Bedriten kaffe

SUMs forskningsleder Desmond McNeill kom  nylig hjem fra Indonesia med nye eksotiske fortellinger for en nordboer som ikke er like bereist som ham. Vi snakket om hvordan det gikk med matforskningen på SUM og nye trender innen spising og drikking da han spurte om jeg hadde hørt om Civet-coffee?

Jeg trodde først han refererte til en ekslusiv kaffetype jeg hadde en vag anelse om at fantes men ikke visste noe om. Da han forklarte nærmere hva dette var forsto jeg at dette var noe helt spesielt som jeg gjerne vil dele med bloggens lesere. De av dere som lenge har kjent til denne kaffen må ha meg unnskyldt for å skrive om gårsdagens nyheter. Civet-kaffe er nemlig den dyreste og mest eksklusive kaffen man kan oppdrive, og i følge ryktene vet man ikke hva virkelig god kaffe er før man har smakt den (til rundt 4500 kroner pr kilo). Jeg tok en slurk av den sure fair-trade kaffen vi har på SUMs trakter og ville høre mer.

En Palmesivett – eller toddykatt (Paradoxurus hermaphroditus) tilhører snikkatt-familien og lever i Indonesias jungel. I nattens mulm og mørke forsyner den seg av de beste kjøttfulle bærene på kaffeplanten. I kattens mage gjærer disse bærene, og mens bærene vandrer gjennom kattens fordøyelsessystem, angripes bønnene av kattens magesyre og fordøyelsesbakterier. Proteolytiske enzymer siger inn i kaffebønnene og fjerner visstnok en del bitterstoffer.  Når bønnene – sammen med det andre som har stått på toddykattens spisekart  - når endetarmen og etter et par trykk blir til toddykattelort, har råstoffet til verdens mest bedritne kaffekopp oppstått. Kattelorten samles inn, kaffebønnene presses ut for annen gang, finsorteres, brennes, og det hele selges til kaffe-feinschmeckere verden over.

Denne prosessen har ikke jeg noen problemer med – dette er jo gjenbruk av beste sort. I sulteforingstidens gamle Norge matet vi kyrne med både fiskeslo og hestemøkk for at de skulle klare seg gjennom vårknipa, og at det kanskje kan bli god kaffe av kattemøkk er et av verdens små undere som bekrefter folks oppfinnsomhet og evne til ressursutnyttelse. Vanskene kommer når etterspørselen etter nok et conspicuous-consumption produkt blir større enn tilbudet, og folks oppfinnsomhet søker å bøte på dette. Løsningen har vært å fange ville toddykatter, bure dem inne som pelsdyr eller burhøns, tvangsfôre dem kaffebær, og dermed lage toddykattlort-kaffefabrikker. Både PETA og andre organisasjoner med dyrevelferd i fokus har ropt varsko, men barristaene med det rette kundegrunnlaget fortsetter å brygge kaffe på dritten. Velbekomme!

 

http://action.petaasiapacific.com/ea-action/action?ea.client.id=110&ea.campaign.id=22769

http://www.washingtonpost.com/blogs/all-we-can-eat/post/this-sumatran-civet-coffee-is-crareally-terrible/2012/01/02/gIQArzolaP_blog.html

http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2008/apr/11/foodanddrink.consumeraffairs

http://www.theguardian.com/lifeandstyle/2008/apr/11/foodanddrink.consumeraffairs

http://jakartaglobe.beritasatu.com/archive/excreted-by-imprisoned-civets-kopi-luwak-no-longer-a-personal-favorite/

 

Bilder fra wikimedia Commons:

     

By TigrouMeow (Own work) [CC-BY-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by/3.0)], via Wikimedia Commons By Gunawan Kartapranata (Own work) [CC-BY-SA-3.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], via Wikimedia Commons By surtr (Flickr: luwak (civet cat)) [CC-BY-SA-2.0 (http://creativecommons.org/licenses/by-sa/2.0)], via Wikimedia Commons

Emneord: kaffe, industriell produksjon, dyrevelferd Av Karen Victoria Lykke Syse
Publisert 19. nov. 2013 09:36 - Sist endret 19. nov. 2015 09:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere