En uventet valghriller i Mexico og hundretusenvis av nummer 132

Det kommende presidentvalget i Mexico har fått fint lite oppmerksomhet i Norge, og det var det inntil nylig gode grunner til. På tross av at Mexico er Latin-Amerikas nest største og verdens tiende største demokrati, så vakte valget liten entusiasme: det syntes å stå mellom en fortsettelse av de siste 12 års PAN-styre og en retur til de forutgående 70års PRI-styre. Men den 11. Mai skjedde noe som kan gjøre det kommende valget til en thriller. Det kan du få en grundig analyse av på NorLARNets seminar om valget i Mexico kommende torsdag.
Den 11. Mai skulle kandidaten til det Institusjonelle Revolusjonspartiet (PRI) som styrte Mexico fra 1929 til 2000 – Enrique Peña Nieto - holde foredrag på det private universitetet Universidad Iberoamericana. Han har aldri vært noen stor stjerne i akademiske kretser, men han hadde nok ikke ventet seg demonstrasjonene som møtte ham der. Hundrevis av studenter var samlet med plakater med slagord for å protestere mot autoritære trekk og overgrep under PRIs styre, og PRIs nåværende korrupsjon og kontroll med medier. Peña Nieto forsvant ut bakveien etter å ha gjemt seg på badet, og hans rådgivere hevdet i etterkant at dette ikke var studenter men ungdommer kontrollert av hans venstreorienterte motstander Andrés Manuel López Obrador. Det fikk 131 studenter til å identifisere seg med navn og studentkort på en video på Youtube og i etterkant er en studentbevegelse etablert under navnet #yosoy132 (jeg er nummer 132). Den har mobiliserte tusenvis i demonstrasjoner i Mexico og har forgreininger i utlandet, inkludert i Norge. #yosoy132 har senere formalisert seg som en partipolitisk uavhengig bevegelse og krever å bli anerkjente som valg observatører i tillegg til å få gjenomført en rekke andre krav.
Siden har Peña Nietos utsikter til å bli Mexicos neste president blitt langt mer usikre .Siden mars og frem til forrige uke har han hatt rundt 48 prosent av stemmene på de fleste meningsmålinger, mens kandidaten til regjeringspartiet PAN Josefina Vásquez Mota har fått i overkant av 30 og López Obrador, eller AMLO på folkemunne har ligget på rundt 20. De siste målingene spriker men en sammenstilling av 7 meningsmålinger gjennomført av analysefirmaet Mitofsky viste at AMLO hadde seilt opp til andre plass med 28 prosent av stemmene, godt bak Peña Nieto (43 prosent) men foran Vazquez Mota med 24 prosent. Andre målinger viste et klart større fall for Peña Nieto. Den nyeste presentert på nettstedet elección.mx viser at både AMLO og Vásquez Mota har 33 prosent, mens Peña Nieto har 31. Det man kan konkludere med er at AMLO har rykket betydelig frem de siste ukene, og at presidentvalget som så ut til å være en sikker seier for den filmstjernekjekke PRI kandidaten nå kan bli en thriller.
Spørsmålet er hva som egentlig står på spill. Det vi har hørt mest om de siste årene fra Mexico er uten tvil drapsbølgen forårsaket av kriminelle narkotrafikkorganisasjoner, og deres møte med politi og militære styrker. Det har selvsagt vært et tema i valgkampen men den har ikke akkurat vært spekket med kreative nye forslag for å konfrontere volden eller de grunnleggende problemene som har ledet til den. Peña Nieto og PRI ymtet tidligere frempå om at man ønsket å gå bort fra den militære strategien som har vært ført av PAN og dagens president Felipe Calderón, men siden er det eneste nye forslaget å etablere et enhetlig føderalt politi med militær trening. Partiprogrammet er ellers proppfullt av «fortalecer» (styrke) og «consolidar» (konsolidere) uten noen egentlige nye forslag. Det er kanskje mindre oppsiktsvekkende at heller ikke PAN bobler over av nye løsninger ettersom det tross alt var en PAN president som startet den nåværende såkalte narkotikakrigen i November 2006, som til nå har krevd mer enn 55 000 menneskelig (kanskje langt mer, men i mangel av åpenhet fra myndighetenes side er det vanskelig å vite). AMLO er den eneste som har snakket om å trekke de militære ut av kriminalitetsbekjempelse, og i partiprogrammet legges mye vekt på kontroll med de militære og fattigdomsbekjempelse.  
Det er vanskelig å si om det har hatt noe å si for den nylige fremgangen. Inntil nylig viste meningsmålinger at et flertall av Mexicanerne støttet å sette militære inn mot organisert kriminalitet, men de siste ukene som har vært preget av arrestasjonen av tre generaler i hæren for samarbeid med kriminelle organisasjoner har svekket tilliten til de militære.
Likevel er nok årsakene mer sammensatte. Det er mer nærliggende å tro at  de siste års sikkerhetskrise sammen med andre spørsmål har bidratt til den mistilliten til den politiske klassen og de tradisjonelle partiene som det nå student-ledede opprøret er et uttrykk for. At PAN blir straffet for de siste seks årenes voldseksplosjon og korrupsjonsskandaler er ikke så rart siden de tross alt har sittet ved makten. Men PRI har heller ikke på langt nær kvittet seg med sitt image som en korrupt mastodont, opparbeidet i løpet av 71 år i presidentembedet og mange fler i en rekke delstadsguvernørstoler. Et viktig mål for kritikken er dominerende, og politisk kontrollerte medier som TV-stasjonen Televisa som på tross av å ha brutt den formelle avhengigheten til PRI, fremdeles blir sett på som et nyttig partitalerør. På mange måter kan man si at det er tilliten til det Mexicanske demokratiet som noe mer enn et valg mellom to velsmurte og velfinansierte valgkampmaskinerier - et høyreorientert og et som nærmest står igjen uten ideologi - som står på spill. Det var debattert tidligere men det var #yosoy132 som for alvor satte spørsmål om transparens og kvaliteten på demokratiet på valgkampagendaen.
#yosoy132 har på mange måter allerede oppnådd noe av det man ønsket seg: et større folkelig engasjement i valget og valgkampen. Man har også vist at Mexicanere har hukommelse. De husker de siste 12 år med PAN styre, men også de forutgående 71 med PRI. Men de husker også siste valgs opprivende konflikt mellom AMLO og Felipe Calderón om hvem som faktisk hadde vunnet valget, beskyldninger om valgfusk og Calderóns historisk svake presidentmandat. Noen analytikere mener at man kan komme i samme situasjon igjen, bare at Peña Nieto vil ha tatt over rollen til Felipe Calderón. Det vil ingen få vite før valget går av stablene 1. Juli, men vi lover deg at du vil bli langt klokere både om dette spørsmålet og mange andre relatert til president, senator og nasjonalforsamlingsvalget i Mexico om du blir med på vårt seminar førstkommende torsdag der Kevin Middelbrook fra University of London, Edmé Dominguez fra Göteborgs Universitet og Lars Leer fra Høyskolen i Oslo vil gi oss sine perspektiver på det som skjer og vil komme til å skje.
Emneord: Mexico, partier, studentbevegelse, Presidentvalg Av Benedicte Bull
Publisert 3. juni 2012 21:43 - Sist endret 15. jan. 2018 13:41

Valg i Mexico - kritiske faktorer

Artikkelen er interessant, men tar bare for seg en faktor som kan påvirke valgutfallet. La oss ikke glemme at Mexicos økonomi sliter og med raskt synkende oljeproduksjon faller også statskassens inntekter. Med mindre Mexico tar skritt for å øke olje/gass-produksjonen i neste 6 års periode vil den kommende president bli husket like mye for å ha skakkjørt lamndets økonomi.
PAN har ikke vært villige til å løsne PEMEX'' (dvs. statens) grep på oljeproduksjon, mens PRI, som nylig hadde sin representant i PEMEX'' styre på besøk i Norge og Brasil for å lære hvorledes disse 2 land har taklet privatiseringen og børslistingen av de nasjonale oljeselskap, ser ut til å innse at Mexico må løsne på PEMEX'' monopolsituasjon selv om det krever en grunnlovsendring. Dette kan bli spennende for norsk leverandørindustri.

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 5. juni 2012 17:21

Hei Terje,Jeg ventet på

Hei Terje,

Jeg ventet på den...:-) Joda, helt enig i at det er andre faktorer som også er viktige for valgutfallet og også for myndighetenes omdømme og ettermæle, og økonomien er selvsagt blant de viktigste av dem. Jeg kan ikke nok om mexicansk oljepolitikk til å si så mye fornuftig om det temaet, men både PRI og PAN har jo hatt rikelig anledning til å gjøre noe med eierstrukturen i PEMEX om de hadde ønsket å satse så mye "politisk kapital" som det ville krevd å få igjennom en slik grunnlovsendring. å gjøre noe sånt i dag i Latin-Amerika hvor tendensen helt klart går i motsatt retning er kanskje enda vanskeligere enn tidligere.

Håper du får bedre svar på hva som kan skje med økonomien om utfallet går den ene eller den andre veien på torsdag. Det er jo ganske interessant å merke seg at Vicente Fox har gått ut og støttet Peña Nieto - så det er helt klart at det er mye som fremdeles kan skje i denne valgkampen!

Skrevet av: Benedicte Bull

anonym@webid.uio.no - 5. juni 2012 19:06
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere