Et nytt år med NorLARNet

2012 er tilbakelagt for NorLARNet og uten at den vulgariserte versjonen av Maya-profetien om året 2012 slo til. For 2013 har vi allerede en del på blokka, men her er rom for mange flere spennende aktiviteter. Vi er som vanlig åpne for innspill, og skal følge opp viktige tema i forholdet Norge-Latin-Amerika så godt vi kan. Her er noen av høydepunktene og temaene i året som kommer. 
 Den største aktiviteten vi har planlagt i 2013 er NorLARNet/NOLAN konferansen 28-29 november. Universitetet i Oslo blir for første gang vertskap for konferansen til det nordiske Latin-Amerika nettverket NOLAN og slår den sammen med NorLARNet konferansen som vi arrangerer annenhvert år. Vi har allerede lansert en foreløpig tittel: Latin America: challenging frontiers som blir noe i retning av «Latin-Amerika utfordrer grenser» på norsk. Tanken er å ha som overordnet tema hvordan viktige naturfenomener, sosiale, økonomiske og andre tendenser i økende grad krysser grenser, og hvordan utviklingen utfordrer oss som forskere til å krysse våre egne disiplinære og tematiske grenser. Men som alltid vil det bli rom for å legge frem forskning fra et stort spekter av disipliner og tematiske fokus, og vi er åpne for forslag om key-note speakers. Vi håper alle allerede har satt dette av i kalenderen.
Den andre større satsningen er serien av frokostmøter Latin American tendencies som blir arrangert i samarbeid med NOREF. Vi hadde det første i desember (videoopptak fra det finner du her) og planlegger tre til i året som kommer. Hvilke temaer som kommer til å bli tatt opp er ennå ikke helt klart, men blant de vi har diskutert er voldssituasjonen i Mexico, Latin-Amerikas rolle i Midtøsten og grensekonflikter i Sør-Amerika. Igjen: her er vi åpne for innspill.
Ellers har vi en del mindre saker på agendaen, men som vanlig blir agendaen lagt etter hva forskere og andre Latin-Amerika interesserte ønsker at nettverkssekretariatet skal engasjere seg i. Til en viss grad vil vi også søke å følge opp initiativer fra ulike norske aktører – myndigheter, organisasjoner og næringsliv – og viktige hendelser i Latin-Amerika og sørge for at forskernes stemme blir hørt. Det er ikke så lett å vite akkurat hva de vil engasjere seg i, men her er noen av sakene som kommer til å prege forholdet mellom Norge og Latin-Amerika i året som kommer.
1.       Colombia-forhandlingene. Fredsforhandlingene i Colombia der Norge er med som et «følgesland» er uten tvil Norges viktigste politiske anliggende i Latin-Amerika nå. Det er der Norge har størst mulighet til å spille en positiv rolle i regionen. Det er ikke mye informasjon som siver ut av forhandlingene som har foregått på Cuba til nå – og det skal nok alle som håper på en avtale være glade for. I NorLARNet vil likevel følge opp så godt vi kan. Etter at vi viet første arrangement i Latin American tendencies til dette temaet, vil vi i januar arrangere en boklansering for Mario Ramírez Orozco, førsteamanuensis ved Høyskolen i Telemark, som publiserte boka La paz sin engaños, tilfeldigvis samtidig med at en ny runde med fredsforhandlinger ble lansert. Selv om hva forskermiljøet og den offentlige opinionen i Norge måtte mene om forhandlingene ikke akkurat er av avgjørende betydning for forhandlingsutfallet, så er det helt klart viktig å sørge at den norske opinionen får et så velfundert bilde av hva som skjer som mulig, og det vil vi bidra til.
 
2.       Utvikling, fattigdomsreduksjon og ulikhet i Latin Amerika. Reduksjonen som man har sett i inntektsulikhet er et av de mest betydningsfulle fremskrittene i Latin-Amerika i de siste 10 årene. Økonomisk vekst og fattigdomsreduksjon har man hatt mange steder i verden, men i andre steder av verden har dette skjedd samtidig med økning i ulikheten. Ikke så i Latin-Amerika, hvor den tradisjonelt ekstremt høye inntektsulikheten er redusert, selv om, som jeg har skrevet om tidligere, det er diskusjoner om årsaker og holdbarheten til denne tendensen. Det er et tema som utviklingsminister Heikki Holmås er svært opptatt av og som vil prege hans reise til Latin-Amerika i slutten av januar hvor han blant annet skal til Chile i forbindelse med toppmøtet mellom EU og de latinamerikanske landene. Den norske regjeringen har vist stor interesse for både å lære av Latin-Amerika når det gjelder ulikhetsreduksjon og å støtte interessante tiltak. Her har forskningsmiljøet en viktig rolle i å gi et utfyllende bilde av tendenser og hva slags politikk som har vært mest vellykket.
 
3.       Økonomisk vekst og næringsutvikling. En av de viktigste årsakene til Norges nye interesse for Latin-Amerika er økonomisk vekst og muligheter for norsk næringsliv. Brasil har vært det udiskutable hovedfokuset så langt. Men Brasiliansk økonomi har vist klare tegn på at veksten dabber av det siste året. Det store spørsmålet nå er i hvilken grad Mexico kommer tilbake som en vekstmotor etter flere år med svak vekst og generell tilbakegang. Det norske hovedfokuset vil være Brasil i lang tid fremover, ikke minst siden man her har fått et viktig bein innenfor oljeindustrien, og det er det lite sannsynlig at man vil kunne få i Mexico. Men hvor veksten genereres i årene som kommer, og hva slags vekst vi snakker om er helt klart viktig.
 
 
4.       Valg og demokratiutvikling. Ethvert år byr på runder med lokal-, parlament- og presidentvalg i Latin Amerika. I 2013 står fire presidentvalg for døren, kanskje fem. Det første valget blir presidentvalget i Ecuador 17. februar. Det er kanskje det minst spennende hva angår hvem som vinner valget. Sittende president Rafael Correa stiller igjen og nyter stor popularitet og vil sannsynligvis får fortsette. Han er utfordret av tidligere president Lucio Gutierrez og Guillermo Lasso fra høyrepartiet CREO, men det det kanskje er knyttet mest spenning til er konfliktnivået mellom president og medier og sosiale organisasjoner som kritiserer presidenten for økende grad av autoritær praksis. Det neste valget, i Paraguay 21. april, har langt større symbolbetydning. Det er det første siden avsettelsen av President Fernando Lugo i juni i fjor, og ikke bare vil det være en prøve å Paraguays vilje til å følge konstitusjonen, men også generelt kvaliteten på demokratiet. Her skal man også stemme over om Paraguay skal søke gjeninkludering i Mercosur etter utestengelsen i fjor. Signalene som er kommet hittil maner til en viss grad av bekymring for demokratiet i Paraguay. Kanskje særlig siden tidligere sjef for de militære styrkene Lino Oviedo igjen stiller til valg, på tross av at han vært tiltalt og straffet for militærkupp og drapet på vise-president Luis María Argaña i 1999 og er knyttet til massakre på demonstranter og andre kriminelle aktiviteter. Mye tyder på alt ting faller tilbake i samme tralten i Paraguay, med et elite-styrt demokrati støttet opp av det militæret, med lav grad av politisk deltakelse og respekt for menneskerettigheter. Det samme har på mange måter skjedd i Honduras etter kuppet der i juni 2009, og valget der i November 2013 blir det første etter det omstridte valget organisert av interimregjeringen som tok over etter kuppet. I november i år ble tre kandidater klare som resultat av primærvalg. De to tradisjonelle partiene Partido Liberal og Partido Nacional valgte henholdsvis Mauricio Villeda og Juan Orlando Hernández, mens koalisjonen LIBRE som er etablert på bakgrunn av motstandsfronten mot kuppet, hadde som eneste kandidat, kona til den avsatte presidenten Manuel Zelaya, Xiomara Castro. Men viktigere enn hvem som vinner er i hvilken grad dette valget kan bidra til å løse den politiske krisen som landet har vært i siden før kuppet i 2009 og som man stadig ser nye utslag av: fra en konstitusjonell krise mellom høyesterett og kongressen til krangel om resultatet av primærvalgene i Partido Nacional og den ekstreme kriminalitetsbølgen man har sett de siste årene.Jeg skriver dette fra Chile der det skal være valg i november. Mens store deler av det politiske miljøet er preget av det presidenten i senatet har kalt kandidatitis – at alle vil være presidentkandidat, så er det store spørsmålet om tidligere superpopulære president Michelle Bachelet fra sosialistpartiet og sentrum-venstre koalisjonen Concertación vil stille etter å ha vært ute en periode som konstitusjonen krever, og da har ledet FN organisasjonen UN Women. Sjelden har man sett en så intens venting på en kvinnelig messias som i Chile, hvor høyre regjeringen til Sebastian Piñera er ekstremt upopulær på tross av svært positive økonomiske prognoser og opposisjonen ikke har noen andre kandidater med mulighet til å vinne. Den siste meningsmålingen viser en overlegen seier for Bachelet hvis hun velger å stille i møte med hvilken som helst av de alternative kandidatene.  
 
Det femte mulige vil måtte arrangeres dersom Venezuelas president Hugo Chávez ikke blir i stand til å utføre sine plikter på grunn av sykdom, og det må arrangeres nyvalg. Det vil i så fall være forbundet med mange store spørsmål som vi helt sikkert kommer til å følge.
I tillegg til dette skal det jo være valg her hjemme. Om høyresiden vinner, vil bistand til Latin-Amerika sannsynligvis falle ut, men hva et regjeringsskifte for øvrig vil ha å si for forholdet til Latin-Amerika vet vi egentlig lite om. Uansett blir regjeringsskifter et tema som er verd å følge til neste år. NorLARNet-sekretariatet har ved flere anledninger arrangert valgseminarer i forbindelse med valg i Latin-Amerika. I forhold til hvilke valg vi kommer til å gjøre det i året som kommer avhenger i stor grad av interesse fra nettverket.  
 
5.       Naturressurskonflikter. Et femte tema som vil prege forholdet til Latin-Amerika er naturressurskonflikter. Presset på naturressursene i Latin-Amerika har aldri vært større med økonomisk vekst drevet av høye priser på kobber, olje, gass, soya og mange andre produkter. Veksten er ikke bare i seg selv drevet av rask utvinning av naturressurser men krever også stadig mer energi og vann, og det er i energi og naturressursutvinning at Norske aktører har de sterkeste interessene i regionen. Vi har allerede sett mange konflikter om naturressurser: om tilgang til vann, om beskyttelse av bio-diversitet, hellige områder for urfolk, og tilgang til fri natur, rent luft og jordsmonn og mange andre saker. Miljøspørsmål er blitt et viktig spørsmål for mobilisering av store lag av befolkningen, ikke minst her i Chile hvor motstanden mot utbygning av vannkraft i Patagonia i prosjektet Hydro Aysén var en utløsende faktor for den enorme studentmobiliseringen i 2011/2012.
Det er med andre ord mange spørsmål på agendaen. Hva vi kommer til å gjøre for å bidra til at forholdet mellom Norge og Latin-Amerika er basert på et solid kunnskapsgrunnlag avhenger i stor grad av hva forskerne og andre eksperter i nettverket ønsker at vi gjør. Vi håper på et produktivt, kreativt, interessant og kunnskapsrikt 2013, og de mindre vulgariserte fortolkningene av Maya-profetien slår til: at dette er slutten på en verden fylt av hat og materialisme og begynnelsen på en ny æra preget av solidaritet og fredelig integrasjon i universet.
Emneord: Venezuela, naturressurser, Mexico, økonomisk vekst, Chile, Brasil, Valg, Colombia, fredsforhandlinger, Honduras, Ecuador, Paraguay, ulikhetsreduksjon Av Benedicte Bull
Publisert 7. aug. 2015 11:31 - Sist endret 12. aug. 2016 11:02
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere