nødvendigheten av å styrke sin sosiale profil, men da på en måte som ikke er ren veldedighet, men en win-win situasjon. Ref "Minha Casa Minha Vida" og "Dream, Learn, Work". (Se www.brazilchamber.no).
Kanskje det er muligheter for å skape en slik win-win situasjon også innen helsesektoren?

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 24. jan. 2012 13:22
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere