Tang og tare - den nye norske suksesshistorien?

Er det alger som skal bidra til å gjøre laksenæringen mer bærekraftig?

Bilde: Laminaria pallida, Namibia, by Derek Keats, hentet fra Flickr.

Jeg har tidligere skrevet om soyaforbruket i landbruket i innlegget «Dagros og Soyaimporten», der jeg stiller spørsmålstegn ved hvordan vi fôrer stakkars Dagros. Å peke på problematiske forhold ved matproduksjonen vår er viktig. Derfor synes det er fint at Matlære er en blogg der vi belyser problemer, men også potensielle løsninger på utfordringer knyttet til mat og miljø. Akademia på sitt beste kartlegger problemet og foreslår løsningene.

Nå skal ikke jeg skryte på meg å ha funnet løsningen på ressursproblematikken i landbruket, men forskere ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) kan kanskje gjøre det snart. De har nettopp fått innvilget penger til prosjektet BIOFEED fra Havbruk/BioTek 2021-programmet i Norges forskningsråd. De skal undersøke mulighetene for produksjon av nye bærekraftige proteinrike fôrråvarer fra marine makroalger og trær.

Marine makroalger? Hva er det? Jo, det er algetyper som vokser i havet, eller tang og tare på godt norsk. Til tross for at jorda består av 97 prosent hav, er majoriteten av maten vi spiser fra land. Særlig i vestlige land har vi i stor grad belaget oss på mat produsert på land, som setter stort press på det landarealet vi har tilgjengelig. Derfor mener flere forskere at framtidens matfat i større grad må være havbasert. Da kan vi ikke kun basere oss på et par fiskearter, her må vi åpne opp også for andre arter; som tang og tare.

I Norge har vi syv ganger større sjøareal enn landareal, og utenfor kysten vokser det både brunalger, grønnalger og rødalger som kan spises og dyrkes. Det gjelder brunalger som sukkertare (Laminaria saccharina), butare (Alaria esculenta) og kanskje fingertare (Laminaria digitata). Rødalgen søl (Palmaria palmata - som vikingene spiste mye av) og grønnalgen havsalat (Ulva lactuca).

Vi kan enten velge å spise algene selv eller la de spille en rolle i fôret til andre dyr, som laks. Forskerene på NMBU skal se på hvordan man kan kombinere bruk av makroalger og trebiomasse, for å lage fôr til laksenæringen. I dag er laksenæringen storforbruker av soyabasert kraftfôr. På lang sikt er ikke dette bærekraftig og det er kanskje her tang og tare kan spille en rolle i framtiden. Alger vokser fort, og får vi på plass en solid algeproduksjon kan dette virkelige bli en næring for framtiden. Også skog har vi mye av, og riktig forvaltet vil dette være en ressurs som ikke forsvinner.

 

Kilder:

 

 

Emneord: Tang, tare, fôr, laks, havbruk Av Siri Karlsen Bellika
Publisert 30. nov. 2015 12:00 - Sist endret 3. des. 2015 15:03
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere