43 studenter som verden ikke bør glemme: Mexicos statsforvitring og massakren i Iguala

Jeg skulle ønske jeg kunne innledet denne bloggen slik: De siste ukene har massakren i Iguala i Mexico sendt sjokkbølger over hele verden. Det er dessverre ikke sant. Mens drapet på en student og derpå følgende gatedemonstrasjoner i Ferguson i USA i august fikk bred dekning i norske medier, er det, med enkelte unntak, blitt forbigått i stillhet at seks personer ble drept under studentdemonstrasjoner i byen Iguala i delstaten Guerrero i Mexico den 26. September, og at deretter 43 studenter forsvant etter å ha blitt bortført av politiet. I etterkant er det funnet en rekke massegraver i området, og vitneutsagn har vært samstemt i at det var politi som bortførte studenter fra bussene de satt i, og deretter overleverte dem til den kriminelle organisasjonen Guerreros Unidos. Selv om DNA til de bortførte studentenes familier ikke matcher DNA til de forkullede likene i massegravene som er testet så langt, så oppdages stadig nye graver og basert på vitneutsagn hevdes det at flere studentene ble brent levende.

Det er vanskelig å bli sjokkert over voldsnyheter fra Mexico. De har tikket jevnlig inn de siste seks årene og hver gang tenker man at nå må det da skje noe, nå må da Mexicanerne ha fått nok. Og hver gang glemmer verden Mexico, mens man i det siste har latt seg forføre av president Enrique Peña Nietos retorikk om at Mexico nå har lagt bak seg den mørke tiden, og er klar for å innta rollen som investeringsmagnet og fremvoksende økonomi. Det bør ikke skje denne gangen. Og det er ikke bare Mexicanerne som har ansvar for å unngå det: også utenlandske aktører har en viktig rolle.

Fragmentering av karteller og delstatskollaps

Det er skrevet mye om det som har skjedd, og her er bare en kort oppsummering: den 26. September dro studenter fra Escuela Normal Rural Raúl Isidro Burgos i Ayotzinapa i delstaten Guerrero, for å demonstrere i den nærmeste byen, Iguala. Dette var en såkalt «Normalista-skole» som ble etablert på 1920 tallet for å utdanne lærere til alfabetisering og sosial endring på landsbygda. De har vært en viktig kanal for sosial mobilitet for fattige mexicanere, men har vært under stort press fordi de har vært sett på som arnested for venstreorienterte sosiale bevegelser, og det er nå bare 13 av 46 slike skoler igjen i Mexico.  De demonstrerende studentene fra Ayotzinapa hadde brukt en lokal buss, noe som har skjedd flere ganger tidligere, og stort sett i fredelige former, men denne gangen åpnet politiet ild og skjøt og drepte tre studenter, to fotballspillere som var sammen med dem, og en tredje person. Dagen etter dro en gruppe studenter til byen for å protestere mot det som var skjedd.  56 av dem ble jaget opp i fjellsiden av politi, 13 kom til rette raskt, men 43 er fremdeles forsvunnet.

I etterkant stakk ordføreren i byen, José Luis Abarca Velasquez og hans kone, som begge har stått i ledtog med organisert kriminalitet, av, og de er nå jaktet på av Interpol og Mexicanske myndigheter.  President Enrique Peña Nieto sendte inn føderale styrker og avvæpnet politiet. Både lederen for Guerreros Unidos, 22 politimenn og flere andre er blitt arrestert.  Likevel er nok ikke dette slutten på Enrique Peña Nietos, eller hele den mexicanske politiske eliten sine problemer.  Det er i alle fall tre årsaker til at denne saken har slått sprekker i Peña Nietos fasade som ikke kommer til å la seg reparere.

Sprekker i Peña Nietos image av det nye Mexico

For det første, så kommer denne hendelsen kort tid etter at to andre skandaler har rystet Mexico.  I juni beviste journalister fra Associated Press at noe som mexicanske myndigheter hadde fremstilt som en skyte-episode med narkokarteller med 22 dødsofre i Tlatlaya, Estado de Mexico, i virkeligheten var kaldblodige drap på unge mennesker utført av hæren. I september kom så presidenten i konflikt med Mexicos Politekniske Universitet over pensum, og det ble hevdet at presidentens nærmeste medarbeidere hadde prøvde å tvinge igjennom pensumsendringer av frykt for at årets markering av den store studentmassakren i Tlalteloco i 1968 skulle bli voldelig. Begge skandalene har fått folk til å stille spørsmålstegn ved Peña Nietos prosjekt.

For det andre, så viser saken med all tydelighet at ikke bare er det tette koblinger mellom organisert kriminalitet og politi i Mexico, i deler av Mexico er delstats- og lokale myndigheter og organisert kriminalitet så infiltrert i hverandre at det er vanskelig å skille. Det hjelper lite da å sende inn føderale styrker – om de er politi, militære eller det nye halvmilitære «gendarmeriet» - i krisesituasjoner. Folk flest har ingen tillit til den staten som er til stede i deres lokalmiljø, og går heller til borgervernsgrupper eller narkokarteller når noe skal ordnes opp i.  

For det tredje så har det faktum at Ayotzinapa studentene tilhørte venstreorienterte sosiale bevegelser fått folk til å stille spørsmål om dette virkelig er et utslag av krigen mot narko, eller om vi ser en ny skitten krig mot sosiale bevegelser, som man også har sett tidligere i Mexico.  Og det er et spørsmål som ikke bare rettes mot presidentens parti, PRI, eller den forrige presidenten sitt parti, PAN. Delstatsmyndighetene i Guerrero som nå også kobles til organisert kriminalitet, kommer fra venstrepartiet PRD, som har vært igjennom flere kriser i det siste. Det som skjer nå avslører at de politiske elitene på tvers av partier er koblet til organiserte kriminelle grupper. Jeg tror man skal være forsiktige med å dra paralleller til tidligere tiders skitne kriger mot sosiale bevegelser. Jeg tror at to forskere fra University of Notre Dame er nærmere sannheten når de forklarer angrepene på studentene med at organisert kriminalitet (med sine kompanjonger innad i staten) opererer best med et passivt og fragmentert sivilt samfunn, som ikke krever rettigheter eller stiller spørsmål ved korrupsjon.  Men det som er tilfelle er at koblingen til kriminelle organisasjoner gjør statlig undertrykkelse enda mer brutal enn den ellers ville ha vært.

Betydningen av utenlandsk press

Nettopp fordi denne aktiviteten lever så mye bedre uten press fra det sivile samfunnet, er det så viktig at presset fortsetter. Men selv om det har vært store demonstrasjoner i Mexico på grunn av Iguala-massakren, så er det få som tør å stikke seg frem som ledere for protestbevegelsene. I dag finnes knapt flere enn noen aktivistiske prester og biskoper i den katolske kirken, deriblant Alejandro Solalinde, og poeten Javier Sicilia. Derfor er det helt nødvendig at støtten også kommer utenfra.

En av de fremste kritikerne mot myndighetenes politikk de siste ukene, Edgardo Buscaglia fra Columbia University, har lagt stort vekt på at for at det mexicanske sivile samfunnet skal lykkes i å legge press, så er det avgjørende at presset kommer parallelt fra utenlandske regjeringer, internasjonale organisasjoner og ikke minst transnasjonale selskaper. Både EU, OAS og utenlandske regjeringer har krevd at de skyldige for Iguala-massakren blir tatt. Men for å gjøre fremskritt i kampen mot organisert kriminalitet i Mexico så kreves langt mer enn at de skyldige tas i enkeltsaker med stor medieoppmerksomhet. Som Buscaglia har vektlagt i en årrekke så fordrer det en bredt anlagt kontroll med korrupsjon, noe som fordrer at Mexico settes under hardt internasjonalt press. Det er noe som blant annet Statoil bør ta inn over seg når man nå står på trappene til å investere i Mexico.

På Universitetet i Oslo skal vi gjøre vårt til å bidra til at de 43 studentene ikke blir glemt.  21. November kommer Edgardo Buscaglia og andre internasjonale eksperter for å diskutere hva organisert kriminalitet har å si for stats- og demokratiutvikling. NorLARnet får låne dem til et åpent seminar den 21. November.  Det blir en anledning for alle som ønsker å lære mer om årsakene og konsekvensene av massakren i Iguala, og hvordan aktører langt borte kan bidra til at noe slikt aldri vil skje igjen.http://www.norlarnet.uio.no/events/events/2014/winning-the.html

Emneord: massakre, Organisert kriminalitet, Mexico, korrupsjon Av Benedicte Bull
Publisert 21. okt. 2014 08:57 - Sist endret 28. apr. 2016 13:11
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere