Forskererklæring om massakren i Totonicapán

I løpet av en fantastisk fredsdag for Colombia i dag, har vi fått med oss masse optimisme og entusiasme fra mange engasjerte innledere, men også advarsler om vanskelighetene man står overfor og påminnelser om at fred er en kontinuerlig prosess og ikke et stykke papir. Dagens situasjon i Guatemala er en klar illustrasjon på det. Massakren i Totonicapán den 4. Oktober er den hittil verste av en rekke voldsepisoder den senere tiden, og den første i sitt slag siden fredsavtalen i 1996. Det har fått 22 norske forskere til å samle seg om en felleserklæring som skal oversendes norske og guatemalanske myndigheter.
Det er ikke så ofte norske Latin-Amerika forskere går til det skrittet å samle seg om en felles uttalelse til myndighetene. Men også forskere som arbeider i områder der grunnleggende brudd på menneskerettigheter, og i dette tilfellet, brudd på en fredsavtale, finner sted, har plikt til å reagere. Den siste tiden har vi jevnlig fått rapporter om trusler, overgrep og drap på urfolksaktivister, miljøforkjempere og menneskerettighetsaktivister. Det som skjedde i Totonicapán er likevel unikt: det er den første militære aksjonen av denne typen mot småbønder siden fredsavtalen i 1996. Nettopp derfor bringer hendelsen tilbake grufulle minner fra den 36 år lange borgerkrigen som var rammen for en rekke massakrer på urfolk og småbønder.
Guatemala er ikke det samme som den gangen. Som det fremgår i erklæringen nedenfor er åtte militære, inkludert en oberst, arrestert for ugjerningen og tiltalt av påtalemyndighetene under ledelse av den uredde riksadvokaten Claudia Paz y Paz som jeg tidligere har skrevet om. Situasjonen bærer likevel preg av økende grad av militær kontroll på landsbygda, og en stadig mer brutal behandling av urfolksmyndigheter og sosiale bevegelser. Da er det forskernes plikt til å reagere, og derfor blir i dag mesteparten av bloggen viet til forskernes uttalelse (dette er brevet sendt til norske myndigheter, mens et noe tilpasset brev skal sendes de Guatemalanske).
Felleserklæring om tragedien i Totonicapan, Guatemala
Vi er en gruppe norske akademikere som med dette vil utrykke vår bekymring etter de brutale hendelsene i Totonicapán i Guatemala, og rette oppmerksomheten mot hvordan Guatemala stadig mangler mekanismer for å konsultere sine urfolk slik internasjonale konvensjoner legger opp til. 
Torsdag 4. oktober ble åtte personer drept og et trettitall skadet mens de deltok på en fredelig blokade av den panamerikanske hovedveien i områdene rundt Totonicapán i det guatemalanske høylandet. Demonstrasjonen var organisert av urfolksmyndighetene i Totonicapán («Los 48 Cantones») og var, i tillegg til å være en protest mot landets energipolitikk, en protest mot pågående grunnlovsreformer, og mot en planlagt reform av utdanningssektoren. Totonicapáns høyeste urfolksorgan mener grunnlovsreformen vil svekke urfolkenes posisjon i landet og bidra til stadig økende militarisering, at de foreslåtte undervisningsreformene vil gå utover urfolksungdom og at Staten må gripe inn for å regulere det de oppfatter som et kraftselskaps vilkårlige prisforhøyelser og mangel på forhandlingsvilje.
Sentrale myndigheter besvarte demonstrasjonen og blokaden av hovedveien med å sende inn opprørspoliti og militære mannskaper. Først ble det benektet fra offentlig hold at soldater skjøt, men øyevitneskildringer og etterforskning på åstedet har nå ført til at syv militære, deriblant en oberst er pågrepet og anholdt av påtalemyndighetene. Dette er det hittil mest tragiske blant stadig flere tilfeller av trakassering, forfølgelse og drap på miljø- og menneskerettighetsaktivister, urfolksledere, studenter, journalister og akademikere. Flere lignende konflikter har oppstått i tilknytning til store næringsutviklingsprosjekter der lokalsamfunn har motsatt seg utvinning av naturressurser i regi av flernasjonale selskaper i sine områder. Konfliktene har omhandlet gruveutvinning (f. eks i regi av kanadiske Goldcorp, der Statens Pensjonsfond Utland har investeringer), vannkraft (med norske aktører involvert), dyrking av afrikansk palmeolje, samt sukkerindustrien. Men kravene fra sivilsamfunnet i Guatemala handler også om definisjonen og utformingen av selve demokratiet og staten Guatemala. Per i dag sitter det flere enn 20 mennesker i fengsel pga disse konfliktene.
Tragedien i Totonicapán er imidlertid også et utslag av en stadig økende militarisering av samfunnet, hvor unntakstilstand, militære kontroller, og militær forsterkning av politioperasjoner brukes for å kontrollere sosial protest og uro. Dette bidrar til økende vold og overgrep fra myndighetenes side. Flere kvinner har fortalt at de er blitt seksuelt misbrukt av politi og militære under arrestasjonen. 
I Guatemala har Norge tradisjonelt blitt oppfattet som en støttespiller for ulike urfolksorganisasjoner og deres krav, og Norges rolle i fredsprosessen er kjent. Norge har de siste årene har tilbudt den guatemalanske staten bistand i å utvikle egnede konsultasjonsmekanismer med landets urfolksmyndigheter slik blant annet ILO-konvensjon 169 (om urfolks rettigheter) krever. Både Norge og Guatemala er bundet av denne traktaten. Så langt har dette initiativet ikke gitt resultater ikke minst fordi det er sterk uenighet i Guatemala om hvordan en slik mekanisme skal se ut.
Vi mener at:
-              Norske myndigheter må protestere mot den guatemalanske regjeringens opptreden i Totonicapan 4. oktober. I protesten kan man legge vekt på at sosial og politisk mobilisering er legitime rettigheter og viktige deler av demokratiet, samt at man bør utvikle bedre metoder for å håndtere demonstrasjoner uten at det bidrar til voldsbruk.
-              Norge bør på nytt ta initiativ til et samarbeid med Guatemala om å utvikle konsultasjonsmekanismer med landets urfolk, og slik kanalisere kryssende interesser og ønsker inn i mer fredelige og konstruktive former
 
Kristi-Anne Stølen, Universitet i Oslo
Susanne Nordman, Universitet i Oslo
Stener Ekern, Universitet i Oslo
Cecilie Hirsch, Universitet I Oslo
Turid Hagene, Høyskolen I Oslo
Jemima Garcia-Godos, Universitet i Oslo
Lars Leer, Høyskolen i Oslo
Roy Krøvel, Høyskolen i Oslo
Ingrid Hovda Lier, Universitet i Tromsø
Marit Solstad, Norlandsforskning
Margit Ystanes, Universitet i Bergen
Ane Evenstad, Universitet i Oslo
Julio Morales Can, Norges Teknisk- Naturvitenskapelig Universitet
Maren Christensen Bjune, Universitet i Bergen
Arnild Helgesen, Misjonshøgskolen
Elin Ranum, Utviklingsfondet
Mariel Aguilar-Støen, Universitet i Oslo
Ane Rosnes, Universitet i Bergen
Bjørn Ola Tafjord, Universitet i Tromsø
Ole Gunnar Støen, Universitet for Miljø og Biovitenskap
Ingrid Fadnes, Universitet i Oslo
Benedicte Bull, Universitet i Oslo
Emneord: militarisering, Urfolk, massakre, Guatemala, protester Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:31 - Sist endret 28. okt. 2016 10:48
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere