Exit Yasuni-ITT prosjektet: slutten på en latinamerikansk miljødrøm

I går besluttet Ecuadors president Rafael Correa å avslutte prosjektet Yasuni-ITT ved å oppløse fondet som var etablert for å støtte det, og tillate oljeutvinning i områdene. Årsaken er blant annet at verden ikke har fulgt opp oppfordringen fra Ecuador om å støtte bevaringen av denne sårbare og artsrike regnskogen mot at landet selv lot de rike oljeressursene være. Slutten på Yasuni-ITT er et stort tilbakeslag for miljøet og for en alternativ visjon om utvikling for Latin-Amerika.  

 

At Ecuador i 2007 skulle foreslå et slikt prosjekt var ikke selvfølgelig, som et fattig land med en turbulent politisk historie. Den da nyvalgte president Rafael Correa hadde innledet samarbeid med urfolk- og miljø organisasjoner, men var selv ikke en del av disse og hadde som hovedprioritet å få landet raskt på beina økonomisk, sikre økonomisk og politisk uavhengighet, og bedre levekår for landets mange fattige. Det var andre i hans krets som stod for de mer nyvinnende ideene som fikk gjennomslag i regjeringens politikk: utarbeidelsen av en konstitusjon som gir naturen rettigheter, og etablering av et departement for «det gode liv» som skulle sikre ikke bare bedre materiell levestandard for alle, men et liv i pakt med naturen og felleskapet og menneskelige verdier. Flaggskipet blant de innovative prosjektene var Yasuni-ITT: prosjektet som skulle la 846 millioner fat olje i området ITT (Ishpingo-Tambococha-Tiputini) i Yasuni nasjonalpark i Amasonas ligge. Det ville tilsvare 20 prosent av landets kjente oljereserver. For å få til det trengte staten at det internasjonale samfunnet bidro med 3600 millioner dollar, noe som ville tilsvare halvparten av inntektene Ecuador ville få dersom oljen ble utvinnet.  Det ville ikke bare bevare artsmangfoldet og mange urfolks levekår, men også redusere klimautslipp med 407 millioner CO2 i følge beregningene.

Verden reagerte ikke som forventet. En av grunnene som ble oppgitt for å avslutte prosjektet var at det internasjonale samfunnet kun har forpliktet seg til en 13,3 millioner dollar, eller 0,37 prosent av ressursene man håpet på.  Norge er et av landene som har avstått fra å bidra. Argumentet var at det ville være inkonsekvent å støtte dette prosjektet mens midt oppe i en vanskelig debatt om Lofoten og Vesterålen hvor deler av regjeringen gikk for. Jeg synes ikke det argumentet har vært særlig overbevisende, for selv om Norge klart burde fulgt Ecaudors mer fornuftige linje (og vi har jo ikke engang nevneverdige finansielle problemer), så burde man, uavhengig av eget valg i forhold til oljeutvinning, ha respektert og støttet et initiativ som åpenbart ville bidratt til Norges generelle målsetninger når det gjelder utvikling og miljø.  

Norge har derfor sammen med resten av det internasjonale samfunnet helt klart et ansvar. Men det har også Ecuadors egne myndigheter. Rafael Correa har lenge vist at hans drøm er et Ecuador hvor økonomisk vekst, industrialisering og modernisering sikrer bedre levestandard for alle, men hvor miljøet kommer langt ned på prioriteringslisten. Han søker å oppgradere nye typer industri og øke innovasjon og produktivitet, noe han blant annet har søkt å gjøre ved å etablere en «kunnskapsby». Hans regjering har også etablert omfattende sosiale programmer, og Ecuador er et av de landene som har klart å redusere både fattigdom og ulikhet mest i Latin-Amerika. Men han har også gitt en rekke nye gruvekonsesjoner og olje-konsesjoner i andre områder enn Yasuni. Derfor har ikke bare mange miljø- og urfolksorganisasjoner tatt avstand fra deler av hans politikk; det har også mange av mine kolleger innen ecuadoriansk akademia gjort.

Slutten på Yasuni-ITT er imidlertid ikke bare trist for Ecuador. Det bør være en tankevekker for alle verdens rike land som har sviktet de kreftene i et lite, fattig land, som var rede til å forsake rask profitt mot en langsiktig bærekraftig utvikling. Og det er trist for alle som har trodd på at det er mulig å skape en utvikling som både er bærekraftig og rettferdig, også i en historisk ekstremt ulik region som Latin-Amerika, der skjevt fordelt kontroll med naturressurser historisk har vært nært knyttet til dype sosiale og økonomiske skiller. Og troen på miljøengasjementet til dagens venstreorienterte regimer er helt klart svekket. Det fristende å spørre som den kjente uruguayanske økologen Eduardo Gudynas har spurt regionens venstreorienterte ledere i en artikkel: Hvis du er så progressiv, hvorfor ødelegger du miljøet?  

Emneord: miljø, artsmangfold, regnskog, Bistand, Ecuador, klima Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:31 - Sist endret 12. aug. 2016 11:12

Kommentar fra Joan Martínez Allier

Jeg har fått følgende kommentar skrevet av Joan Martínez Allier, miljøkonom, kjent for blant annet Environmentalism of the Poor, og en som har studert miljøet i den andinske regionen i årevis. Jeg har fått den på e-post men fått tillatelse til å gjengi den her og synes den gir nytt perspektiv og bakgrunn for det som har skjedd: 

BLAME PRESIDENT CORREA

 As it was expected since February 2013 when president Correa won again the presidency of Ecuador, and even before given his track record since 2009 of internally boycotting the Yasuni ITT initiative, oil drilling has been announced in the ITT fields inside the Yasuni National Park in Ecuador. There is already oil extraction in blocks 16, 31 inside the Park already. The ITT is the last one to fall (depending now on the popular reaction in Ecuador and around the world).

Correa on 15th August blamed the rest of the world for not providing funds amounting to 3.6 billion dollars over 12 years (and therefore about one billion for the first three years) since the Trust Fund under UNDP auspices was formed on 3rd August 2010.  True, some foreigners (and particularly minister of cooperation Dirk Niebel from Germany) bear a part of the blame. Norway and its Oil Fund (swimming in oil money) refused to help. 

The proposal was for Ecuador to renounce to extraction of about 850 million barrels of oil (about 9 days of world extraction), preserve unparalled biodiversity, preserve the rights of local indigenous peoples, and avoid carbon emissions of about 410 million tons of CO2. Ecuador asked for about half the forgone revenues of over 7 billion USD at present value. Hence the figure of 3.6 billion USD for outside contribution, under principles of co-responsability. Up to now, the money collected amounts only to tens of millions dollars in actual fact, plus formal promises of about 300 million, which is not bad.

Correa now stated solemnly yesterday in Quito, "we have waited long enough", "the world has failed us", we need the oil to fight poverty, no damage will be done to the environment, the oil in ITT is worth nearly 20 billion dollars at present value, and a few other lies. He dismissed art. 71 of the 2008 Constitution of Ecuador giving rights to nature. In fact, Correa has failed the world.

It is well known that president Correa himself never liked the proposal that came from environmental groups like Acción Ecológica and others in Ecuador and from Alberto Acosta, when he was minister for energy and mines in 2007. True, Correa has sometimes spoken eloquently in favour of the Yasuni ITT Initiative. But in practice in December 2009 he boycotted the signature of the MoU for the Trust Fund with UNDP, he did not go to the COP in Copenhagen himself where this signature ceremony was to take place in front of the world press, he then forced the resignation of the competent Ecuadorian team (Roque Sevilla, Yolanda Kakabadse) and his own minister for foreign relations, ecological economist Fander Falconi. Later, in August 2010, when the Trust Fund was finally set up, he did not appear at the signature of the agreement with UNDP in Quito, he merely sent his vicepresident.

In the meantime since 2010 feeble attempts have been made by a second rate team in Quito to collect some funds from abroad, while preparations in situ for drilling in Tiputini were increasingly obvious for all to see. Now, the only hope that remains is the reaction from the people of Ecuador. The Yasuni ITT initiative has been very popular inside the country. Fander Falconí, who rejoined the government in 2011, has resigned again. It remains to be seen whether there are any other resignations from ministers from Alianza PAIS, Correa''s party.

We know that concentration of CO2 in the world is reaching 401 ppm, that nothing or too little  is being done by the world political and economic powers against climate change, that the Amazon is being deforested in all the frontiers in Brazil, Bolivia, Peru, Ecuador, Colombia, Venezuela... The Amazon is one of the worst places in the world to drill for oil. There is danger to the lives of indigenous peoples. The ITT oil is of bad quality, heavy oil, and it will produce terrible pollution locally while, when burnt in the importing countries, it will of course produce CO2.

Joan Martinez-Alier


--

---------

Joan Martínez Alier

ICTA-Universitat Autònoma de Barcelona

08193 Spain

www.ejolt.org

www.eco2bcn.es

www.ecologiapolitica.info
New book: Ecological Economics from the Ground Up, 2012
http://www.routledge.com/books/details/9781849713993/

Skrevet av: Benedicte Bull

anonym@webid.uio.no - 21. aug. 2013 00:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere