Hvordan spise riktig?

Ved siden av kontorene våre på Senter for Utvikling og Miljø er det en Kiwi-butikk som naturligvis frekventeres ofte. Man handler jo mat der det er enkelt og greit, og en butikk som er mindre enn 50 meter fra arbeidsplassen er lett å ty til både for å handle lunsj og for å ta med seg middag hjem. Når jeg går inn i denne butikken, blir jeg overveldet av dilemmaer. Jeg går forbi hyllene med kjeks – fulle av palmeolje og fristelser jeg og hoftene mine kan klare seg uten. Over til kjøtt- og ost og fiskeveggen – her ligger vakuumpakket kjøtt fra Gilde og First Price. Svin….mon tro hvordan disse grisene hadde det på samlebåndet før de ble til småstrimlet svinekjøtt og baconstriper sprøytet med røyksmak? Da er kanskje oksekjøttet bedre, disse dyrene går jo ute og beiter. Er det en eller to måneder utebeite de har krav på tro? Og hva med metangassen drøvdyggerne forurenser med? Sønnen min liker best kjøttpålegg. Det er nitritt i alt sammen. Nitritt. Er dette bra? I frysedisken på høyre hånd ligger det stabler med frossen mat fra Findus. Det var dette med hest, da. Jeg har ikke noe i mot å spise hest men jeg vil jo gjerne vite hva jeg spiser.
Tilbake til fisk. Laksen ligger der og er full av omega som er supersunt. Det kan jeg ha til middag! Men…. laksen er foret opp på tørkede pellets som kanskje er laget av fisk fanget utenfor Afrika, altså fiskeprotein laget på bekostning av artsmangfold og menneskeskjebner i et land langt borte. Hvilket minner meg om kjøttet! Kraftforet dyrene spiser er kanskje laget av soyaprotein som er dyrket der det skulle vært både regnskog og mennesker! Det hele blir mer og mer umulig. Jeg går over til eggene. Utsolgt for økologiske i dag dessverre. De jeg kan plukke med meg er frittgående, hvilket betyr at de bor tett som sild i tønne og er frie til å tråkke på hverandre, hakke på hverandre og gjøre andre ting som stressede individer gjør. Sånn sett er det kanskje like greit å kjøpe egg fra burhøns? I buret er det i alle fall mindre sykdom og faktisk kanskje bedre dyrevelferd. Over i grønnsaksdisken lurer jeg på om det er nødvendig med all denne plasten rundt grønnsakene. Bellona sier dette er helt fint for da økes holdbarheten og det kastes dermed mindre mat, men når den går ut på dato og så må kastes, sorterer butikkmedarbeiderne den i grønne og blå poser eller blir det til et digert ikke-komposterbart søppelberg? Jeg frykter det siste. I grønnsaksdisken lurer jeg også på hvor stort det økologiske fotavtrykket til sukkererter dyrket i Kenya eller Guatemala er, og jeg lurer på om dette er u-hjelp jeg bør støtte eller airmiles som kunne vært unngått. Lokal mat er jo bra? Men hva er egentlig lokalt? Er en fennikel dyrket i Holland lokal? Det er jo lengre til Lofoten og skreien enn det er til fennikeldyrkerne i Holland, og når det er tid for skrei er jo dette nesten noe av det fineste, norskeste og reneste vi kan spise? Eller er det ikke det? I det hele tatt blir vi som forbrukere møtt av dilemmaer knyttet til det å spise hver eneste gang vi går i butikken.
Dette lærte jeg ingenting om i heimkunnskapstimene. Denne bloggen skal være et forum for diskusjon om nettopp disse dilemmaene. Hvordan kan vi egentlig spise riktig?
 
 
Emneord: dyrevelferd, lokalmat, miljø, forbruker Av Karen Victoria Lykke Syse
Publisert 21. mars 2013 10:05 - Sist endret 16. juli 2015 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere

illustrasjon

Matlære

En blogg om mat, miljø, etikk og politikk. Her legger vi ut våre egne og andres tanker og tekster om hvordan mat lages, distribueres, selges og konsumeres.

Også prøver vi å forstå hvorfor det er så vanskelig å spise riktig i dagens samfunn.