Mat og miljø i Malawi

Hva er gode ingredienser til et sunt og næringsrikt kosthold: Grønnsaker, frukt, korn, fisk og kjøtt... eller sukker med tilsatt A-vitamin?

Langs veien får man kjøpt papaya og mango. Foto: Karen Syse

I forbindelse med et samarbeid mellom Senter for Utvikling og Miljø, UiO og Chancellor College, University of Malawi, befant jeg meg i selskap av gode kollegaer på landsbygda utenfor Zomba i vakre Malawi. Malawi grenser til Zambia i nordvest, Tanzania i nordøst, og Mozambique på andre siden av den digre innsjøen Lake Malawi. Vi er i menneskehetens vugge, The Great Rift of East Africa, det er her arkeologene og paleontologen har funnet de eldste sporene etter oss mennesker.

Landbruk og avskoging

Vi snakker om et av de minste landene i Afrika, og et av de fattigste landene i verden. Malawi er også et av de minst utviklede landene i verden, og jordbruket, som er den viktigste næringen, drives med redskap som her til lands pryder veggene i landbruksavdelingen på Norsk Folkemuseum. Hakke og spade. Det er kvinnene som hakker og spar. Mennene er også aktive innen primærnæring. Jeg så gedigne trær bli felt med tomanns tømmersag og svans – en gammel skogbrukshistoriker kunne bli rent nostalgisk. At ikke skogen alltid avvirkes med motorisert redskap er kanskje greit, tatt i betrakting av avskogingsproblematikken: mellom 1990 og 2005 forsvant 500.000 hektar skog, og trefellingen fortsetter uten at jeg har klart å finne konkret tall for å beskrive elendigheten. Hele 90 prosent av befolkningen benytter ved eller trekull til matlaging, og hver families ildsted bruker omtrent tre vedbører á 30 kilo i uken. Sekker med ved og trekull (skjønt trekull er egentlig ulovlig å produsere og selge) står til salgs langs veikantene – og vedfyringen er et stort problem for både miljø og for helse.

Ved siden av å undervise, skulle min kollega Sidsel Roalkvam og jeg gjøre intervjuer for å lære mer om ernæring og kosttillegg for barn. Dette gjorde kanskje at blikket var særlig skjerpet da vi gikk innom markeder og matbutikker – hva slags mat kunne de som har kjøpekraft faktisk kjøpe i dette landet? Hva spiste folk?

Hovedavlingen består av mais (som ble innført som landbruksvekst av FN på 50-tallet), men det dyrkes også litt ris, sorghum, hirse og hvete. Avlingene har vært dårlige på grunn av lite nedbør i 2015, og i følge FAO er kornprisene rekordhøye i skrivende stund, noe som vil få store konsekvenser for de aller fattigste i landet, og hvordan de møter problemer rundt underernæring.

Redusert fiske

Lake Malawi, som tidligere var en viktig kilde til fisk, har for det første blitt overfisket og er dessuten blitt delvis fylt med silt. Dette er delvis knyttet til avskogingen, for når trærne som holder på jorda felles, renner siltjorda ned i elver og vassdrag og ender i innsjøen. Dette, og overfiske, går kraftig ut over fiskebestanden. På 70-tallet spiste folk i gjennomsnitt 14 kilo fisk fra Lake Malawi – i dag er dette tallet krympet til 4 kilo.

Lake Malawi. Foro: Karen Syse

Vitamin A-mangel

I dagligvarebutikkene var det sett med vestlige øyne dårlig utvalg, men visse varer lyste mot oss: Melkepulver og sukker. Hvorfor akkurat melkepulver? Som kjent er det ikke stuerent å reklamere for morsmelkserstatning hverken i det globale nord eller sør, og som kjent er store aktører innen melkepulverproduksjon og sukker flinke til å tøye grensene for hva som er akseptabel markedsføring, og kartongene med pulvermelk for litt større barn lyste mot oss i matbutikken. WHO anbefaler kvinner å fullamme barna frem til de er 6 måneder, og introdusere annen kost etter dette. Ammingen er særlig viktig for immunsystemet, men gir dessuten barnet en god start med de mikronæringsstoffene de trenger. Problemene oppstår i det ammingen tar slutt og et mangelfullt ensidig kosthold tar til. Særlig er vitamin A-mangel et stort problem for de fattigste. Vitamin A får vi i oss gjennom en rekke mattyper, og gode kilder er kjøtt og innmat, men også grønnsaker som søtpotet og gulrot og spinat er rike på vitamin A. Av grønnsakene er søtpoteten den aller beste kilden, skjønt for å få i seg like mye vitamin A gjennom søtpotet som gjennom lever må man spise fire ganger så mye av det.

Nespray melkepulver. Foto: Karen Syse

Det bugner av lokal mat, men hvem har kjøpekraft?

Listen over grønnsaker med vitamin A og andre viktige næringsstoffer i seg er lang, og gjennom hele den Malawiske vekstsesongen finnes det mat som dekker kroppens behov for dem som kan betale for den. Matmarkedene i Malawi ser idylliske ut for en utenforstående med kjøpekraft og uten kjennskap til de innfløkte problemene. De bugner av lokal mat som endrer seg i takt med sesongen. Man dyrker ananas, guava, mango, papaya, mandariner, sitroner, agurk, auberginer, gulrøtter, grønn paprika og kål, men de viktigste avlingene er mais, bønner og ris. Da vi var der i begynnelsen av desember var det først og fremst, papaya, tomater, søtpoteter, vanlige poteter og kålvekster å finne. Dessverre er grønnsaker og frukt vanskelig å frakte over lange avstander i varmen, og alle har ikke kjøpekraft. WHO skriver på sine nettsider at det å initiere og stimulere folk til dyrke grønnsaker og frukt i små og store hager på alle måter vil bidra til å dekke næringsbehov og matsikkerhet, og vil dessuten gi et mer allsidig kosthold. Men WHO promoterer i samarbeid med Unicef og andre store internasjonale NGOer dessuten en quick-fix på problemet med vitaminmangel: Å tilsette vitamin A i annen mat.

Sukker tilsatt Vitamin A

Dette høres kanskje greit ut helt til man blir oppmerksom på at annen mat i denne sammenheng er sukker. For i 2015 anbefalte WHO at man burde begrense sukkerkonsumet, og at maks 5 prosent av en persons daglige kaloriinntak bør stamme fra sukker. Tannråte, overvekt, kort sagt, tomme kalorier er den ene siden av saken, og en gigantisk sukkerindustri med mer makt enn man kunne ønske er den andre siden av saken. Mens Jamie Oliver går til sukkerkrig i Storbritannia, leger verden over diskuterer at det å innføre sukkerskatt kunne vært en god ting – ja så driver man brannslukking i Sør ved å tilsette vitaminer til sukker. Lurer på når Coca-Cola kommer på banen her – dette er jo virkelig et marked de kan boltre seg i.

Paradokset er at mens folk hugger ned skog, dyrker handelsvarer som tobakk og sukker og så tilsetter vitamin A i dette sukkeret for å bøte på vitaminmangelen, fører tapet av skog faktisk til dårligere dyrkingsforhold for de vekstene som kan gi befolkningen vitamin A – uten å måtte kjøpe sukker med tilsatte A-vitaminer. Et forskningsprosjekt innen global helse i Malawi viser at netto tap av skogdekke over tid fører til redusert mangfold innen folks kosthold (1), fordi skogen både er en kilde til og parasoll for ulike frukter og grønnsaker. Nok en gang får vi bekreftet at vern av naturlige økosystemer spiller en viktig rolle – også i ernæringspolitikk.

Reklame fra Tiyende, Malawi Air infligth magazine 1/2014. Foto: Anthony Ngororano.

 

Kilder:

  1. Johnson, Kiersten B, Anila Jacob, and Molly E Brown. 2013. "Forest cover associated with improved child health and nutrition: evidence from the Malawi Demographic and Health Survey and satellite data."  Global Health: Science and Practice 1 (2):237-248. doi: 10.9745/ghsp-d-13-00055.
  2. http://www.who.int/nutrition/topics/vad/en/
  3. http://www.fao.org/forestry/country/32185/en/mwi/
  4. http://www.fao.org/giews/countrybrief/country.jsp?code=MWI
  5. http://www.rippleafrica.org/environment-projects-in-malawi-africa/deforestation-in-africa
  6. http://www.aljazeera.com/news/africa/2014/09/malawi-forests-going-up-smoke-from-tobacco-201491015724718893.html
Emneord: Malawi, Ernæring, Mat, matproduksjon, ernæringspolitikk, miljø Av Karen Victoria Lykke Syse
Publisert 3. feb. 2016 13:09 - Sist endret 5. feb. 2016 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere