Å spise for planeten

Den moderne matindustrien har som kjent mange og ødeleggende virkninger på miljøet. Industriell produksjon og transport av mat verden rundt slipper ut klimagasser og bidrar dermed til global oppvarming, i tillegg til å uttømme ressurser og skade lokale økosystemer.

Helt siden begynnelsen av det industrielle jordbruket har noen kjempet for mer naturlige produksjonsmetoder; dess mer matindustrien har blitt industrialisert, dess mer motstand skapes i samfunnet. Alternative matsystemer som fokuserer på økologisk, lokal, sesongbasert og vegetarisk mat vokser seg stadig større og det samme gjør individets rolle i denne motstanden. Så selv om mange ikke bryr seg, eller er klar over, matindustriens ødeleggelser er det noen som har lyst til å prøve å utgjøre en forskjell. Men hvem er det som blir bærekraftige forbrukere? Hva slags bakgrunner kommer de fra og hvordan begynte de med bærekraftig matforbruk? Og ikke minst hvorfor? Hva motiverer dem til å kjøpe inn mat de anser som bærekraftige istedenfor industrielle og masseproduserte matvarer? Hvordan påvirker sosiale og kulturelle faktorer deres valg? Disse spørsmålene hadde jeg lyst til å finne svar på, derfor skrev jeg likeså godt en masteroppgave om det. Kortversjonen av svarene jeg fant kommer her.

Gjennom dybdeintervjuer utført i storbyen London fant jeg ut at mange av disse forbrukerne ble interessert i bærekraftig mat gjennom en kjærlighet for mat generelt, som startet i barndommen. Mange hadde foreldre eller besteforeldre som hadde lært dem om naturlig, selvdyrket og hjemmelaget mat, og familiemåltidet var viktig i oppveksten. En annen likhet i deres bakgrunn var at mange hadde reist rundt i verden og/eller bodd over lengre perioder i andre land. Dermed opplevde de nye og spennende smaker som økte deres interesse for mat og matlaging ytterligere. De lærte også hvordan mer bærekraftige matsystemer fungerte, slik som i Italia, der sesongbasert, hjemmelaget mat er normen og personlige relasjoner mellom produsent/kjøpmann og kunder er vanligere enn i Nord-Europa (spesielt Storbritannia) der de store supermarkedene regjerer. På grunn av interessen for mat begynte mine informanter å oppdage og undersøke de ødeleggende konsekvensene av matindustrien gjennom å lese bøker og se dokumentarer som ‘avslørte’ sannheten om industrien. Som følge av dette endret de matforbruket sitt og begynte å kjøpe og spise mindre kjøtt, og mer økologisk, lokal og sesongbasert mat.

Motivasjonen for å spise bærekraftig var mange: blant annet smak, dyrevelferd, matsikkerhet, helse og miljø. De to sistnevnte var de klart viktigste motivasjonene, noe flere kvantitative studier også har funnet i sine undersøkelser. Noe slike generaliserende spørreundersøkelser ikke kan oppdage, derimot, er at disse motivasjonene er tett knyttet til hverandre. Planetens helse kan ikke skilles fra menneskers helse, noe mine informanter uttrykte opptil flere ganger. Dermed påstår jeg at miljø var den viktigste motivasjonen, men den var tett knyttet til de andre motivasjonene. Jeg fant også ut at det finnes hovedsakelig tre «behov» bærekraftige forbrukere har, nemlig kontrollbehov, sosialt integrasjonsbehov og autensitetsbehov. Dette vil si at de kjøper og spiser bærekraftig mat for å ha mer kontroll, eller følelsen av kontroll, over hvor maten deres har kommet fra og hva den inneholder, noe de ikke har når de kjøper masseprodusert mat i supermarkeder. De kjøper derfor mat rett fra bonden som også bidrar til å stryke lokale relasjoner. Ønsket om å føle seg som en del av en gruppe som deler ens egne holdninger og verdier, sosialt integrasjonsbehov, var en drivkraft for å være medlem av bærekraftige organisasjoner og andre liknende initiativ. Nostalgi og autensitet var viktige verdier som styrte matforbruket, og som var en del av ønsket om å leve enklere liv, føle seg mer knyttet til landskapet og spise på mer naturlige og tradisjonelle måter. Man kan dermed si at bærekraftig matforbruk er en reaksjon mot matindustrien spesielt og moderne forbrukskultur generelt.

Individuelle motiv og behov kan imidlertid ikke alene forklare bærekraftig matforbruk. Når man ser på bærekraftig matforbruk i hverdagslivet er det tydelig at sosiale og kulturelle faktorer påvirker disse praksisene. Ved å bruke sosial praksisteori oppdaget jeg at daglige vaner og rutiner, sosiale relasjoner og den materielle verden påvirket mine informanters faktiske matforbruk. Det gjorde også pragmatiske faktorer som tilgjengelighet og pris. Ved å bruke Pierre Bourdieus konsept habitus, som kort fortalt er både sosiale og individuelle disposisjoner til å tenke og oppføre seg på visse måter, ble mitt forskningsspørsmål om hvorfor visse mennesker blir bærekraftige forbrukere, belyst. Fordi mine informanter vokste opp i miljø der de lærte verdien av god mat og matlagingsferdigheter, tenkte de på måter som ledet dem mot bærekraftig matforbruk senere livet. Denne disposisjonen i tillegg til posisjonen i middelklassen og muligheten for høyere utdanning, førte til at de tilegnet seg kunnskap om produksjonsmetodene i det industrielle matsystemet og hvordan dette påvirker samfunn og miljø. Denne kunnskapen kan kalles kulturell kapital, en del av habitusen, som har blitt skapt av, og skaper, den klassen en kommer fra. Dermed formes et individs forbruksmønster av det sosiale miljøet du vokser opp i og den materielle og sosiale konteksten du befinner deg i gjennom livet.

Det å være bærekraftig matforbruker er ikke alltid lett, og det dukket i løpet av alle intervjuene mine opp problemer og dilemmaer som informantene slet med når de stod i matbutikken. Skal man velge det konvensjonelle eplet som er dyrket lokalt, eller det økologiske som er fraktet fra andre siden av verden, og dermed bidrar til CO2-utslipp? Er det økologiske eplet produsert på en såkalt ‘industriell’-økologisk måte? Hva med å kjøpe eplet fra land som trenger pengene? Slike spørsmål er noe bærekraftige forbrukere spør seg nesten hver gang de er i butikken, og noe Karen skrev om i det første innlegget i matlære, «Hvordan spise riktig?». Så klart ville de helst ha kjøpt lokale og økologiske varer i sesong hver gang, eller dyrket maten selv, men det er hverdagslige hindringer som gjør dette vanskelig, som de nevnt over. Det ble klart gjennom mitt arbeid med oppgaven at mye fortsatt må gjøres i samfunnet for at det skal bli lettere å være bærekraftig forbruker og ‘spise for planeten’. 

Ble du nysgjerrig og vil vite mer? Da kan du gå inn på duo.uio.no og laste ned masteren min når den blir tilgjengelig der.

Bilde: Mitt eget fra South Kensington farmers' market

Emneord: miljø, mat, forbruk, økologisk, matforbruk, Bærekraftighet Av Marte Eriksen Giæver
Publisert 23. juni 2014 16:31 - Sist endret 29. okt. 2015 15:34

Kjøtt eller ørken

Hei.
Har du sett denne.
http://www.ted.com/talks/allan_savory_how_to_green_the_world_s_deserts_a...

Skrevet av: Anonym

anonym@webid.uio.no - 8. juli 2014 18:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere