Er kjøttets rolle i endring?

«Kjøtt? Nei takk!», lød hovedoppslaget på forsiden av Aftenposten den 16. februar. Er kjøttets rolle i endring, eller er vegetartrenden kun et blaff?

(Photo: Inkwina, Wikimedia Commons)

De siste ukene har flere nyhetskanaler satt søkelyset på en økende interesse for vegetarmat, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom rekordhøye lesertall på vegetarblogger, økt pågang hos Vegetarforeningen og nyvunnet interesse for tiltak som «Kjøttfri Mandag».

Til tross for den store vegetarinteressen påpekes det likevel at vi ser liten nedgang i salget av kjøtt. Kjøttet har fortsatt en selvsagt rolle ved de fleste norske middagsbord, og de seneste studiene på antall faktiske vegetarianere tyder på at de av oss som oppgir at vi har kuttet ut kjøttet helt ikke utgjør mer enn 1-4%. Så hva kan egentlig den tilsynelatende økte vegetarinteressen fortelle oss om holdningene våre til kjøtt? Er kjøttets rolle i endring, eller er vegetartrenden kun et blaff?

Ulmende kjøtt-ubehag

Da jeg begynte på min masteroppgave om framstillingen av vegetarisme i media fra 90-tallet og til i dag, var det nettopp den økte offentlige interessen for temaet som trigget nysgjerrigheten min. Ved å studere avisartikler fra Aftenposten, VG, Klassekampen og Nationen har jeg sett at interessen for vegetarisme i avisene spesielt fikk fart på seg rundt 2000-tallet. I denne perioden oppsto også den dominerende diskursen om vegetarisme vi finner i avisene i dag, en diskurs som kretser rundt temaer som bærekraftighet, klimavennlighet og forbrukeransvar. I denne diskursen har kjøttet først og fremst negative konnotasjoner. Det er noe vi egentlig helst ikke burde spise.

Bare i løpet av de siste 15 årene har det skjedd store endringer i hvordan det snakkes om kjøtt i avisene. Det er ikke lenger bare dyrevernere i NOAH og Norsk Vegetarforening som synes kjøttforbruk er problematisk, slik det var på 90-tallet. Nå ligger følelsen av at man kanskje burde redusere inntaket av biff og bacon og ulmer hos stadig fler. Journalister og matskribenter, som Yngve Ekern, Hege Ulstein og til og med vegetarskeptiker Joachim Lund, uttrykker tydelig bekymring for dagens høye inntak av kjøtt. Et talende eksempel er når til og med Jan Vardøen, mannen bak boka Tøff mat – pølser og øl, åpenhjertig skriver at han synes det er ubehagelig å tenke på alle dyrene han har spist.

Kjøtt er makt

Tradisjonelt sett kan man si at kjøttet har hatt en ganske så u-utfordret rolle på toppen av det norske mathierarkiet. Dette er ikke ulikt andre vestlige land. I følge den britiske antropologen Nick Fiddes kan dets viktige rolle i vestlig matkultur forklares ved at kjøttet er et sterkt kulturelt symbol for oss, som i stor grad representerer hvordan vi mennesker ser på oss selv og vår posisjon i forhold til resten av naturen. Kjøttspising har på mange måter hatt en nøkkelrolle i vår selvforståelse. I det moderne menneskets historie trekkes spesielt oppfinnelsen av jakt, og dernest jordbruket frem, hvor systematisk underleggelse av dyrene, blant annet for å bruke dem til kjøtt, står sentralt.

Med utgangspunkt i sine egne kvalitative studier viser Fiddes at kjøttet står som et symbol på de ideer og praksiser som gjerne forbindes med moderniteten. Et kjernepunkt er en sterk tro på menneskelig suverenitet, og en framskrittstro målt i materiell vekst og omdannelse av naturressurser til varer og goder. Innenfor denne tankegangen ses naturen og dyrene i hovedsak på som en ressurs som vi mennesker har som formål å utnytte på best mulig måte. Såkalte macho-verdier som dominans og maktutøvelse står i høysetet.

Et utdatert ideal?

Men, hevder Fiddes, denne måten å tenke på forholdet mellom oss mennesker og naturen på blir nå utfordret. De mange katastrofale konsekvensene av det moderne prosjektet, med klimakrisen som det ytterste eksempelet, har fått mange til å kjenne et ubehag ved måten vi hensynsløst overforbruker andre arter. Flere og flere ser dagens intensive kjøttproduksjon og forbruk som uttrykk for et av de største problemene verden nå står overfor. Nemlig at modernitetens ideal om menneskelig dominans og kontroll over resten av naturen har gått fullstendig over styr.

At mange nå viser interesse for kjøttfrie dager og vegetarisme tyder på at mange nordmenn har et stadig mer ambivalent forhold til kjøtt. Skal vi tro Fiddes, er denne utviklingen ikke bare et tegn på at stadig flere bryr seg om dyrevelferd og miljø, men også et uttrykk for at stadig flere tenker annerledes om hva det vil og bør si å være menneske.

Ifølge Nick Fiddes er intensiv kjøttproduksjon er en av årsakene til vårt ambivalente forhold til kjøtt. (Foto: Artem Merzlenko, Colourbox.com)

Kilder

  • Fiddes, Nick. 1991. Meat, a natural symbol. London: Routledge.

  • Helsedirektoratet. 2015. «Utviklingen i norsk kosthold» Oslo: Helsedirektoratet

  • Berg, Lisbet. 2005. Tillitens triangler: Om forbrukertillit og matsikkerhet. SIFO Fagrapport 1. Oslo: SIFO

  • Lavik, Randi. 2008. «10 år – endring og stabilitet i forbruk og holdninger til kjøtt. 1997-2007». SIFO Oppdragsrapport, nr. 2. Oslo: SIFO

  • Vardøen, Jan. 2011. “Ingen angrende synder”. Aftenposten, publisert 03.04.2011.

 

Av Linn Elise Jakhelln
Publisert 3. mars 2016 12:06 - Sist endret 16. mars 2016 14:42
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere