På grønn diett fra Edens hage

Vegetarmat blir stadig mer trendy. Men hvor ny er egentlig denne trenden?

Sunnhetsbladet forside, nr 9, årgang 61 (1941)

Norske nettaviser poster vegetaroppskrifter som aldri før. Dette er en trend mange av oss som er opptatt av både miljø- og dyrevern jubler over! Men visste du at det å skrive begeistret om linseburgere og hjemmelaget nøttesmør slett ikke er noe nytt i Norge? Norges første helsemagasin, Sunnhetsbladet, har nemlig vært helt vegetarisk allerede fra starten i 1881.

Kjørvelsuppe og gulrotpudding

Det var i det pågående arbeidet med min masteroppgave om nettopp endringer i holdningene til vegetarmat i Norge, at jeg kom over adventistene. Det kristne trossamfunnet som ble dannet i USA i 1863 har nemlig blitt utpekt for å ha æren for å ha bragt vegetarismen (som en bevisst, selvvalgt livsstil, vel og merke) til Skandinavia. Adventistene står også bak Norges første helsemagasin, Sunnhetsbladet. Et besøk i Nasjonalbibliotekets arkiver viste at bladet har promotert en vegetarisk livsstil helt fra starten. Allerede i mars 1901 trykket de for eksempel en tekst som omtalte de store mengdene med ressurser som går med til å produsere kjøtt kontra grønnsaker.

Fra og med 1930-tallet har Sunnhetsbladet hatt mer eller mindre faste innslag av kjøttfrie oppskrifter. I én utgave fra 1931 kan man for eksempel lære hvordan man lager alt fra «vegetarisk kylling» til linsebiff, kjørvelsuppe og gulrotpudding. Min oppdagelse av Sunnhetsbladet og de tidlige adventistene, som virkelig må sies å ha vært forut for sin tid, gjorde meg nysgjerrig. Så jeg tok kontakt med ansvarlig redaktør Per De Lange og stilte ham noen spørsmål.

Den sunne «Eden-dietten»

- Hva er årsaken til at vegetarisme er så utbredt blant adventister?

En av Adventistenes grunnleggere, Ellen G White, opplevde at Gud talte til henne om å følge en «Eden-diett». Man hentet med andre ord en del argumenter fra Bibelen med «Eden-dietten» og «Daniel-dietten», og dyrkingsmetoder anbefalt i Mosebøkene. Ivaretagelse av egen helse var hovedargumentet. Adventistene startet samtidig en kjede av helseinstitusjoner i form av sanatorier og sykehus. Etter hvert kom også hensynet til dyrene med. Mye av dette finner man i en bok hun skrev, som har fått navnet «Helse og Livsglede» på norsk.

- Folk som er skeptiske til vegetarmat i dag bruker ofte tilgjengelighet som et argument mot det å spise mer vegetarisk. Hvor tilgjengelig var vegetariske varer som linser, nøtter etc. på tidlig 1900-tall?

Dette var absolutt en utfordring, selv om bønner, erter og linser var vanlig fattigmannskost også i Europa og i USA. Kjøttsubstitutter ble en stor sak, særlig i USA med TVP, gluten og soyaprodukter. Her i landet var det helst kjøttpudding og kjøttkake som ble vegetarisert, ved at man byttet ut kjøttfarsen med ulike farser fra rotfrukter, helkorn og hasselnøtter alene eller i ulike kombinasjoner. Slike ting var jo lett tilgjengelige.

Får støtte i forskning

- Vet dere noe om hvordan Adventistenes vegetarisme ble sett på utenfor trossamfunnet?

Valget om å spise vegetarisk ble absolutt sett på som sært. Omslaget kom etter andre verdenskrig med Adventisthelsestudiene – i USA, Australia, New Zealand, Holland, Japan, Polen, Norge og andre steder, som viste at Adventistene med sin livsstil levde lenger og bedre enn andre.

 - Er de fleste adventister i dag vegetarianere?

Nei, vegetarianerne i Adventistsamfunnet har aldri utgjort flertallet. Noen spiser også fisk, mens andre også spiser kjøtt. Imidlertid benytter kjøtt- og fiskespisende adventister også relativt mye frukt og grønt. Dette har vært til stor nytte i følge epidemiologiske studier på adventistene. Man har da også funnet at helsefordelen øker med et økende inntak av frukt og grønt og synker med et økende inntak av kjøtt.

- Opplever dere, som jo må sies å være norske vegetarpionerer, at folk flest sine holdninger til vegetarisme har endret seg over tid? I så fall, hvordan?

Med alle Adventiststudiene og andre liknende studier er jo budskapet blitt relativt entydig med at vi trenger mer frukt og grønt i Vestens dietter. Studier som bekrefter dette er for eksempel Ancel Keys` syvlandsstudie og Timothy Keys vegetarstudie i England. Moderne epidemiologisk forskning, miljø- og klimaforskningen, økologisk forskning, dyrevelferdsforskning og relaterte støttegrupper har gitt adventistene og andre som har fremmet vegetarsaken gleden av ofte å høre at de hadde rett.

Mat som er bra for både oss og kloden

Det var altså den vegetariske dietten i Edens hage som motiverte de tidlige adventistene til å velge bort kjøttet. At vegetarmat i tillegg ble ansett som bra for helsen har også vært en viktig driver. At kostholdet som ble promotert i Norges første helsemagasin også skulle vise seg å være det beste for miljøet og for en bedre global matfordeling må kunne sies å være et svært så hyggelig sammentreff. Uten å være klar over det selv ble de tidlige adventistene rett og slett norske miljøpionerer.

 

Sunnhetsbladet, nr 9, årgang 61, 1941
Meny med vegetarisk festmat fra Sunnhetsbladet, nr 10, årgang 61 (1941)

 

 

 

 

 

Emneord: vegetarmat, Mat, matmote, kjøttforbruk Av Linn Elise Jakhelln
Publisert 5. nov. 2015 10:11 - Sist endret 5. nov. 2015 10:19
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere