De ti viktigste hendelsene i 2013 av betydning for forholdet mellom Latin-Amerika og Norge

Året 2013 var et begivenhetsrikt år for Latin-Amerika og for forholdet mellom Norge og Latin-Amerika. Mye av det som skjedde i 2013 vil også få betydning for det kommende året og hvordan forholdet mellom Norge og Latin-Amerika vil utvikle seg. Her er min liste over de ti viktigste begivenhetene i ikke-prioritert rekkefølge.

1. En blå-blå regjering i Norge

Jeg setter dette på toppen av lista, selv om jeg ikke tror dette nødvendigvis er det aller viktigste. De blå partiene var kritiske til de rød-grønnes Latin-Amerika initiativ, og har lenge argumentert for å kutte regionbevilgningen til Latin-Amerika. Regionbevilgningen ble da også kuttet med 41,5 millioner kroner i forhold til det som var foreslått av den rød-grønne regjeringen for 2014. Samtidig har man en regjering uten utviklingsminister. Mens det kan være mange gode grunner til det, skal man huske på at det var de to siste utviklingsministrene, Erik Solheim og Heikki Holmås, som på hver sin måte bidro til å sette søkelys på Latin-Amerika. Jeg tror ikke på noen dramatisk kursendring i forholdet til Latin-Amerika. Til det var Latin-Amerika politikken allerede såpass preget av saker som den blå-blå regjeringen setter høyt, inkludert menneskerettigheter og økonomisk samarbeid. Det regjeringsskiftet vil bety er nok først og fremst at det blir en mindre spennende norsk Latin-Amerika politikk, preget av få nye initiativer, og at regionen sakte vil gli inn i den utenrikspolitiske skyggedalen den var i før 2000-tallet.

2. Uroligheter og svekket vekst i Brasil.

En langt viktigere hendelse er nok likevel urolighetene i Brasil og hva de er et uttrykk for. Massedemonstrasjonene som vi så i sommer har mange årsaker, men to av de viktigste er svekket økonomisk vekst og vedvarende korrupsjon, noe som til sammen begrenser mulighetene for å komme seg frem i samfunnet for store grupper av relativt godt utdannede folk. Det som kanskje har mer å si for forholdet til Norge er at det også har svekket næringslivets tro på Brasil, og at euforien som Brasil var omgitt av i næringslivskretser for bare et par år siden, er borte. Mens en del av dette egentlig handler om at næringslivet har oppdaget at Brasil faktisk ikke er forvandlet over natten, men at en del trekk som har preget Brasil i årtier – som korrupsjonen – tar lengre tid å endre, så kan den svekkede interessen for å investere i Brasil få store konsekvenser, ikke bare for Norges interesse for Brasil, men egentlig for Latin-Amerika som sådan. Jeg tror det egentlig er mye viktigere enn noen millioners kutt i bistand. Mye kan endres raskt: om Brasil det neste året, mot ekspertenes odds klarer å få en vekstrate på opp mot 4 prosent, og klarer å gjennomføre fotball VM uten store problemer, så kan plutselig landets image utad bedres betydelig. Men akkurat nå ser det altså usannsynlig ut.

3. Hugo Chávez sin død og utviklingen i Venezuela.

Det er lenge siden Latin-Amerika var så til de grader i nyhetsbildet som da Hugo Chávez døde 5. Mars 2013.  Chávez er blitt symbolet på den latinamerikanske venstresiden i Norge og mange spurte seg hva som ville skje med hele venstredreiningen som har preget regionen siden begynnelsen på 2000-tallet. Venezuela har egentlig aldri vært særlig viktig for norsk politikk i regionen, utover Statoils investeringer, og flyttingen av ambassaden i Caracas til Bogotá etter 45 år, befestet dette (selv om det nok også var et resultat av kombinasjonen av ønske om å kutte antall ambassader i Latin-Amerika generelt mens man måtte ha en representasjon i Colombia på grunn av de pågående fredsforhandlingene). Jeg mener venstresiden i Latin-Amerika er langt mer enn Chavismen og at mange av deres prosjekter lever i beste velgående og utvikler seg helt uavhengig av Chávez sin død. Likevel er det slik at hans død har sammenfalt med at svakheter og utfordringer er mer og mer synlig i flere av venstreprosjektene, ikke bare i Venezuela men også blant annet Argentina og Bolivia. De viktigste er kanskje høy inflasjon og stadig større utfordringer når det gjelder respekt for institusjoner, både nasjonale og internasjonale. Det vil også kunne få betydning for forholdet til Norge.

4. Viktige gjennombrudd i Colombiaforhandlingene

Rollen som ledsagerland i fredsforhandlingene i Colombia er den viktigste diplomatiske bedriften til Norge i Latin-Amerika kanskje noensinne, og i alle fall siden fredsforhandlingene i Guatemala på 1990-tallet. I løpet av 2013 ble man enige om avtaler om jordfordeling og politisk deltakelse. Det er bare 2 av 6 punkter, og tiden begynner å bli knapp, særlig med tanke på at 2014 er et valgår i Colombia. Likevel har ikke fremgangen i forhandlingene vært dårligere enn forventet: etter 40 års borgerkrig trodde ingen at det skulle bli lett og det er grunn til å feire alle gjennombrudd. Det er også grunn til å glede seg over at den nye regjeringen i Norge viser fortsatt engasjement for saken og å få disse forhandlingene i mål blir nok den viktigste utenrikspolitiske målsetningen i forhold til Latin-Amerika i 2014.

5. Energireformen i Mexico

En sak som har fått langt mindre oppmerksomhet, men som på lengre sikt kan bli svært viktig i forholdet til Norge er reformene i Mexico, og da særlig reformen av energisektoren som ble vedtatt i mot slutten av 2013 og som vil åpne for private aktører i Mexicos håpløst ineffektive oljesektor. Reformagendaen til president Enrique Peña Nieto har vært en medvirkende faktor til at Mexico nå blir hauset opp av verdens økonomikommentatorer som en av de nye fremvoksende økonomiene. Goldman Sachs økonom Jim O’Neill snakker om Mexico som en av «the Mint nations» - Mexico, Indonesia, Nigeria og Tyrkia –de nye landene som skal drive verdensøkonomien fremover. For den jevne Mexicaner må dette bildet fortone seg som litt fjernt:  Mexico er det eneste landet i Latin-Amerika som så økning i fattigdommen i 2013, vold og usikkerhet preger fortsatt hverdagen i store deler av Mexico, og demonstrasjonene mot reformene viser at folk flest har null tillit til at den politiske eliten skal håndtere reformene på en måte som er til det felles beste. Men for Norge, og særlig norsk næringsliv, kan reformene bli viktige, særlig energireformen. Avhengig av hvordan regelverket utformes og formen implementeres, kan den gi store muligheter for norske oljeselskaper, og Mexico kan sånn sett bli en ny motor i samarbeidet mellom Norge og Latin-Amerika som Brasil har vært det tidligere.

6. Uruguays marihuanalegalisering og latinamerikansk utfordring av en global narkopolitikk

Det lille landet Uruguay fikk verdens oppmerksomhet i 2013 på grunn av sin regulerte legalisering av Marihuana og flere andre liberale reformer.  Uruguay har gått lenger enn andre land i regionen når det gjelder å utfordre det internasjonale regimet som regulerer narkotikahandel. Uruguay har sannsynligvis spesielle forutsetninger for å regulere en legalisert handel, med sin velfungerende relativt ukorrupte stat, men flere andre land utreder reformer. Mens det fremdeles er uklart hva som kommer ut av det, er det klart at latinamerikanerne er villige til å utfordre en internasjonal konsensus for å konfrontere organisert narkotikakriminalitet som er i ferd med å spise opp mange stater innenfra. Det vil også prege forholdet til stater som Norge i året som kommer.

7. Dommen mot Rios Montt i Guatemala

I mai i år falt en historisk dom for folkemord mot tidligere diktator Efrain Rios Montt i Guatemala. Tiden etter dommen har vært en langdryg juridisk prosess med ankesak og diverse anklager. I den prosessen er gamle sår åpnet og Norge blitt trukket fram av Rios Montts støttespillere som en geriljasympatisør og oppvigler. Selv om vi ikke har sett slutten på dette, så har prosessen på mange belyst både fremskritt og utfordringer i Guatemala og Mellom-Amerika for øvrig. Det viktigste fremskrittet er en betydelig styrkning av rettsvesenet og dets uavhengighet. Det er dommeren i Rios Montt saken, Yasmin Barrios, og hennes sjef Claudia Paz y Paz blitt stående igjen som symboler for. Samtidig har prosessen rundt rettsaken blottlagt dype motsetninger i samfunnet og gamle eliters grunnleggende mangel på respekt for urfolksgrupper og andre marginale grupper sin rett til et godt liv med råderett over egne ressurser og kultur. Den blå-blå regjeringen har forsikret at den vil videreføre urfolksengasjementet. Det er svært positivt i den mellomamerikanske konteksten. Samtidig vil 2014 ganske sikkert by på nye utfordringer i forsøket på å balansere engasjement for urfolk og fattige og næringslivsengasjement i en region preget av dype kløfter mellom folkegrupper.  

8. Argentinske Pave Frans sitt nye globale lederskap

Da argentinske Jorge Mario Bergoglio ble utnevnt som ny pave i mars i 2013, mente kommentatorene at en argentinsk pave kunne føre til en mer ydmyk katolsk kirke. I nabolandene tvilte vel de fleste på at en argentiner kunne føre til en ydmyk noe som helst, og det her slett ikke ydmykhet som har preget hans første år som pave. Snarere har han vist seg som modig både i sitt ønske om å ta oppgjør med intern korrupsjon og kommers i Vatikanet og i hans konfrontasjon med politikere og næringslivseliter for deres mangel på forståelse for og handling i forhold til fattige og undertrykte i verden. Han har heller ikke begrenset seg til en radikal retorikk, men setter sine idealer ut i handling på en måte som man ikke tidligere har sett. For det har han ved året slutt blitt utnevnt til alt fra årets personlighet til årets best kledde (!!!). En pave er en leder for en global kirke, og hvor han kommer fra og hvem det er har vel aldri hatt spesielt mye å si for forholdet mellom Norge og Latin-Amerika. Likevel er det klart at han vil gi katolikkene, og da kanskje særlig den mer radikale delen av den katolske kirken, en ny giv også i Latin-Amerika, etter å ha vært på vikende front i flere år. Og det er med på å forsterke trenden med latinamerikansk lederskap innenfor viktige samfunnssfærer.

9.  Valget i Honduras

Det er vel få som tenker at noe som har med Honduras vil kunne være viktig for Norge i 2014, men det mest bekymringsfulle som har skjedd i Latin-Amerika det siste året er utviklingen i Honduras og flere med meg tror det kan bli regionens mest eksplosive situasjon i året som kommer. En garvet latinamerikanist med mange tiårs erfaring fra regionen sa nylig til meg at Honduras nå minner om El Salvador på 1980-tallet, med forsvinninger, dødsskvadroner og paramilitære styrker. Narkotikatrafikken spiller en sentral rolle i finansiering av ulike grupper, og koblingene mellom politiske og økonomiske eliter og transnasjonale karteller bekymrer i økende grad aktører fra USA til Verdensbanken. Norge har så å si ingen interesser i Honduras, men hvis Honduras blir sentrum i et nytt mellomamerikansk drama med storpolitiske koblinger kan dette bli en situasjon som ingen egentlig står utenfor, slik det var det på 1980-tallet. Valget i november som endte med en videreføring av styret av det nåværende regjeringspartiet, det Nasjonale Partiet, og en skur av beskyldinger om valgfusk, befester problemene i landet og vil gjøre det vanskelig å finne løsninger i 2014.

10.  NSAs overvåkning og fremtiden for forholdet mellom Latin-Amerika og USA

Det er vel få land som har mottatt Edvard Snowdens avsløringer av USAs overvåkning av utenlandske regjeringer med mindre overraskelse enn de latinamerikanske. Latinamerikanerne har ingen illusjoner om ikke å bli overvåket av storebror i Nord. Snowdens avsløringer vakte også blandede reaksjoner: I Brasil skapte de en diplomatisk krise, mens tappingen av Mexicos tidligere president Felipe Calderon sin mobiltelefon ikke frembragte mer enn et skuldertrekk. Likevel har avsløringene bidratt til ytterligere forverring av et allerede spent forhold til Obama-regjeringen. Det stadige dryppet av avsløringer om USAs skulte handlinger og agenda – nå sist CIAs skjulte operasjoner i Colombia – setter tillitsforholdet på stadig nye prøver.  Og det er Latin-Amerika som vinner verdensopinionen når Evo Morales sitt fly blir hindret fra å bruke spansk, fransk og portugisisk luftfrom fordi man mistenker at Snowden er om bord, og flere land blir nevnt som mulige asylsteder for Snowden. Det vil prege forholdet mellom Latin-Amerika og USA i året som kommer og helt klart også internasjonal politikk rundt og i regionen generelt også.

NorLARNet forsøker etter beste evne å bringe frem forskningsbasert kunnskap om relevante saker, og kommer til å gjøre det også i året som kommer. Forutsetningene for det kan med tiden bli vanskeligere ettersom 2013 også har sett siste utlysning av midler til Latin-Amerika forskning, men så lenge holder vi koken og håper å bidra til gode debatter, god kunnskapsutveksling og en god Latin-Amerika politikk. Godt nytt år alle sammen!

Emneord: Mexico, Bolivia, Ecuador, Argentina, Honduras, Topp saker 2013, Brasil, Colombia Av Benedicte Bull
Publisert 31. des. 2013 12:25 - Sist endret 7. aug. 2015 11:31

Interessant

Veldig enig i spesielt det med Venezuela og Honduras, bra at det settes lys paa. Venezuela blir jo bare verre og verre og pga. olje er det jo et land som er av interesse for Norge. Og Honduras er jo faktisk bare tragisk, statistikkene er triste og det ser jo ikke ut til at det blir noen bedring. (Fin blogg, hadde ikke sett den foer naa!)

Skrevet av: Noruega en Argentina

anonym@webid.uio.no - 5. jan. 2014 04:10
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere