Colombia: Skal et skjebnevalg for fredsprosessen gå under radaren til norsk offentlighet?

Det er ikke så ofte jeg hisser meg opp over norske mediers manglende eller dårlige mediedekning av Latin-Amerika lenger. Jeg har skrudd forventningsnivået betydelig ned, og blir derfor heller positivt overrasket når noen journalister som faktisk har interesse for Latin-Amerika en sjelden gang får tillatelse fra sine desksjefer og redaktører til å boltre seg litt. Men når det gjelder denne månedens presidentvalg i Colombia så synes jeg at man med noen ganske få men hederlige unntak (som her og her) har tabbet seg skikkelig ut. Dette er et presidentvalg som kan få sette en stopper for den politiske prosessen i Latin-Amerika som Norge har investert mest prestisje og utenrikspolitisk kapasitet i de siste 10 årene (kanskje med unntak av klimapolitikk og Amazonasfondet), nemlig fredsforhandlingene i Colombia. Likevel blir valget nesten ignorert i norske medier. NorLARnet prøver å gjøre noe med det ved å bringe sammen noen betydelig kapasiteter på temaet førstkommende onsdag, klokken 14-15.30 på Litteraturhuset.i Oslo.

Første runde i valget ble utkjempet mellom fem kandidater. Oscár Iván Zuluaga fra Centro Democratico, tidligere finansminister i regjeringen til Alvaro Uribe og hans håndplukkede kandidat, nåværende president Juan Manuel Santos, Martha Lucia Ramirez fra det konservative Partido Conservador Colombiano, Clara López fra venstrepartiet Polo Democático Alternativo og Enrique Peñalosa fra miljøpartiet Partido Alianza Verde. At det var Zuluaga og Santos som ble de to vinnerne og at ingen av dem fikk de tiltrengte 50 prosentene for å unngå første runde var ingen overrraskelse. Det som var sjokket for mange var at Zuluaga ledet på Santos med så mye som fire prosent (29 prosent mot 25 prosent). Ettersom Zuluaga hadde drevet valgkamp på at han ville avbryte fredsforhandlingene, var det svært dårlig nytt for alle som har håpet at de skulle bringe den 50 år gamle blodige konflikten til en slutt. Og selv om mange lenge håpet mer enn de egentlig trodde på det, så kom valgresultatet kort tid etter at partene i fredsforhandlingene var blitt enige om en delavtale på punktet om narkotikaproduskjon og handel, som gjorde mange langt mer håpefulle på fredens vegne enn de hadde vært tidligere. (Vår innleder på seminaret Adam Isacson fra WOLA, skrev nylig en god gjennomgang av hvor forhandlingene står. Les her om resultatet av det siste gjennombruddet, på narkohandel). Med Zuluaga frykter mange at krigshandlingene vil blusse opp i igjen og at alt som er vunnet de siste 1 ½ årene skal gå tapt.

Etter første valgrunde er Zuluaga blitt noe mer vag på hva han egentlig vil med fredsforhandlingene. Colombiansk presse annonserte at han hadde gjort helomvending og nå ville forhandle med FARC.

Vår innleder Adam Isacson fra Washington Office for Latin America, er imidlertid skeptisk til hvorvidt dette egentlig er en helomvending. I følge hans blogg stiller Zuluaga betingelser for videre forhalinger som det er helt åpenbart at FARC ikke vil godta.

Hva som kan bli konsekvensene for fredsforhandlingene om Zuluaga vinner, vil bli et viktig tema på seminaret på onsdag. Uansett hva som skjer så har valget vist i alle fall to ting til: For det første at ‘uribismen’ ikke var død. Kommentatorer har pekt på at også Santos i sin tid ble valgt som en arvtaker etter Alvaro Uribe, og at det at han nå har mistet så mye popularitet mens hans politiske linje har beveget seg lengre fra Uribe enn noen trodde da han ble valgt, mens uribismens nye kandidat Zuluaga har vunnet frem, viser at ‘uribismen’ fremdeles er en viktig politisk bevegelse med stort potensiale til å mobilisere velgere. På onsdag skal Paola García Reyes fra Observatorio de Tierra ved Universidad del Norte analysere hvorfor uribismen fremdeles står så sterkt i deler av Colombia.

For det andre viser valget mange svakheter ved det colombianske demokratiet. Valgdeltakelsen var rekordlav, og valgkampen den skitneste i historien med avsløring av hacking, kandidaters kontakt med narkobaroner og mye annet. Og det at man sitter igjen med to kandidater som representerer hver sin fraksjon av en ganske snever politisk elite, viser i seg selv at det er mye som gjenstår før Colombia har et inkluderende og velfungerende demokrati.

Mange fra venstresiden peker på at uansett hvem som vinner så vil det bety en videreføring av Colombias økonomiske modell og ekskluderende samfunnsstruktur.

Den første opinionsundersøkelsen etter første runde viser at Zuluaga drar en knapp seier i 2. runde, men i realiteten er det ganske jevnt siden resultatet er innenfor feilmarginene (for en mer detaljert analyse av resultatene, se La Silla Vacia)

Den siste debatten mellom kandidatene viser at de nå prøver å vinne stemmer fra mange leire og at det derfor er usikkert både hva som skjer med fredsprosessen og mye annet i etterkant av valget, selv om de fremdeles fremstår som klart ulike.

Vi håper å få gode analyser av hva som skjer i sivilsamfunnet av Jan Egeland og forskerne Jemima García Godos og Henrik Wiig. Og at noe av dette kan formidles til et bredere publikum i Norge. Det skjedde mye i verden samtidig med første valgomgang, både viktig (valg i Ukraina, konflikt i Syria) og uviktig (utdrikningslag behørig dekket av TV2 i beste sendetid og fare for midd i sengetøyet) som sikkert tar medienes oppmerksomhet. Og andre valgomgang konkurrerer med de første kampene i fotball VM. Men det er ikke til å komme utenom at konflikten i Colombia er et av de aller viktigste hindrene for et mer fredelig Latin-Amerika, en konflikt som Norge har satset mye på bidra til å få en slutt på, og at den norske offentligheten fortjener å få god informasjon om det.

Emneord: Colobmbia, fredsforhandlinger, Valg Av Benedicte Bull
Publisert 6. juni 2014 15:16 - Sist endret 12. aug. 2016 11:09
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere